Tiberias
(
hebraisk
?????????,
Tveria
,
Tiveria
;
arabisk
?????,
?abariyyah
;
gresk
Τιβερι??
,
Tiberias
) er ein by pa vestsida av
Genesaretsjøen
i Nedre
Galilea
i
Israel
. Han vart grunnlagd i ar 20 evt. og kalla opp etter keisar
Tiberius
.
[2]
Tiberias vart æra i jødedom fra midten av 100-talet evt.
[3]
og sidan 1500-talet har han vorte rekna som ein av dei fire heilage byane i jødedomen, i lag med
Jerusalem
,
Hebron
og
Safed
.
[4]
Pa 100- til 900-talet var Tiberias den største jødiske byen i Galilea og det politiske og religiøse knutepunktet for jødar i Palestina. Han har vore kjend for
varmekjeldene
, som skal vere bra for hudsjukdommar og andre sjukdommar, i tusenvis av ar.
[5]
I følgje
Statistisk sentralbyra i Israel
(CBS), hadde byen i desember 2011, 41 700 innbyggjarar.
Tiberias vart grunnlagd kring 20 evt. i
Det herodiske tetrarkiet
i Galilea og Perea av den romerske vasallkongen
Herodes Antipas
, son av
Herodes den store
. Herodes Antipas gjorde han til hovudstad i Galilea og kalla han opp etter den romerske keisaren
Tiberius
.
[6]
Byen var bygd som ein kurstad og voks fram kring 17 naturlege mineralkjelder. Han var hovudsakleg busett av jødar.
[5]
I følgje jødisk munnleg tradisjon, er Tiberias bygd pa staden til den israelittiske og seinare jødiske landsbyen
Rakkat
, som først er nemnd i
Josva
.
[6]
[7]
I
Talmud
-tida kalla jødane han framleis for Rakkat.
[8]
Den romersk-jødiske historikaren
Josefus
kalla landsbyen med varmekjeldende Emmaus, som lag nær Tiberias.
[2]
Dette namnet finst og i
Jødekrigane
.
[9]
I tida til Herodes Antipas, nekta somme av dei mest religiøse jødane a sla seg ned der, fordi ein gravplass i nærleiken gjorde staden rituelt urein for prestekasten. Antipas flytta inn mange ikkje-jødar der fra landsbygda i Galilea og andre delar av riket sitt, for a folkesetje den nye hovudstaden sin, og bygde eit palass pa
akropolisen
i byen.
[10]
Tiberias fekk sa høg prestisje at Genesaretsjøen etter kort tid vart kalla Tiberiassjøen, men jødane valde a framleis bruke det tradisjonelle namnet.
[10]
Byen vart styrt av eit byrad pa 600 med ein komite pa 10 fram til 44 evt., da ein romersk Procurator vart sett til a styre byen etter
Herodes Agrippa I
døydde.
[10]
Under
Romarriket
vart byen kjend under det
greske
namnet
Τιβερι??
(
Tiberias
), ei tilpassing av den
semittiske
forma. I 61 evt. annekterte
Herod Agrippa II
byen til kongedømet sitt, der
Caesarea Phillippi
var hovudstad.
[11]
Under
den første jødisk-romerske krigen
tok
Josefus Flavius
kontroll over byen og øydela palasset til Herodes, men klarte a stoppe byen fra a bli plyndra av den jødiske armeen sin (som støtta Roma).
[10]
[12]
Medan dei fleste andre byane i provinsane Iudaea, Galilea og Iudemea vart rasert, vart Tiberias spart fordi innbyggjarane var lojale mot Roma, etter
Josefus Flavius
hadde overgjeve byen til den romerske keisaren
Vespasian
.
[10]
[13]
Han vart ein blanda by etter Jerusalem falt i 70 evt., og med Judea underlagt, flytta den sørlege jødiske folkesetnaden til Galilea.
[14]
[15]
Etter den store utvisinga av alle jødar fra
Jerusalem
etter 135 evt., vart Tiberias og nabobyen
Sepphoris
eit stort jødisk kultursenter.
I 145 evt. vart ≪byen reinsa for rituell ureinleik≫ av rabbi
Shimon bar Yochai
,
[11]
slik at leiarane av folket kunne busetje seg der, fra provinsen Judea, der dei vart haldne fangar.
Sanhedrin
, den jødiske domstolen, flykta og fra Jerusalem under det store jødiske opprøret mot Romarriket, og etter a ha leita etter eit omrade med stabilitet, slo dei seg til slutt ned i Tiberias kring 150 evt.
