Osteoporose
, ogsa kalt ≪benskjørhet≫ eller ≪lav benmasse≫, er en risikofaktor for brudd og defineres som en systemisk skjelettsykdom. Den kjennetegnes ved redusert
knokkelstyrke
pa grunn av redusert bentetthet (BMD= Bone Mineral Density).
WHOs
operasjonelle definisjon pa osteoporose, er en benmasse med et standardavvik pa 2,5 eller mer under gjennomsnittet for friske, unge, voksne kvinner (T-score ≤÷2,5).
Pasienter med osteoporose vil fungere normalt helt til de far
brudd
(etablert osteoporose). Siden tilstanden øker faren for brudd, skal det mye mindre av slag og fall til for a fa et brudd. Det kan være smertefullt a ha flere brudd som tilheles langsomt pa grunn av lite kalsium i
skjelettet
.
Det er først og fremst kvinner som rammes av osteoporose. Normalt er en kvinnes skjelett pa sitt sterkeste rundt 25-35-arsalderen. Bentettheten holder seg sa omtrent konstant med balanse mellom nedbryting (resorpsjon) og nydannelse (ossifikasjon/osteogenese) i omtrent 10 ar. Sa følger en periode med bentap pa ca. 0,3-0,5?% pr. ar. Etter
overgangsalderen
øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt pa grunn av bortfall av
østrogenproduksjon
. Hos enkelte er dette bentapet opptil ti ganger større, dvs. 3 til 5?% pr ar, og dette i en periode fra 5 til 7 ar.
Norsk Osteoporoseforening
definerer tap av benmasse større enn 25?%, som benskjørhet.
Forstadiet til osteoporose er ≪lav benmasse≫ og kalles
osteopeni
. Osteopeni er definert som standardavvik pa benmasse i omradet mellom 1 og 2,5 under gjennomsnittet ((÷1> T-score >÷2,5).
De vanligste bruddene ved osteoporose er:
- Kompresjonsfraktur, som er en sammentrykning av en ryggvirvel slik at den blir lavere og ofte kileformet (spissen av kilen forover).
- Hoftebrudd, herunder
larhalsbrudd
(fractura colli femoris)
- Handleddsbrudd
, som er brudd nederst i
spolebenet (radius)
.
Osteoporose kan sees pa røntgenbilder ved at kontrasten mellom benvev og annet vev blir mindre enn normalt. For a diagnostisere osteoporose ma man bruke spesielle røntgenbaserte malemetoder for maling av bentetthet (DEXA (DXA), SXA, QUS, pQCT, RA, DPA, SPA. pDXA)
Faktorer som bidrar til a opprettholde bentettheten i skjelettet:
Faktorer som bidrar til a redusere bentettheten i skjelettet:
I behandling av osteoporose er primæranbefalingen fra helsemyndighetene bruk av
kosttilskuddene
kalsium
og
vitamin D
, samt
medikamentell
behandling med bisfosfonater. Sekundært anbefales
SERM
(Selective Estrogen Reseptor Modulators) eller østrogentilskudd (til kvinner). I tillegg er na et PTH-basert medikament som stimulerer oppbyggingen av benvevet tilgjengelig pa markedet.
- Østrogen kan være aktuelt, særlig ved samtidig behandling av overgangsplager/hetetokter.
- Fosamax er en medisin som reduserer osteoporose. Dette er et av fa medisiner som er tilgjengelig pa
bla-resept
.
- Trening med turgaing eller annen bruk av armer og ben gir betydelig økning av benmassen. Økt muskelmasse virker beskyttende pa benbygningen.
En studie ved Universitetet i
Rostock
,
Tyskland
indikerer at fysikalsk behandling som inkluderer slyngebehandling og
slyngetrening
kan gi pasienter med osteoporose høynet livskvalitet, betraktelig smertereduksjon og forbedret funksjon i hverdagen.
[1]
Astronauter mister fort kalsium fra benbygningen fordi det blir lite trykk langs de lange knoklene. Under lange romferder har det blitt praktisert a sette bena under press for kunstig a skape trykk langs knoklene. Det er ikke kjent at slik behandling er forsøkt som behandling for osteoporose.