Wolfgang Amadeus Mozart
|
Wolfgang Amadeus Mozart (1756?1791). Portrett mala av
Johann Georg Edlinger
, truleg i
Munchen
kring
1790
. Dette biletet er rekna som eit av dei mest realistiske portretta av Mozart.
|
|
Fødd
| 27. januar
1756
|
---|
Fødestad
| Salzburg
|
---|
Død
| 5. desember
1791
(35 ar)
|
---|
Dødsstad
| Wien
,
Rauhensteingasse
|
---|
Fødenamn
| Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart
|
---|
Opphav
| Salzburg erkebispedømme
|
---|
Aktiv
| 1761–1791
|
---|
Sjanger
| Klassisismen
,
Sardana
,
kammermusikk
,
opera
,
symfoni
|
---|
Instrument
| orgel
,
klavikord
,
cembalo
,
hammerklaver
,
fiolin
,
bratsj
,
piano
,
pipeorgel
|
---|
Verka som
| komponist
,
musikkpedagog
,
pianist
,
musikar
,
organist
,
fiolinist
|
---|
Mor
| Anna Maria Mozart
|
---|
Far
| Leopold Mozart
|
---|
Gift med
| Constanze Mozart
|
---|
Born
| Karl Mozart
,
Franz Xaver Wolfgang Mozart
|
---|
Prisar
| Den gylne spores orden
|
Wolfgang Amadeus Mozart
(
27. januar
1756
–
5. desember
1791
) var ein
austerriksk
musikar og komponist. Mozart er kjend som
vedunderbarn
og komponist av mange ulike musikkstykke innan
klassisistisk
stil. Han skreiv nokre av høgdepunkta innan
opera
,
symfoniar
,
instrumentkonsertar
og
kor
-,
piano
- og
kammermusikk
.
Mozart var fødd i
Salzburg
, i det sjølvstendige erkebiskopdømet
Salzburg
, og blei døypt
Johannes Chrysostomus
Wolfgangus
Teophilus
(
Gottlieb
)
Mozart
dagen etter at han blei fødd. Foreldra var Anna Maria Pertl Mozart og
Leopold Mozart
, ein leiande europeisk
musikk
pedagog
. Han tok til a undervisa sonen i
klaver
- og seinare
fiolinspel
fra han viste musikalsk talent som trearing.
Bade Mozart og den eldre systera
Maria Anna
blei dyktige musikarar, og reiste pa konsertturnear til fleire av
hoffa
i Europa. Gjennom dette blei Mozart kjend med stordommar som
Johann Christian Bach
, som skulle bli ein viktig paverknad. Familien blei og utsett for fleire
epidemiar
som herja Europa pa denne tida, og mora døydde av
feber
i
Paris
i 1778.
Den unge Wolfgang Amadeus var ein uvanleg dyktig musikar. Allereie som sjuaring kunne han spela kva stykke som helst fra bladet, transponera utan vidare, improvisera ariar over ei gjeven basstemme og komponera pa staden. Forteljinga om korleis Mozart skreiv ned det hemmelege, nistemmige stykket
Miserere
av
Gregorio Allegri
er blitt noko nær ei legende som skildrar kor gaverik han var. Dette stykket var berre tillate a framføra i
det sixtinske kapellet
, og dei hemmelege notane fanst berre der. Den trettenarige Mozart skreiv ned notane etter a ha høyrd det framført ein gong, og kom tilbake neste dag for a retta nokre smafeil.
Allereie i tenara var Mozart i ulike periodar tilsett ved hoffkapellet i Salzburg, som konsertmeister hos
prins-erkebiskopen av Salzburg
. Han heldt stillinga si der fram til 1781(25 ar gammal), da han i lengre tid hadde oppfatta ho som trong og lite gjevande. Etter brotet med arbeidsgjevaren i Salzburg, bestemde han seg for a flytta til Wien for a prøva seg som frilansmusikar og fri kunstnar, noko som for sa vidt var eit spenstig val pa den tida. Han blei til a byrja med ein populær komponist blant adelen i Wien, og spelte ofte piano sjølv pa pianokonsertane han skreiv for a marknadsføre seg for wienerpublikummet. Trass i forholdsvis god tilgang pa arbeidsoppdrag og elevar, hadde Mozart stadig økonomiske problem, bade fordi han ikkje alltid fekk betalt for arbeidet sitt og fordi han ofte sløste vekk dei pengane han hadde.
Sjukdommar
og
depresjonar
gjorde og livet vanskeleg for komponisten.
I 1782 gifta han seg med Constanze Weber, eit søskenbarn av komponisten
Carl Maria von Weber
. Dei fekk seks ungar, men berre to av dei voks opp. Pa denne tida blei han og ven med
Joseph Haydn
og blei vald inn i same
frimurarlosjee
som han. Religiøs symbolikk og samfunnskritikk med opphav her kan finnast igjen i operaene
Tryllefløyta
og
Figaros bryllaup
.
