Digital gjengivelse av
Europa
, fokusert over kontinentets østlige del.
Vest-Europa
i blatt og Øst-Europa i rødt. Moderne geopolitisk definisjon.
Øst-Europa
er er en underregion av
det europeiske kontinentet
som utgjør den østlige delen av
Europa
. Nøyaktig definisjon av grenser og omrader for ≪Øst-Europa≫ og ≪østeuropeisk≫ har variert med hvilken sammenheng begrepene brukes i. Som et stort sett tvetydig begrep har det et bredt spekter av
geopolitiske
,
geografiske
,
etniske
,
kulturelle
og
sosioøkonomiske
konnotasjoner
(begrepsinnhold). Dens østlige grense er markert av
Uralfjellene
, mens dens vestlige grense er definert pa forskjellige mater.
[1]
De fleste definisjoner omfatter landene
Belarus
(tidligere Hviterussland),
Russland
,
Ukraina
og
Moldova
, mens mindre restriktive definisjoner ogsa omfatter deler eller hele
Balkan
,
de baltiske statene
,
Tsjekkia
,
Polen
,
Slovakia
,
Ungarn
,
Romania
,
Armenia
,
Aserbajdsjan
,
Georgia
og
Kasakhstan
.
[2]
[3]
[4]
Øst-Europa representerer en betydelig del av europeisk kultur; de viktigste sosiokulturelle egenskapene til Øst-Europa har historisk sett blitt definert av tradisjonene til
slaverne
og
grekerne
, sa vel som av pavirkningen fra den kristne
Østkirken
slik den utviklet seg gjennom
Østromerriket
og
Det osmanske riket
.
[5]
[6]
En annen definisjon ble skapt av
den kalde krigen
, ettersom Europa var
ideologisk
delt av
jernteppet
, med ≪Øst-Europa≫ som synonymt med
kommunistiske stater
som utgjør
østblokken
under pavirkning av
Sovjetunionen
.
[7]
[8]
[9]
Det eldste konseptet om Europa som en kulturell sfære (i stedet for bare et geografisk begrep) dukket opp under
den karolingiske renessansen
pa
900-tallet
, begrenset til territoriene til vestlig kristendom. ≪Europeisk≫ som kulturbegrep omfattet ikke territoriene der
den ortodokse kirken
representerte den dominerende religionen før pa 1800-tallet.
[10]
Begrepet anses noen ganger for a være nedsettende, gjennom stereotypier om at Øst-Europa er underordnet (fattigere, mindre utviklet) enn Vest-Europa; begrepet Sentral- og Øst-Europa brukes noen ganger i stedet for en mer nøytral gruppering.
[11]
[12]
[13]
[14]
Det er 24 land i
Europa
som ikke er en del av
Vest-Europa
. Disse har enten
slavisk
sprak,
ortodoks
eller
muslimsk
religion, eller en
kommunistisk
fortid.
- 1
Tall for
Europeisk Russland
.
- 2
Har søkt om medlemskap i
EU
og er innvilget kandidatstatus.
- 3
Har søkt om medlemskap i
NATO
.
- 4
Tall for
Øst-Trakia
, den europeiske del av Tyrkia.
- 5
Tall for Moldova inkluderer utbryterrepublikken
Transnistria
.
- 6
Tall for Kypros inkluderer utbryterrepublikken
Nord-Kypros
.
Havomrader som omgir regionen er
Karahavet
,
Barentshavet
og
Østersjøen
i nord,
Middelhavet
og
Svartehavet
i sør og
Det kaspiske hav
i øst.
Store øyer er
Novaja Semlja
(Nordøya 47 079 km² og Sørøya 33 246 km²) i Nordishavet og
Kypros
(9 251 km²) og
Kreta
(8 312 km²) i Middelhavet.
[19]
Den høyeste fjelltoppen er
Elbrus
i fjellkjeden
Store Kaukasus
sør i Russland med 5 642 meter. Andre store fjellformasjoner er
Uralfjellene
i øst,
Karpatene
i vest, og
Balkanfjellene
,
De dinariske alper
og
De juliske alper
i sørvest.
[20]
Den østeuropeiske slette
dekker det meste av Europeisk Russland, Baltikum, Belarus, Ukraina, Moldova og deler av Romania og Polen. Karpatene skiller den fra
Den pannoniske slette
, som dekker Ungarn og deler av Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia.
