Turks- og Caicosøyane
er eit
britisk oversjøisk territorium
i
Karibia
som omfattar to øygrupper, Turksøyane og Caicosøyane. Territoriet omfattar 8 større og meir enn 20 sma øyar. Arealet er 417 km². Øyane har ca. 31 000 innbyggjarar. Rundt 22 500 av dei bur pa øya
Providenciales
i Caicosøyane. Hovudstaden
Cockburn Town
ligg pa
Grand Turk Island
, om lag 1042 kilometer aust-søraust for
Miami
i
Florida
i
USA
.
Turks- og Caicosøyene ligg søraust for
Mayaguana
pa
Bahamas
og nord for øya
Hispaniola
. Øyane er geografisk samanhengande med
Bahamas
, men har eit heilt anna politisk system enn nabolandet.
SN
reknar Turks- og Caicosøyene som eit ikkje-sjølvstyrt omrade.
Ein bruker
amerikanske dollar
som valuta pa øyane. Fordi Turks- og Caicosøyane er eit britisk oversjøisk territorium og ikkje ein sjølvstendig stat, kan utlendingar ikkje oppna statsborgarskap pa øyane.
Dei aller første innbyggjarane som kom til øyane var arawak-talande
tainofolk
som kryssa over fra Hispaniola ein gong mellom 500 og 800 etter Kristus. Andre folkegrupper, indianere og nomadar, kryssa og over til øya fra
Cuba
som ledd i ein migrasjon mot det sørlege Bahamas. Fleire av desse busette seg permanent pa det som no er kjent som Turks- og Caicosøyene.
Turks- og Caicosøyane var mellom dei første landomrada i
Amerika
som vart vitja av europearar etter at
Christopher Columbus
kom dit, kanskje vart dei vitja av Columbus sjølv alt i
1492
. Øyane vart ikkje koloniserte før mot slutten av 1600-talet, og først i 1799 vart dei annekterte av Storbritannia, som del av kolonien Bahamas.
Sidan 1917 har det til tider dukka opp forslag om at Turks- og Caicosøyane skal bli del av
Canada
, og dette forslaget vart igjen drøfta i 2004,
[1]
men har sa langt ikkje blitt noko av.
Turksøyane er oppkalla etter kaktusarten
Melocactus communis
, pa engelsk kalla
Turk's cap cactus
. Namnet til Caicosøyane kjem fra
lucayansk
caya hico
, som tyder 'øykjede'.
[2]
[3]
[4]
Dei to øygruppene ligg i Nordatlanteren, søraust for
Bahamas
og nordaust for
Cuba
, rundt 160 km nord for
Hispaniola
og rundt 1000 km unna Miami i USA. Koordinatane er
21°44′N
71°48′W
/
21.733°N 71.800°W
/
21.733; -71.800
.
Dei første spanske oppdagarane kom til omradet litt før 1500. Spanjolane tok dei innfødde som slavar, og omradet var sa godt som avfolka pa byrjinga av 1500-talet. Det blei verande nesten folketomt til slutten av 1600-ara. I tida fra 1500 til slutten av 1700-talet gjekk Turks- og Caicosøyene fram og attende mellom spansk, fransk og britisk kontroll, men ingen av desse tre stormaktene etablerte nokre langvarige busetjingar.
Pa byrjinga av 1700-talet var øyane populære skjulesteder for
sjørøvarar
. Fra 1765 til 1783 var øyane under fransk okkupasjon. Etter
den amerikanske revolusjonen
(1775?1783) flykta mange amerikanske lojalistar til dei karibiske koloniane, mellom anna til Turks- og Caicosøyene, og dermed fekk øyane sin første faste busetnad.
I 1841 forliste det spansk slaveskipet ≪Trouvadore≫ utanfor kysten av ei av dei største Turks- og Caicosøyane. 192 afrikanske fangar overlevde forliset og kom seg i land pa øyane, som da var under britisk styre. Pa desse øyane var slavehandel ulovleg, sa dei overlevande slavane fekk plass som lærlingar i næringslivet pa Grand Turk Island.
I 1873 blei øyane gjort til ein del av kolonien
Jamaica
. I 1917 foreslo den daverande statsministeren i Canada,
Robert Borden
, at denne kolonien skulle bli ein del av
Canada
, men forslaget blei avvist av den britiske statsministeren
David Lloyd George
. Øyane blei verande ein del av Jamaica fram til 1959.
Den 4. juli 1959 blei øyane igjen ein eigen koloni. 31. mai 1962 blei øyene eit av dei grunnleggjande medlemmene av den kortvarige
vestindiske føderasjonen
. Da Jamaica blei sjølvstendig fra Storbritannia den 16. august 1962, blei Turks- og Caicosøyane eigen kronkoloni. Fra 1965 var guvernøren pa Bahamas ogsa guvernør for Turks- og Caicosøyane. Bahamas blei sjølvstendig i 1973, og dermed fekk Turks- og Caicosøyane ein eigen guvernør.
Øyane har sidan den gongen hatt si eiga regjering som er leia av ein guvernør. Den første av desse var
James Alexander George Smith McCartney
, som var guvernør fra august 1976. Sjølvstyre, ein eigen grunnlov og fullstendig sjølvstende har vore diskutert med jamne mellomrom sidan den gongen.
I 2008, etter at medlemmar av det britiske parlamentet gjennomførte ein rutinemessig gjennomgang av administrasjonen pa øyane, fekk dei fleire rapportane om eit høgt niva av korrupsjon pa Turks- og Caicosøyene, og fleire politikarar blei mistenkte for a bruka offentlege middel til eiga nytte. Den britiske regjeringa tok over makta igjen i 2009.
Turks- og Caicosøyene star pa
SN
si liste over ikkje-sjølvstyrte omrade.
[5]
SN sin spesialkomite for avkolonisering
overvaker implementeringa av
Frasegna om sjølvstende for koloniland og -folk
og følgjer den politiske utviklinga i Turks- og Caicosøyane. Storbritannia er som administrasjonsmakt forplikta til a rapportera til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at SN sin spesialkomite for avkolonisering ikkje lenger fylte noka relevant rolle for dei britiske oversjøiske territoria. Den britiske regjeringa viste til at øyane hadde indre sjølvstyre og burde vore fjerna fra lista over ikkje-sjølvstyrte omrade. Samstundes anerkjende Storbritannia retten til territoria til sjølv a avgjera framtida si.
[6]
Regjeringssjefane i dei
britiske oversjøiske territoria
blei i desember 2012 samde om ei fellesfrasegn som bad avkoloniseringskomiteen stryka dei territoria som ynskte det av lista over ikkje-sjølvstyrte omrade.
[7]
Generalsekretæren i SN
Ban Ki-moon
stadfesta i august 2013 SN si forplikting til arbeidet med a fa slutt pa kolonialisme og tok til orde for sjølvstende for dei gjenverande ikkje-sjølvstyrte omrada. Samstundes anerkjende han at folket i slike omrade ikkje naudsynlegvis ønskte sjølvstende, men la vekt pa at dei matte fa eit val.
[8]
SN ville sja pa retten til sjølvstyre i eit omrade som Turks- og Caicosøyene for a vera oppfylt dersom folket fritt kunne velja mellom tre alternativ: 1) bli ein sjølvstendig stat, 2) bli ein
assosiert stat
tilknytt ein annan uavhengig stat, eller 3) bli heilt integrert i ein annan uavhengig stat.
[9]