Antonio Quarracino
|
---|
Født
| 8. aug.
1923
[1]
Pollica
|
---|
Død
| 28. feb.
1998
[1]
(74 ar)
Buenos Aires
|
---|
Beskjeftigelse
| Teolog
, katolsk prest (1945–), katolsk biskop (1962–)
|
---|
Embete
| - Kardinal
(1991–)
- biskop (1990–)
- biskop (1962–)
- biskop (1968–)
- Archbishop of Buenos Aires (1990–1998)
- Roman Catholic Archbishop of La Plata (Argentina) (1985–)
|
---|
Nasjonalitet
| Argentina
|
---|
Gravlagt
| Catedral Metropolitana de Buenos Aires
|
---|
Utmerkelser
| Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
|
Vapenskjold
|
|
|
Antonio Quarracino
(italiensk-argentiner, født
8. august
1923
i
Pollica
i bispedømmet
Vallo della Lucania
i
Italia
, død
28. november
1998
i
Buenos Aires
) var en av
Den katolske kirkes
kardinaler
, og var
erkebiskop
av Buenos Aires
1990
–
1998
.
Han ble kreert til kardinal av pave
Johannes Paul II
i
1991
.
Antonio Quarracino vokste opp i Argentina som barn av italienske emigranter fra han var fem ar gammel. Etter skolen studerte han katolsk teologi og filosofi ved seminaret i
La Plata
.
Han mottok prestevielsens sakrament for
Mercedes
bispedømme 22. desember 1945 i
Lujan
.
Fra 1945 til 1962 underviste han ved seminaret til bispedømmet Mercedes. I tillegg tok han pa seg forskjellige oppgaver i bispedømmeadministrasjonen og ivaretok de katolske ungdomsgruppene i bispedømmet i mange ar.
Den 3. februar 1962 ble han utnevnt av
pave Johannes XXIII
til biskop av
Nueve de Julio
. Han ble ordinert til biskop av biskopen av Mercedes,
Anunciado Serafini
, den 8. april samme ar. Medkonsekratorer var biskopen av
Catamarca
,
Adolfo Tortolo
, og biskopen av
San Rafael
,
Raul Francisco Primatesta
.
Han deltok i alle fire sesjonene av
Det andre Vatikankonsil
fra 1962 til 1965.
Pave Paul VI
utnevnte ham til biskop av
Avellaneda
den 3. august 1968. Innsettelsen i embedet der fant sted den 5. oktober samme ar. Pa slutten av 1978 ble han sendt av Vatikanet til erkebispedømmet
San Salvador
som apostolisk visitator i
Oscar Romeros
tid som erkebiskop der. Etter visitasjonen anbefalte han at en
apostolisk administrator
sede plena
ble installert i Romeros erkebispedømme. Ved a gjøre det erklærte han Romero, som var orientert mot
frigjøringsteologi
, uegnet til a utøve sitt bispeembede. Til syvende og sist ble Romero imidlertid ikke de facto fratatt makten, ettersom han ble myrdet av sentrale miljer innen det salvadoranske militæret i 1980.
[2]
Den 18. desember 1985 utnevnte
pave Johannes Paul II
ham til erkebiskop av
La Plata
. Innsettelsen fulgte den 5. april neste ar.
30. oktober 1990 ble han utnevnt til erkebiskop av Buenos Aires og innsatt den 22. november.
Fra 1990 til 1996 var Antonio Quarracino president for
Den argentinske bispekonferanse
.
Erkebiskop Quarracino var motstander av politikken ført av president
Raul Alfonsin
(1983?1989) og anklaget politikere for korrupsjon, som arsak til ≪nasjonal fattigdom". Han erkjente imidlertid a være venn av president
Carlos Menem
(1989?1999) som ble sterkt kritisert av andre kirkeledere (som kardinal Primatesta). Quarracino ønsket velkommen og støttet Carlos Menem amnesti for gjerningsmenn dømt for forbrytelser begatt under militærdiktaturet under Menems forgjenger Raul Alfonsin, som et bidrag til nasjonal forsoning.
[3]
[4]
Erkebiskop Quarracino hadde en skarpt negativ holdning til homoseksualtet. Han beskrev likekjønnet kjønnslig samkvem som en flekk pa samfunnets ansikt.
Den 28. juni 1991 ble han tatt opp i
kardinalkollegiet
av Johannes Paul II som kardinalprest med
titulærkirken
Santa Maria della Salute a Primavalle
.
Han mottok priser fra jødiske organisasjoner for sine bidrag til interreligiøs dialog.
Han døde av hjertestans i Buenos Aires den 28. februar 1998 og ble gravlagt i katedralen der.
Hans
episkopalgenealogi
er:
- ^
a
b
Find a Grave
, Find a Grave-ID
7247692
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
J. R. Brockman:
Oscar Romero. Eine Biographie.
Fribourg 1990, s. 220.
- ^
Gabriel Escobar:
Cardinal’s Comments on Gays Backfires in Argentina.
Washington Post
, 24. September 1994
- ^
Austen Ivereigh
:
The Great Reformer: Francis and the Making of a Radical Pope.
Picador 2015
- ^
quar
, lest 15. november 2021