[10]
[15]
Han var den siste møtestaden før det vart oppløyst tidleg i bysantinsk tid. Fra tida da
Yochanan bar Nafcha
(d. 279) slo seg ned i Tiberias, vart byen eit senter for jødisk lære i landet.
Mishnah
i lag med
Jerusalem Talmud
, vart truleg kompilert i Tiberias av rabbi
Judah haNasi
kring 200 evt.
[15]
Dei 13 synagogene tente det andelege behovet til den veksande jødiske folkesetnaden.
[10]
Pa 500-talet var Tiberias framleis eit senter for jødisk lære. I lys av dette skreiv biskopen Simeon fra Beth Arsham til dei kristne i Palestina og bønfall dei om a ta dei jødiske leiarane i Tiberias, sette dei pa strekkbenken, og tvinge dei til a kommandere den jødiske kongen
Dhu Nuwas
om a stoppe a forfølgje dei kristne i
Najran
.
[16]
I 614 var Tiberias astad for det siste
det jødiske opprøret
mot
Austromarriket
, og delar av den jødiske folkesetnaden støtta dei
persiske
fiendane. Det jødiske opprøret vart betalt av
Benjamin av Tiberias
, som var særs rik. I følgje kristne kjelder vart kristne massakrerte og kyrkjer øydelagde under opprøret. I 628 kom den bysantinske armeen attende til Tiberias da dei jødiske opprørarane gav seg og den persiske okkupasjonen enda, etter dei vart slatt i slaget ved Nineveh. Eit ar seinare, inspirert av radikale, kristne munkar, sette keisar Heraklios i gang ein omfattande massakre av jødane, som i praksis tømde Galilea for jødar, medan dei overlevande flykta til Egypt.
[
treng kjelde
]
Tiberias, eller Tabariyyah pa arabisk, vart erobra av
Shurahbil
i ≪ar 13≫ (634) ved at byen kapitulerte. Halvparten av husa og kyrkjene skulle ga til muslimane, den andre halvparten til dei kristne.
[17]
Fra 636 var Tiberias regionssenter, fram til
Bet Shean
overtok den rolla, etter erobringa til
Rashidun
. Kalifatet let 70 jødiske familiar fra Tiberias danne kjernen i eit nytt jødisk samfunn i Jerusalem og Tiberias vart mindre viktig for jødane.
[11]
Kalifane fra
omajadane
bygde eit av dei firkanta palassa ved breidda av innsjøen, nord for Tiberias, ved
Khirbat al-Minya
. Tiberias fekk nytt liv i 749, etter at Bet Shean vart øydelagdi eit jordskjelv.
[11]
Ein imponerande moske, 90 meter lang og 78 meter brei, som liknar pa
Den store moskeen
i
Damaskus
, vart reist ved foten av Berenike, ved sidan av ei bysantinsk kyrkje, sør i byen. 700-talet vart gullalderen for Tiberias, som da var multikulturell og kanskje den mest tolerante byen i Midtausten.
[18]
Jødiske lærte treivst fra byrjinga av 700-talet til slutten av 900-talet, da den munnlege traidsjonen av gammal
hebraisk
, som framleis er i bruk i dag, vart kodifisert.
Den arabiske geografen
al-Muqaddasi
skreiv i 985 at Tiberias var ein hedonistisk by paverka av varme. ≪I to manader dansar dei, i to manader sluker dei i seg mat, i to manader smekker dei, i to manader gar dei nakne, i to manader spelar dei fløyte og i to manader velter dei seg i gjørma.≫
[18]
Som ≪hovudstaden i Jordan provins, og ein by i ein dal i Kanaan, er byen smal, varm om sommaren og usunn. Det er atte naturlege varmebad her, der ein ikkje treng brensel, og mange mange basseng med kokande vatn.
Moskeen
er stor og fin, og star pa marknadsplassen. Golvet er lagt i smastein, sett pa steinfat, plassert tett inntil kvarandre.≫ I følgje Muqaddesi kom dei som leid av skabb eller magesar, og andre slike sjukdomar, til Tiberias for a bade i varmekjeldene i tre dagar. ≪Etterpa dupper dei seg i ei anna kjelde, som er kald, og sa er dei blitt friske.≫
[19]
I 1033 vart Tiberias øydelagd av eit jordskjelv.
[11]
Eit nytt jordskjelv i 1066 velta den store moskeen.
[20]
Nasir-i Khusrou
vitja Tiberias i 1047, og skreiv at byen hadde ein ≪kraftig mur≫, som byrjar ved innsjøen og gar heilt rundt byen, utanom pa vassida.
