Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Virveldyr
,
ryggbeinsdyr
eller
ryggradsdyr
(
Vertebrata
) er den største gruppa innan
ryggstrengdyr
, med om lag 60 000 artar, og inneheld blant anna
menneske
. Ho er den best undersøkte dyregruppa, men totalt sett er ho noksa liten ? berre 5 % av alle kjende
artar
, og ein halv prosent av alle antatte artar, er virveldyr.
Virveldyra skil seg fra resten av ryggstrengdyra ved at dei har danna ein
ryggsøyle
av brusk eller bein. Dei fleste har og utvikla to par
lemmer
og ein
hjernekasse
.
Ein har spora virveldyr tilbake til
ostracodermiar
, primitive fiskar som levde under
silurtida
(444?409 millionar ar sidan), og til
conodontar
, ei gruppe
alaktige
dyr som hadde fleire par beinete tannplater.
Fleire endringar oppstod i
stamarten
til alle virveldyra, og har halde seg i meir elle mindre uendra form:
- Eit indre
brusk
skjelett
som verna om sanseorgana, svelget og
ryggstrengen
. Stamarten til virveldyra hadde og beinplater i huda, eit sakalla
dermalskjelett
.
- Gjellene
blei til
andedrettsorgan
. Gjellene som hadde oppstatt i den tidlegare stamarten til
deuterostomiane
hadde hatt som funksjonen a leia vatnet som hamna i tarmen under næringsopptak ut.
Virveldyra kan delast inn i
grupper
ut fra slektskap: