Elias Blix
(1836?1902) var en
norsk
teolog
,
politiker
(
V
) og
salmedikter
.
[4]
Han var født pa Vag pa
Sandhornøya
i
Nordland
og fullførte teologisk embetseksamen i
Oslo
i
1866
. Han ble professor i
hebraisk
1879
og var
kirkestatsrad
i perioden
1884
?
88
.
[5]
Han har skrevet en rekke
salmer
, og mange av disse er tatt med i ulike norske salmebøker.
Grava til Elias Blix pa Var Frelsers gravlund i Oslo
For sine salmer og sanger pa
nynorsk
og for sitt arbeid for nynorsk som skole- og kirkesprak, regnes Blix som en av
nynorskens fedre
. Da
Birger Anneus Hall
ga ut sangboken
Kirkeklokken
i
1890
, hadde han med 30 nynorske salmer av Elias Blix, det var i denne forbindelse han for første gang stod fram som salmedikter under eget navn. Ett ar senere, i
1891
, utgav Blix selv salmeboken
Nokre salmar
i dens 4. utgave ? utelukkende med egne tekster pa nynorsk, tilsammen 150 salmer. Denne utgaven ble autorisert i 1892.
Elias Blix var konservativ innen teologien, men radikal nar det gjaldt malsaken og politikken. Som kirkeminister var han den som var formelt ansvarlig for det sakalte
jamstellingsvedtaket
fra 1885, det vedtaket som sidestilte landsmalet med ≪det almindelige Skrift- og Bogsprog≫ som offisielt sprak i Norge. Hundre ar etter, 12. mai 1985, overleverte representanter for styret i
Noregs Mallag
et maleri av Elias Blix til Stortingets presidentskap til minne om dette.
Blix døde i hjemmet sitt i Kristiania (Oslo) i 1902. Han er gravlagt pa Var Frelsers gravlund.
Blix var gift med Emma Blix, og var far til arkitekten
Helge E. Blix
(1877?1951) og satiretegneren og riksmalsmannen
Ragnvald Blix
(1882?1958). Elias Blix var ikke av slekten Blix, men benyttet sitt mellomnavn Blix som etternavn. Hans foreldre var fiskerbonde Peder Christophersen (1804?39) og Margrethe Christophersdatter (1808?57).
[4]