Folketelling
foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for a føre offisielle innbyggertall i et land eller omrade. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formal.
En folketeller besøker en boende i en
husvogn
, Nederland 1925. Gieleman Theunisz og hans kone Tonia Huurman, Hemweg Amsterdam
I
Norge
er det gjennomført systematiske folketellinger siden
1769
. Fra og med
1801
ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt a skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen pa grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.
Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger pa spørreskjema med opplysninger fra blant annet
Folkeregisteret
og
GAB
. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført
3. november
2001
. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for a gi
boligadresse
til alle boliger i flerbolighus for a kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er na sa omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig a gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. I 2011
[1]
gjennomførte
Statistisk sentralbyra
for første gang ≪folketelling≫ uten a sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med 2011 kun pa administrative registre. Dette heter na
registerbasert telling
.
[2]
Manntallet 1663?66 var ingen folketelling, men et militært manntall som kom i stand etter initiativ fra
Titus Bulche
. Innbyggere i byene og
Finnmark
ble heller ikke tatt med. Hensikten var a registrere tjenestedyktige menn til militærtjeneste. I arene
1663
?
65
omfattet manntallet alle menn eldre enn 12 ar. I
1666
ble ogsa 12 ar gamle gutter inkludert.
Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av
6. juli
1701
, og omfattet landdistriktene i Norge syd for
Finnmark
. Manntallet omfattet
ladesteder
i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i
februar
?
april
1702
. Resten stammer fra
høsten
1701. Dessverre har store deler av manntallet gatt tapt, sa med unntak av
Rygge prestegjeld
,
Nedre Romerike fogderi
,
Odal
prestegjeld,
Larvik grevskap
og
Nedenes fogderi
, er hele det
sønnenfjellske
Norge (Sør- og Østlandet) gatt tapt. Manntallet i
Jostedal prestegjeld
, samt
Stjørdal
og
Verdal
fogderier er ogsa gatt tapt.
Den første folketellingen i Norge som gav en summarisk oversikt over befolkningen i prestegjeld og byer, ble avholdt i 1769.
Her ble for første gang kvinner talt med, selv om de ikke hadde militær betydning. Den neste ble avholdt i 1801, og viser 110 kvinner for hver 100 menn. Gifte kvinner under 45 ar hadde høyere dødelighet enn menn pga risikoen forbundet med
svangerskap
og
fødsel
. Etter denne alderen ble forholdet gradvis omvendt.
[3]
Folketellingen i 1801 var den første som var
nominativ
, dvs. alle ble innskrevet under fullt navn. De neste tellingene 1815-55 var igjen summariske, mens det fra 1865 er nominative tellinger gjeninnført. Disse tok etterhvert med mer og mer informasjon om den enkelte, i tillegg til sivilstand, bosted og alder, sa er det opplyst fødested, yrke, etnisitet og sprak.
Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av
Digitalarkivet
og
Registreringssentral for historiske data
, og er gjort søkbare pa internett.
[4]
Folketellingen for 1920 er ferdig skannet, og vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten 1. desember 2020, pa dagen 100 ar etter den ble gjennomført.
[5]
- 1845 ? 266?913
- 1855 ? 304?822
- 1865 ? 346?061
- 1876 ? 389?611
- 1891 ? 443?317
- 1900 ? 514?608
- 1910 ? 549?253
- 1920 ? 574?463
- 1930 ? 653?071
- 1946 ? 911?472
- 1950 ? 963?552
- 1960 ? 1?077?169
- 1970 ? 1?296?734
- 1980 ? 1?523?508
- 1990 ? 1?751?363
- 2001 ? 1?961?548