Arets vinner kunngjøres alltid pa en en fredag i oktober.
[2]
Nominasjonsfristen for Nobels fredspris er 1. februar hvert ar. Nominasjoner ma fremmes av en person som har rett til a nominere; institusjoner kan ikke nominere, og alle nominasjoner er derfor individuelle. Rett til a nominere har medlemmer av
nasjonalforsamlinger
, regjeringsmedlemmer og medlemmer av
Den interparlamentariske union
, medlemmer av
Den faste voldgiftsdomstolen
,
Den internasjonale domstol
og
Folkerettsinstituttet
,
vitenskapelig ansatte
pa
professor
- eller
førsteamanuensisniva
i
historie
,
samfunnsvitenskap
,
jus
,
filosofi
,
teologi
og
religionsvitenskap
, universitetsrektorer og universitetsdirektører (eller likeverdige stillinger) samt direktører for fredsforskningsinstitutter og institutter for internasjonal politikk. Nominasjonsrett har ogsa personer som tidligere har fatt fredsprisen og styremedlemmer i institusjoner som har mottatt fredsprisen. I tillegg kommer naværende og tidligere medlemmer av Den Norske Nobelkomite, samt komiteens tidligere konsulenter. Komitemedlemmer kan nominere senest i det første komitemøtet etter 1. februar.
[3]
Nobelkomiteens sekretær, som er direktøren for Det norske Nobelinstitutt, velger i samrad med komiteen kandidater verdige til a bli satt pa ≪kortlisten≫. Den bestar av om lag 20 personer og organisasjoner som vurderes nærmere. Nobelkomiteens eksperter skriver redegjørelser om dem som komitemedlemmene skal lese. Deretter fatter Den Norske Nobelkomite avgjørelsen om hvem som blir arets vinner. Drøftingene i komitemøtene er ikke gjengitt i protokollen. Bare navnet pa vinneren/vinnerne er bokført, og redegjørelsene og protokollene er hemmelige i 50 ar.
Bade fredsprisen og Nobelkomiteen er basert pa den liberale internasjonalismen, en politisk ideologi som oppstod i
Storbritannia
pa 1800-tallet og vokste fram i
Norge
pa 1890-tallet.
[8]
Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 til
Frederic Passy
og
Henri Dunant
. Mottakeren far en medalje, et diplom og en pengepremie som varierer fra ar til ar. Den første prisen var pa 150?782 svenske kroner, mens i 2008, da
Martti Ahtisaari
ble tildelt prisen, var premien pa 10 millioner svenske kroner.
[9]
Per 2019 har fredsprisen blitt delt ut 100 ganger ? prisen ble ikke delt ut i 1914, 1915, 1916, 1918, 1923, 1924, 1928, 1932, 1939, 1940, 1941, 1942, 1943, 1948, 1955, 1956, 1966, 1967 og 1972.
[10]
Fredsprisen ble fra 1901 til 1904 utdelt under en seremoni i Stortinget. Fra 1905 til 1947 fant seremonien sted i
Universitetets Aula
. Ingen priser ble utdelt under de to verdenskrigene. Da Aulaen gradvis ble for liten for arrangementet ble prisen fra 1990 utdelt i
Oslo radhus
. Prisen kunngjøres vanligvis 9. desember, og utdeles 10. desember, samme dato som Alfred Nobel døde.
[11]
Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 til
Frederic Passy
og
Henri Dunant
. Seremonien fant sted i
Stortingssalen
hvor stortingspresident
Carl Berner
først holdt en kort tale. Deretter annonserte
Jørgen Løvland
navnet pa de to vinnerne. Ingen av prismottakerne var til stede.
[12]
Tildelingene av Nobels fredspris har ofte vært kontroversielle, og mange stater har reagert pa tildelinger som har blitt oppfattet som kritikk mot dem selv. For eksempel tok
Kina
avstand fra tildelingen til
Liu Xiaobo
. Ogsa
Nobel-familien
har ved ulike anledninger tatt avstand fra tildelinger, blant annet fra tildelingen til
Carl von Ossietzky
i 1936. Tildelingen til Ossietzky var ogsa den eneste tildelingen hvor
kong Haakon
uteble fra seremonien, og
Aftenposten
omtalte i 2016 tildeingen som ≪[d]en mest kontroversielle fredsprisen noensinne≫.
[13]
Nobelkomiteen har siden 1901, da prisen ble utdelt for første gang, utdelt prisen til flere internasjonale organisasjoner, blant annet FN,
Folkeforbundet
og
Røde Kors
. Fra 1960-tallet og videre har komiteen vist økt interesse for demokratisering og menneskerettigheter, og prisen har blitt utdelt til flere menneskerettighetsforkjempere og dissidenter.
