Birkebeinerne hadde reist seg mot kong Magnus Erlingsson og hans far Erling Skakke i 1174. Etter et alvorlig nederlag i slaget pa Re , der ogsa lederen Øystein Møyla ble drept, fant birkebeinerne en ny leder i Sverre Sigurdsson. Pa høsten 1178, etter seieren i slaget ved Hørte bro , kom birkebeinerne for tredje gang til Nidaros . De jaget vekk de kongelige styrkene og tok ti skip, som ble deres første regulære flate. Med en flatestyrke som kunne ha en bemanning pa mellom 500 og 1 000 mann ville Sverre Sigurdsson være i stand til a foreta sjøtokt langs norskekysten . Varen 1179 seilte birkebeinerne fra Trondheimsfjorden til Møre , trolig for a angripe Bergen . Sverre satset pa denne tiden pa en slags geriljataktikk .

Ved Stad møtte de kongens flate med mange skip, med lendmenn under ledelse av kong Magnus, Orm Kongsbror og erkebiskop Øystein Erlendsson . Birkebeinerne snudde utover mot havet, og unnslapp fordi det var take og darlig sikt. Da Erling Skakke fikk melding om at fem skip var sett i Breisundet pa vei mot Trondheimsleia , besluttet han a dele opp sin flate for a beskytte Bergen, i tilfelle Sverre skulle fortsette mot sør. Erkebiskopen og Orm kongebror snudde, sammen med noen fa lendmenn. Resten fortsatte mot nord etter de fem skipene, og pa Nordmøre oppdaget de at Sverre var dratt nordover til Trondheimsfjorden .

Erling Skakke og Magnus Erlingsson stevnet inn i fjorden og kom overraskende pa birkebeinerne, som hadde lagt til ved bryggene. Sverre Sigurdsson beordret sine menn til a rykke opp i byen og vekk fra skipene, som ikke var tømt for eiendeler og forsyninger. Magnus Erlingsson og Erling Skakke rodde opp i Nidelva mens en styrke gikk pa land ved Brattøra , der elven munner ut. Det ble en skarp forfølgelse helt til birkebeinerne hadde etablert seg ved Elgeseter og slo tilbake forhastede angrep pa deres baktropp. Etter trefningen ble brua over Nidelva, som var for smal, oppgitt av begge parter, og de henga seg til a skyte med piler pa hverandre. Etter det trakk birkebeinerne seg opp i fjellene, først til Klæbu og deretter til Gauldalen . Der valgte Sverre a dra vestover til Nidelva med sin hær og oppholdt seg der i minst fire dager i hap om at Erling Skakke hadde feiltolket hans hensikter. Erling Skakke trodde, gjennom forhør av reisende og meldinger fra egne speidere, at Sverre mest sannsynlig var dratt mot Opplandene .

Sverre Sigurdssons liv er forholdsvis godt dokumenter gjennom Sverres saga . For tiden rundt slaget pa Kalvskinnet er særlig Gryla skrevet av Karl Jonsson viktig. Idet Sverre Sigurdsson fikk høre at Erling Skakke hadde fatt i stand gjestebud og permittert hæren visste han at tiden var inne. Birkebeinerne satset pa hurtig bevegelse for a iverksette et avgjørende overfall. Med 360 birkebeinere og et oppbud fra Gauldalen som skal ha blitt tatt med i fremstøtet, kom Sverre til Byasen pa vestsiden av dagens Trondheim i gralysningen den 19. juni 1179 og stoppet pa Feginsbrekka , na Steinberget . Der sto han av hesten, og etter a ha holdt bønn, holdt han tale til sin hær, ifølge Sverres saga : ^[2]

  Jeg trenger ikke a legge ut for dere om all den nød og flakking dere har mattet utsta før vi kom hit til landet, og vi har fatt lite godt og mye vondt hittil. Jeg kjenner det ogsa pa meg at dere na synes det er pa tide a fa noe igjen for strevet og for den store fare dere har utsatt dere for. Vi har fatt slikt som vi har kjempet oss til, veitsler der det var a fa og annet gods der vi har fatt tak i det.

Men na gjelder det noe mer enn det som før har statt pa spill, det er byen Nidaros. Kong Magnus og Erling jarl er ogsa der, og mange hirdmenn og lendmenn. Na er det større ære a vinne enn det har vært noen gang før. Jeg tror vi kommer til a seire, etter det jeg har drømt, la oss na ga pa sa mye hardere som vi har mer bytte a vente na enn før. Dere skal fa vite hva dere har slass for: Den som feller en lendmann og har vitner pa det, han skal bli lendmann; hver mann skal fa rang som han selv rydder seg rom til, den blir hirdmann som dreper en hirdmann; han skal ogsa fa ære og andre gode ting av oss. Slikt er det vi spiller om na.