Etter a ha gjort stor suksess med operaen
Figaros bryllaup
i
Praha
, blei Mozart tilboden stillinga som keisarleg kammerkomponist da han kom tilbake til Wien i
1787
. Tre ar seinare blei han
kapellmeister
ved
Stefansdomen i Wien
. I dei seinare ara sine sleit han meir med a fa wienerpublikummet til a lika musikken sin. Musikken han skreiv vart meir og meir oppfatta som "musikk for musikkjennarar" og for komplisert for malgruppa. I 1791 komponerte han
Tryllefløyta
, enda eit verk han gjorde større suksess med i Praha enn i Wien. Da han skreiv denne operaen, hadde han berre to manader igjen a leva. Mozart døydde savidt 36 ar gammal, av ein ukjend sjukdom, medan han arbeidde pa det siste, ufullenda verket sitt,
Requiem
. Dette var eit bestillingsverk fra ein anonym person, men Mozart skal likevel ha følt at han skreiv
Requiem
som ei dødsmesse til seg sjølv.
Mozart er ein sentral representant for
klassisismen
innan musikken, saman med komponistar som
Haydn
og
Beethoven
. Ein finn alle dei viktige elementa i stilen igjen i musikken hans: Balanse, klarleik og ukompliserte
harmoniar
. Utviklinga hans liknar utviklinga til musikkstilen, fra eit enkelt tonesprak brukt av mellom anna
Sammartini
og
Stamitz
, til ein mogen stil der
kontrapunktteknikkar
fra
barokken
var fletta inn.
Fra han var liten hadde Mozart talent for a etterlikna musikken han høyrde, og dei mange turnereisene hans gjorde at han fekk høyra mange ulike stilar som han samla i eit særeige komposisjonssprak. Som barn i
London
møtte han
Johann Sebastian Bach
og hans musikk, i
Paris
,
Wien
og
Mannheim
møtte han musikarar og komponistar derfra. Paverknaden fra italienske
ouverturer
og humoristisk
opera buffa
er tydelege i musikken hans.
Mozart komponerte innan nær alle dei store sjangrane, som
symfoniar
,
opera
,
kammermusikk
og
soloinstrumentkonsertar
, der han særleg utvikla
pianokonsertar
og gjorde dei populære blant folk. Han skreiv religiøs musikk, som
messer
, og lett underhaldning, som
dansar
og
serenadar
. Pa same mate som
Franz Schubert
er Mozart kjend for a ha skapt enkle melodiar som sit lett i minnet.
Den austerrikske musikkforskaren
Ludwig von Kochel
laga ei kronologisk-tematisk liste over alle verka til Mozart som var kjende. Det er gjort endringar seinare, men komposisjonane 1-626 blir som regel gjevne med K- eller Kochel-nummer.
- Symfoni nr. 25
i g-moll, K. 183 (173d B)
- Symfoni nr. 29
, i A-dur, K. 201
- Symfoni nr. 31
,
Paris
, i D-dur, K. 297
- Symfoni nr. 35
,
Haffner
, i D-dur, K. 385
- Symfoni nr. 36
,
Linz
, i C-dur, K. 425
- Symfoni nr. 38
,
Prag
, i D-dur, K. 504
- Symfoni nr. 39
i Ess-dur, K. 543
- Symfoni nr. 40
i g-moll, K. 550
- Symfoni nr. 41
,
Jupiter
, i C-dur, K. 551
- Die Schuldigkeit des ersten Gebotes
, K. 35 (
1767
)
- Apollo et Hyacinthus
, K. 38 (1767)
- Bastien et Bastienne
, K. 50 (
1768
)
- La finta semplice
, K. 51 (1768)
- Mitridate
, K. 87 (
1770
)
- Ruggiero
(
1771
)
- Ascanio in Alba
, K. 111 (1771)
- Betulia Liberata
, K. 118 (1771)
- Il sogno di Scipione
, K. 126 (
1772
)
- Lucio Silla
, K. 135 (1772)
- Thamos, Konig in Agypten
(
1773
,
1775
)
- La finta giardiniera
, K. 196 (
1774
)
- Il re pastore
, K. 208 (1775)
- Zaide
, K. 344 (
1779
)
- Idomeneo
, K. 366 (
1780
)
- Die Entfuhrung aus dem Serail
, K. 384 (
1782
)
- L'oca del Cairo
, K. 422
- Lo sposo deluso
, K. 430
- Der Schauspieldirektor
, K. 486
- Le nozze di Figaro
(
Figaros brudlaup
), K. 492 (
1786
)
- Don Giovanni
(
Don Juan
), K. 527 (
1787
)
- Cosi fan tutte
, K. 588 (
1789
)
- Die Zauberflote
(
Tryllefløyta
), K. 620 (
1791
)
- La clemenza di Tito
, K. 621 (1791)
- Exsultate, jubilate
, K. 165
- Kronungsmesse
i C-dur, K. 317
- ≪Groß≫ messe i c-moll, K. 427
- Ave verum corpus
, K. 618
- Requiem
i d-moll, K. 626