De lengste elvene er
Volga
(3 692 km.) til Det kaspiske hav, og
Donau
(2 860 km.) og
Dnepr
(2 290 km.) til Svartehavet.
[21]
De største innsjøene er
Ladoga
(17 700 km²) og
Onega
(9 894 km²) i Russland og
Peipus
(3 555 km²) pa grensen mellom Estland og Russland.
[22]
De største byene er
Istanbul
i Tyrkia,
Moskva
og
St. Petersburg
i Russland,
Athen
i Hellas og
Kyiv
i Ukraina.
[23]
:
Tradisjonelle kulturelle grenser i Europa: bruksanbefaling fra Den staende komite for geografiske navn, Tyskland.
[24]
Pa begynnelsen av 2000-tallet eksisterte det flere definisjoner av Øst-Europa, men de mangler ofte presisjon og kan være
anakronistiske
. Disse definisjonene diskuteres pa tvers av kulturer og blant eksperter, til og med statsvitere,
[25]
ettersom begrepet har et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner. Det har ogsa blitt beskrevet som et ≪meget uklart≫ begrep, ettersom selve ideen om Øst-Europa er i konstant omdefinering.
[26]
Fastholdelsen av ideen om et ≪Øst-Europa≫ gar hovedsakelig tilbake til den (franske)
opplysningstiden
.
[26]
Det er ≪nesten like mange definisjoner av Øst-Europa som det er forskere i regionen≫.
[27]
En relatert artikkel fra
FN
legger til at ≪enhver vurdering av romlige identiteter i hovedsak er en sosial og kulturell konstruksjon≫.
[28]
Europeisk regional gruppering i henhold til
CIA World Factbook
??
Øst-Europa her tilsvarer hovedsakelig den europeiske delen av det tidligere
Sovjetunionen
??
Nord-Europa
??
Vest-Europa
??
Sentral-Europa
??
Sørvest-Europa
??
Sør-Europa
??
Sørøst-Europa
Mens de østlige geografiske grensene til Europa er godt definert, er grensen mellom Øst- og Vest-Europa ikke geografisk, men historisk, religiøs og kulturell og saledes er vanskeligere a peke ut.
Uralfjellene
, elven
Ural
og fjellkjeden
Kaukasus
er den geografiske landegrensen til den østlige kanten av Europa. For eksempel
Kasakhstan
, som hovedsakelig ligger i
Sentral-Asia
med de vestligste delene av det vest for elven Ural, deler ogsa en del av Øst-Europa.
I vest er imidlertid de historiske og kulturelle grensene til ≪Øst-Europa≫ gjenstand for en viss overlapping og, viktigst av alt, har gjennomgatt historiske svingninger og endringer, noe som gir en presis definisjon av de vestlige geografiske grensene til Øst-Europa og det geografiske midtpunktet i Europa. litt vanskelig.
Etter
det store skisma
(splittelsen) i 1054 utviklet betydelige deler av Øst-Europa kulturell enhet og motstand mot det
katolske
(og senere ogsa
protestantiske
) Vest-Europa innenfor rammen av
den østlige ortodokse kirke
,
kirkeslavisk
sprak og
det kyrilliske alfabetet
.
[29]
[30]
[31]
Den vestlige sivilisasjonen, i henhold til dette synspunktet, er dannet av land med dominerende romersk-katolske og protestantiske kirker (ogsa omfattet sentraleuropeiske land som Kroatia, Slovenia, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Polen, Slovakia, Litauen, Latvia og Estland).
En stor del av Øst-Europa er dannet av land med dominerende ortodokse kirker, som Belarus, Bulgaria, Kypros, Georgia, Hellas, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Serbia og Ukraina, for eksempel, samt Armenia, som hovedsakelig er
armensk apostolisk
.
[32]
[33]
Den østlige ortodokse kirke har spilt en framtredende rolle i historien og kulturen i Øst- og Sørøst-Europa.
[34]
Skismaet er bruddet pa fellesskap og teologi mellom det som na er de østlige (ortodokse) og vestlige (romersk-katolske fra 1000-tallet, samt fra 1500-tallet ogsa protestantiske) kirker. Denne divisjonen dominerte Europa i arhundrer, og har holdt seg pa plass ogsa inn i natiden, i motsetning til den ganske kortvarige kalde krigens divisjon pa fire tiar som ble avsluttet i 1991.