Jeg tror ikke de vet om vi kommer, dertil tror jeg ikke de har lykken med seg na, de har nadd sine dagers ende. Men vi kommer til a seire og fa den rang og verdighet som tilkommer oss. Gud vil skifte slik mellom oss, for de har sittet lenge med var makt og var ære, og na kan det hende at de mister det som de har tilvendt seg med urette, bade æren og makten. Det er ikke utenkelig at de mister livet ogsa. Gjør na det første ataket sa hardt dere kan, sa gar det nok bra; de er sikkert drukne og søvnige og radløse; noen er ombord pa skipene og noen her og der i byen, og de vet ikke hvor de skal snu seg eller hva de skal gjøre.  

Talen representerte den fremtidige politiske retningen for Sverre Sigurdsson; En fysisk avløsning av det gamle lendmannsaristokratiet, med egne tilhengere pa tvers av tidligere klassebevissthet i det gamle samfunnet var hans politiske mal. Der sto ogsa kongemakten sentralt.

Birkebeinerne rykket nedover Steinberget. Da de kongelige vaktene oppdaget dem og slo alarm fra Ørene, ble det forvirring og kaos i byen. Hæren var spredt rundt under gjestebudet, borte fra skipene der utstyret og mesteparten av deres vapen var. Istedenfor a evakuere byen, bestemte Erling Skakke seg for a ta opp kampen og kom til Nidarosdomen med sitt merke (fane) . Resten av hæren fylket seg pa forskjellige steder, minst 600 mann sto ved støpelen vendt mot Akeren , et flatt landskap som la sør for byen og vest for Nidarosdomen, og ogsa ble kalt Kalvskinnet . Hundrevis av andre hærmenn var mest sannsynlig kommet til skipene og kunne dermed ikke støtte Erling Skakke og Magnus Erlingsson pa Kalvskinnet.

Med en styrke pa omkring 360 mann (gjenstand for diskusjon) gikk Sverre til angrep pa de kongelige styrkene. Hovedstøtet var rettet mot Erling Skakkes egen flokk som ble gjenkjent pa hans merke. Hensikten var a knuse det sterkeste elementet i forsvaret. Etter at Sverres styrker lyktes i a hugge ned stangen med merket, sa de andre forsvarerne at Erlings merke var borte og dermed ble fylkingen brutt opp. Samtidig traff et kastespyd Erling. Han hadde pa seg en platebrynje som ikke var helt spent igjen i midjen. Etter a ha slatt vekk noen fa birkebeinere, satte han seg pa bakken. Kongen, Magnus Erlingsson , kom til og sa at hans far blødde stygt og ikke klarte a snakke. Idet Erling Skakke utandet, matte sønnen flykte til sin fars skip Ryden pa Nidelva. Sammen med Erling Skakke falt mesteparten av hans sveit.

Under flukten sprang mange ut i Nidelva og flere druknet. En av lendmennene rakk ikke a ta av seg brynjen sin og sank. Birkebeinerne stormet sa til bryggene og tok tilbake sine forlatte skip, der eiendeler og bytte var urørt. De tok ogsa andre skip som var blitt etterlatt av kongshæren, inkludert kongeskipet Olavssuden . Da Sverre Sigurdsson sa de siste skipene med Magnus ro vekk pa Trondheimsfjorden, var slaget over. Erling Skakke ble funnet og baret til en grav sør for Nidarosdomen. Blant de ti lendmennene som falt var Jon Torbergsson . Ogsa seksti hirdmenn falt, og da regner man ikke med andre hærmenn, trolig falt flere hundre.

Slaget pa Kalvskinnet var et vendepunkt i norgeshistorien. Opprøreren Sverre hadde seiret og nadd sitt mal om kongeverdighet. Striden etter slaget fortsatte deretter mellom to konger om et enekongedømme. Sverre Sigurdsson fant sterk støtte blant trønderne, der stormenn bestemte seg for a gi ham sin støtte mot gjenytelser. Magnus Erlingsson konsoliderte sin kontroll i Viken etter rad fra Orm Kongsbror og erkebiskopen i Bergen , og etablerte et nær permanent grep pa den landsdelen.

Norge var na delt mellom to partier i borgerkrig, der birkebeinere og heklunger hadde hver sin konge. Betegnelsen heklung kom av hekle , ermeløs kappe brukt av prester. Dette henspilte pa at Magnus Erlingsson hadde kirkelig støtte, siden Kirken satte seg mot en avløsning av den regenten man hadde bundet seg til.

Det endelige oppgjøret mellom Magnus Erlingson og Sverre Sigurdson fant sted i slaget ved Fimreite i 1184 , hvor Sverre Sigurdson beseiret og drepte Magnus Erlingson og hans menn.

• Claus Krag, Sverre, Norges største middelalderkonge 2005 ISBN 82-03-23201-9
• Sverres saga , Norges kongesagaer.

• Sverres saga hos Heimskringla.no