De første tiarene, frem til andre verdenskrig, har vært sentrale i komiteens historie og norsk utenrikspolitikk. Komiteen hadde i denne perioden en sentral plass i norsk utenrikspolitikk. I samme periode ble liberal internasjonalisme den sentrale ideologien for bade komiteen og regjeringen. Da Norge gikk ut av
unionen
med
Sverige
i 1905 manglet man en egen utenrikstjeneste. Nobelkomiteen og fredsprisen ble sett pa som en mulig plattform til a representere og fremme norske politiske interesser i utlandet. Norges første utenriksminister (1905?1908) og senere statsminister (1907?1908),
Jørgen Løvland
, var ogsa samtidig komiteens formann. Pa denne maten hadde man en direkte forbindelse mellom Nobelkomiteen og
Stortinget
.
[14]
Fredsprisen ble aktivt brukt for a fremme norske utenrikspolitiske interesser. Prisen til den amerikanske presidenten
Theodore Roosevelt
i 1906 har blant annet blitt tolket av forskere som et forsøk pa a etablere et godt forhold til USA.
[15]
Av de 100 prisene har 68 blitt tildelt en mottaker, 30 priser har blitt delt mellom to mottakere og to priser (1994 og 2011) har blitt delt mellom tre mottakere. Totalt har det vært 134 mottakere av Nobels fredspris, hvorav 107 enkeltpersoner og 24 organisasjoner (
Røde Kors
og
FNs høykommissær for flyktninger
har blitt tildelt prisen henholdsvis tre og to ganger). Av enkeltpersonene som har mottatt prisen er det 17 kvinner, den første var
Bertha von Suttner
i 1905. Den yngste mottakeren til na er
Malala Yousafzai
, 17 ar da hun mottok prisen i 2014, mens den eldste til na er
Jozef Rotblat
, 87 ar da han mottok prisen i 1995.
[16]
Til ar 2000 var gjennomsnittsalderen 62 ar for 87 individuell mottakere og av disse var 10 kvinner (andelen kvinner økte i løpet av de første 100 ar). De første 75 arene dominerte Vest-Europa og Nord-Amerika blant mottakerne med i alt fire mottakere i Latin-Amerika, Afrika og Asia til og med 1975.
[17]
[18]
De første 35 arene var tildelingene særlig knyttet til utvikling av lovverk og internasjonale avtaler samt fredskonferanser, senere ble det større andel av internasjonale organisasjoner og tildelinger for humanitært arbeid.
[18]
Den amerikanske statsviteren Juditj Stiehm har identifisert seks kategorier mottakere:
[19]
- Internasjonale organisasjoner
- politikere og tjenestemenn som har funnet juridiske løsninger pa internasjonale konflikter
- fredsaktivister som arbeider internasjonalt
- enkeltpersoner som søker rettferdighet, sikkerhet, rettigheter og frihet som grunnlag for fred
- ledere som har brukt voldsmakt og deretter blitt enige om fredelig løsning
- altruister som gar foran med godt eksempel (for eksempel Mor Theresa)
Den amerikanske statsviteren Ronald R. Krebs analyserte tildelingene til og med 2009, og kategoriserte etter om tildelingen var basert pa ambisjoner og gode utsikter (engelsk:
aspiration
; for eksempel
Barack Obama
) eller faktisk oppnadde resultater (engelsk:
accomplishments
;
Martti Ahtisaari
). Krebs fant at 47?% av tildelingene var basert pa ambisjoner. Krebs analyserte begrunnelsene og fant at 12?% av tildelingene var knyttet til innenrikspolitiske forhold, 19?% for humanitær innsats, 43?% relatert til nedrustning eller generelt fredsarbeid, og 21?% som støtte til pagaende fredsprosesser samt 5?% annet.
[20]
Kriterier og Nobels testamente
rediger
Spørsmalet om tildelingene er i overensstemmelse med Alfred Nobels testamente har ogsa vært et diskusjonstema. Debatten ble fornyet da juristen
Fredrik Heffermehl
i 2008 utgav boken
Nobels vilje
, hvor han argumenterer for at Nobelkomiteen ser bort fra Nobels testamente, og i stedet deler ut prisen etter egne preferanser. Heffermehl fikk i 2011 støtte for sine synspunkter fra
Michael Nobel
, tidligere styreleder i Familieforeningen Nobel.
[21]
Pa bakgrunn av Heffermehls klager har Lansstyrelsen i Stockholm, som er tilsynsmyndighet for den svenske Nobelstiftelsen, behandlet saken to ganger. I 2009 konkluderte Lansstyrelsen med at tildelingene av Nobels fredspris ikke har vært i strid med Alfred Nobels testamente og at de heller ikke har brutt med Nobelkomiteens retningslinjer.
[22]
I 2012 konkluderte Lansstyrelsen i Stockholm med at styret for Nobelstiftelsen, som etter svensk lov er ansvarlig for at avgjørelsene priskomiteene fatter er i overensstemmelse med Nobels vilje, ikke opptrer i strid med svensk lov.
[23]
Lansstyrelsen vurderte ikke riktigheten av de enkelte fredspristildelingene. Saken ble da avsluttet av Lansstyrelsen.
[24]