Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
|
|
| Generelle eigenskapar
|
Namn
,
kjemisk symbol
,
atomnummer
|
Uran, U, 92
|
| Kjemisk serie
|
Aktinid
|
| Gruppe
,
periode
,
blokk
|
3
,
7
,
f
|
| Tettleik
,
hardleik
|
19 050
kg/m
3
, 6
(ikkje
SI
)
|
| Utsjanad
|
Sølvkvitt
|
| Atomeigenskapar
|
| Atommasse
|
238,0289
u
(ikkje
SI
)
|
| Atomradius
(berekna)
|
175
pm
|
| Kovalent radius
|
(?)
pm
|
| Ioneradius
|
117 pm (ladning: +3)
|
| van der Waals radius
|
186 pm
|
| Elektronkonfigurasjon
|
[
Rn
]7s
2
5f
3
6d
1
|
| Elektron
per
energiniva
|
2, 8, 18, 32, 21, 9, 2
|
| Oksidasjonstrinn
(
oksid
)
|
+2, +3, +4, +5, +6 (svak
base
)
|
| Krystallstruktur
|
Ortorombisk
|
| Fysiske eigenskapar
|
| Tilstandsform
|
Fast stoff
|
| Smeltepunkt
|
1405
K
(1132°
C
)
|
| Kokepunkt
|
4091 K (3818°C)
|
| Molart volum
|
12,49
cm
3
/mol
|
| Fordampingsvarme
|
477
kJ/mol
|
| Smeltevarme
|
15,48 kJ/mol
|
| Damptrykk
|
(?)
Pa
ved K
|
| Ljodfart
|
3155
m/s
ved 20 °C
|
| Diverse eigenskapar
|
| Elektronegativitet
|
1,38 (
Paulings skala
)
|
| Spesifikk varmekapasitet
|
120
J/(kg·K)
|
| Elektrisk konduktivitet
|
3,8
MS/m
|
| Termisk konduktivitet
|
27,6
W/(m·K)
|
| Ioniseringspotensial
|
597,6 kJ/mol
1420 kJ/mol
|
| Mest stabile isotopar
|
Iso-
top
|
Naturleg
førekomst
|
Halverings-
tid
(ikkje SI)
|
NM
|
NE
MeV
(ikkje SI)
|
NP
|
|
| | 232
U
| (kunstig)
| 68,9
ar
| α
&
SF
| 5,414
| 228
Th
&
|
| 233
U
| (kunstig)
| 159 200 ar
| α & SF
| 4,909
| 229
Th &
|
| 234
U
| 0,006%
| 245 500 ar
| α & SF
| 4,859
| 230
Th &
|
| 235
U
| 0,72%
| 703,8 mill. ar
| α & SF
| 4,679
| 231
Th &
|
| 236
U
| (kunstig)
| 23,42 mill. ar
| α & SF
| 4,572
| 232
Th &
|
| 238
U
| 99,275%
| 4,468 mrd.
ar
| α & SF
| 4,270
| 234
Th &
|
|
| SI-einingar
og
STP
er brukt unntatt der det er avmerkt
|
Uran
er eit
radioaktivt
,
metallisk
grunnstoff
med
atomsymbol
U
og
atomnummer
92.
Halveringstida
er 4,5 milliardar ar. Det høyrer til
actinoida
og
f-blokka
i
periodesystemet
.
Uran blir brukt som drivstoff i
kjernekraftverk
, og sprengstoff i
atomvapen
. Utarma uran blir brukt i
panserbrytande
ammunisjon
.
Uran blir brukt som brennstoff i
kjerne
reaktorar
i
kjernekraftverk
(atomkraftverk). Varmen som oppstar ved
fisjon
av uran blir overført til eit kjølemedium (vatn,
tungtvatn
eller smelta
natrium
), som enten kan brukast direkte til a lage damp (kokevatnsreaktor) eller til a varme opp
sekundært kjølevatn. I begge tilfella vert dampen nytta i ein
dampturbin
, som driv ein generator, som lagar
elektrisk straum
.
Uran blir og brukt som sprengstoff i
atomvapen
. Ei vanleg
atombombe
inneheld ei eller fleire subkritiske mengder uran som under detonasjonen vert samanføydd til ei
kritisk mengde
(d.e. at talet pa partiklar som kjem fra ein fisjonsreaksjon og som har rett energi og skaper nye fisjonar, i gjennomsnitt er større enn 1), som da eksploderer spontant. Uran som skal brukast i atomvapen ma vera
opprika uran
, det vil seia at mengda av
isotopen
,
235
U, er auka i forhold til den
naturlege førekomsten
.
I seinare ar har somme produsentar av
konvensjonelle vapen
teke i bruk
utarma uran
i
panserbrytande
ammunisjon
, av di uran er svært tett og tungt og kan bryta gjennom tjukt
panser
. Utarma uran inneheld i hovudsak den minst radioaktive isotopen
238
U, men ogsa sma mengder av meir radioaktivt material. Bruken av utarma uran i konvensjonelle vapen er omstridd pa grunn av den
radioaktive forureininga
som militært personell pa begge sider ? og naturen ? blir utsett for.
I tillegg til at uran er radioaktivt og dermed skadeleg, er
uransambindingar
kjemisk
giftige
. Dei kan særleg skada
lever
og
nyrer
.