Siden det store skismaet i 1054 har Europa vært delt mellom romersk-katolske (og senere i tillegg protestantiske) kirker i Vesten, og de østortodokse kristne (ofte feilaktig merket ≪gresk-ortodokse≫) kirker i øst. Pa grunn av denne religiøse spaltningen er øst-ortodokse land ofte assosiert med Øst-Europa. En slik spalting er imidlertid ofte problematisk; for eksempel er
Hellas
overveldende ortodoks, men er svært sjelden inkludert i ≪Øst-Europa≫, av en rekke arsaker, den mest framtredende er at
Hellas’ historie
, for det meste, var mer pavirket av middelhavskulturer og kontakt med resten av Europa i vest.
[35]
Europeiske underregioner i henhold til EuroVoc
??
Sentral- og Øst-Europa
??
Vest-Europa
??
Sør-Europa
??
Nord-Europa
Jernteppets
fall førte til at den kalde krigen som delte Europa mellom øst og vest opphørte,
[36]
men dette geopolitiske konseptet brukes noen ganger fortsatt for rask referanse av media.
[37]
En annen definisjon ble brukt under den kalde krigens 40 ar mellom 1947 og 1989, og var mer eller mindre synonymt med begrepene
østblokken
og
Warszawapakten
. En lignende definisjon navngir de tidligere kommunistiske europeiske statene utenfor Sovjetunionen som Øst-Europa.
[6]
Historikere og samfunnsvitere ser generelt pa slike definisjoner som utdaterte eller degraderte.
[27]
[7]
[8]
[9]
EuroVoc
, en flerspraklig
synonymordbok
vedlikeholdt av Publications Office of the European Union, klassifiserer Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Hunagry, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia, pluss kandidatlandene Albania, Nord-Makedonia og Serbia som sentral- og østeuropeiske.
[38]
FN
definerte før 1989 følgende land som Øst-Europa (disse landene var ogsa del av den sakalte
øst-blokken
)
Balkan
-halvøya blir ofte regnet som en egen region (Sørøst-Europa). I nyere tid har ≪Balkan≫ ofte blitt brukt i media som synonym for det tidligere
Jugoslavia
, eventuelt ogsa sammen med
Albania
. Geografisk og historisk ligger imidlertid ogsa
Hellas
og
Bulgaria
pa Balkan. Som medlem av NATO ble Hellas ofte utelatt fra ≪Øst-Europa≫ under den kalde krigen. Begrepet Øst-Europa har ofte blitt brukt om følgende land pa Balkan:
En rekke land som geografisk sett er del av
Sentral-Europa
ble del av Øst-Europa under
den kalde krigen
pa grunn av
sovjetisk
dominans. I dag blir de noen ganger sett pa som del av Sentral-Europa og noen ganger som del av Øst-Europa.
Ifølge FN, sees disse landene av og til pa som del av Øst-Europa, skjønt de geografisk sett utgjør en del av
Nord-Europa
.
- ^
≪Regions of Europe: Eastern Europe≫
,
World Atlas
.
- ^
Berglee, Royal (2016):
≪Traditional Regions of Europe≫
,
University of Minnesota
- ^
≪Geographic Regions≫
,
U.N. Statistics Division
- ^
≪Eastern Europe≫
(PDF),
United Nations Framework Convention on Climate Change
- ^
Standard Country and Area Codes Classifications (M49)-Geographic Regions
,
United Nations Statistics Division
- ^
a
b
Ramet, Sabrina P. (1998):
Eastern Europe: politics, culture, and society since 1939
. Indiana University Press.
ISBN 978-0253212566
; s. 15.
- ^
a
b
≪’Eastern Europe’ Wrongly labelled≫
,
The Economist
. 7. januar 2010.
- ^
a
b
Aarebrot, Frank H. (14.mai 2014):
The handbook of political change in Eastern Europe
. Edward Elgar Publishing.
ISBN 978-1-78195-429-4
; s. 1?.
- ^
a
b
World ≪Population Ageing 1950-2050≫
(PDF),
Population Division, DESA, United Nations
. Arkivert fra
originalen
(PDF) 9. oktober 2022
- ^
Kumar, Sanjay (2021):
A Handbook of Political Geography
. K.K. Publications; s. 127.
- ^
Malksoo, Maria (4. mai 2019):
≪The normative threat of subtle subversion: the return of ’Eastern Europe’ as an ontological insecurity trope≫
,
Cambridge Review of International Affairs
.
32
(3): 365?383. doi:
10.1080/09557571.2019.1590314
. ISSN
0955-7571
. S2CID
159184190
- ^
Twardzisz, Piotr (25. april 2018):
Defining ’Eastern Europe’: A Semantic Inquiry into Political Terminology
. Springer.
ISBN 978-3-319-77374-2
; s. 18.
- ^
Hall, Derek (juli 1999):
Destination branding, niche marketing and national image projection in Central and Eastern Europe
,
Journal of Vacation Marketing
.
5
(3): 227?237. doi:
10.1177/135676679900500303
. ISSN
1356-7667
. S2CID
154698941
.
- ^
Zarycki, Tomasz (2014):
Ideologies of Eastness in Central and Eastern Europe
. doi:
10.4324/9781315819006
.
ISBN 9781317818571
. S2CID
129401740
.
- ^
FN-Sambandet: Fakta om land.
- ^
Encyclopædia Britannica: List of the populations of the world's countries, dependencies and territories, 2024.
- ^
Encyclopædia Britannica: List of the total areas of the world's countries, dependencies and territories, 2024.
- ^
Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport for 2024.
- ^
Worldatlas.com: Largest islands of Europe.
- ^
Worldatlas.com: Major mountain ranges in Europe.
- ^
Worldatlas.com: The longest rivers of Europe.
- ^
Worldatlas.com: Largest lakes in Europe.
- ^
CIA The World Factbook. Major Urban Areas. Population 2023.
- ^
Jordan, Peter (2005):
≪Großgliederung Europas nach kulturraumlichen Kriterien≫
[Inndelingen av Europa i stor skala etter kulturelle-romlige kriterier],
Europa Regional
. Leipzig: Leibniz-Institut fur Landerkunde (IfL).
13
(4): 162?173. Via Standiger Ausschuss fur geographische Namen (StAGN).
- ^
Drake, Miriam A. (2005):
Encyclopedia of Library and Information Science
, CRC Press
- ^
a
b
Grob, Thomas (februar 2015):
≪The concept of ’Eastern Europe’ in past and present≫
,
UNI NOVA
. University of Basel.
- ^
a
b
The Balkans
,
Global Perspectives: A Remote Sensing and World Issues Site
. Wheeling Jesuit University/Center for Educational Technologies, 1999?2002.
- ^
≪Empfehlung zur Großgliederung Europas≫
,
StAGN
2014. Arkivert fra
originalen
4. april 2014.
- ^
Magocsi, Paul Robert (2002):
≪Chapter 11≫
,
Historical Atlas of Central Europe
(Rev. og utvidet utg.). University of Toronto Press.
ISBN 978-0-8020-8486-6
. OCLC
150672781
.
- ^
Kasper von Greyerz (2007):
Religion and Culture in Early Modern Europe
. Oxford University Press.
ISBN 978-0-19-804384-3
; s. 38?.
- ^
Sedlar, Jean W. (1994):
East Central Europe in the Middle Ages, 1000?1500
. University of Washington Press.
ISBN 0-295-97291-2
; s. 161?.
- ^
≪Religious Belief and National Belonging in Central and Eastern Europe≫
,
Pew Research Center
, 10. mai 2017.
- ^
≪The History of Georgian Orthodox Church≫
,
Atlantaserbs.com
.
- ^
Ware, Bishop Kallistos (Timothy) (29. april 1993):
The Orthodox Church
(ny utg.), New York: Penguin Books,
ISBN 978-0-14-014656-1
; s. 8
- ^
John, Peter (2001):
Local Governance in Western Europe
, University of Manchester,
ISBN 9780761956372
- ^
Martynov, V. (2000):
≪The End of East-West Division But Not the End of History≫
,
UN Chronicle
- ^
≪Migrant workers: What we know≫
,
BBC News
. 21. august 2007.
- ^
≪Concept: 914 Central and Eastern Europe≫
,
EuroVoc
. Publications Office of the EU