[21]
Under
det femte krosstoget
vart Tiberias okkupert av
frankarane
som kort tid etter erobra
Jerusalem
. Byen vart gjeven i len til
Tancred
, som gjorde han til hovudstad i
fyrstedømet Galilea
i
kongedømet Jerusalem
. Regionen vart stundom kalla fyrstedømet Tiberias, eller Tiberiad.
[22]
I 1099 vart staden der byen opphavleg lag fraflytta, og busetnaden flytta seg nordover til dagens plassering.
[11]
St. Peterskyrkja, som først vart bygd av krossfararane, star framleis i dag, sjølv om bygningen er blitt endra og ombygd i løpet av ara.
Pa byrjinga av 1100-talet talde det jødiske samfunnet i Tiberias kring 50 familiar, og pa den tida vart dei beste manuskripta av
Toraen
sagt a vere her.
[16]
Pa 1100-talet fekk byen negative undertonar i islamsk tradisjon. Ein
hadith
skriven ned av Ibn Asakir fra Damaskus (d. 1176) omtalar Tiberias som ein av ≪fire byar fra helvete≫
[23]
Dette kan ha kome av at byen pa den tida hadde ein større, ikkje-muslimsk folkesetnad.
[24]
I 1187 gav
Saladin
odre til sonen sin
al-Afdal
om sende eit sendebod til grev
Raymond av Tripoli
for a be om trygg ferdsel gjennom lenet hans i Galilea og Tiberias. Raymond var forplikta til a etterkome ønsket etter avtalen han hadde med Saladin. Styrkane til Saladin forlet
Caesarea Philippi
for a kjempe mot
Tempelriddarane
. Tempelriddarane vart slatt i
dette møtet
. Saladin kringsette Tiberias og byen falt etter seks dagar. Den 4. juli 1187 slo Saladin krossfararane som kom for a hjelpe Tiberias i
slaget ved Hattin
, 10 km utafor byen.
[25]
Under
det tredje krosstoget
, dreiv krossfararane muslimane ut av byen og okkuperte han pa ny.
Rabbi Moshe ben Maimon, (
Maimonides
) og kalla Rambam, ein leiande jødisk rettsvitskapsmann, filosof og lækjar i perioden, døydde i 1204 i
Egypt
og vart seinare gravlagd i Tiberias. Grava hans er ein av dei viktige pilegrimsstadane i byen.
Yakut
skreiv i 1220-ara om Tiberias som ein liten by, lang og smal. Han skildra og dei varme, salte kjeldene, som det er bygd bad over.
I 1265 vart
krossfararane
drivne ut av byen av
mamlukkane
, som styrte Tiberias fram til den osmanske erobringa i the Ottoman conquest in 1516.
[11]
Etter kvart som
Det osmanske riket
vart utvida sørover langs kysten av Middelhavet under sultan
Selim I
, flykta mange av jødane i frykt fra katolske
inkvisisjonar
, og dei slo seg først ned i
Konstantinopel
,
Salonika
,
Sarajevo
,
Sofia
og
Anatolia
. Sultan oppfordra dei til a dra til Palestina.
[11]
[26]
[27]
Dona Gracia
fra Portugal, samla inn skatterettar i Tiberias og dei kringliggande landsbyane for
Suleiman den store
. Ho sag for seg at byen kunne bli ein tilfluktsstad for jødar og fekk løyve til a opprette eit jødisk sjølvstyre der.
[28]
I 1561 oppfordra nevøen hennar,
Joseph Nasi
, herre av Tiberias,
[29]
jødar til a busetje seg i Tiberias.
[30]
Han og
Joseph ben Adruth
bygde bymurar og la grunnarbaidet for ein tekstilindustri (slike), planta
morbærtre
og fekk handverkarar til a flytte dit.
[30]
Det vart gjort planar om at jødar skulle flytte fra
Kyrkjestaten
, men da osmanarane og
Republikken Venezia
gjekk til krig, vart planane skrinlagde.
[30]
Ingen kristne eller jødar vart nemnde i osmanske lister i 1525, 1533, 1548, 1553 og 1572.
[31]
I 1624 anerkjende sultanen
Fakhr-al-Din II
som herre over Arabistan (fra Aleppo til grensene til Egypt),
[32]
og
drusarleiaren
gjorde Tiberias til hovudstaden sin.
[11]
øydelegginga av Tiberias i 1660
av
drusarane
førte til at det jødiske samfunnet i byen forsvann der fra.
[33]
[34]
I motsetnad til Tiberias, kom den nærliggande byen
Safed
seg fra
øydelegginga i 1660
,
[35]
og vart ikkje heilt fraflytta,
[36]
og vart verande eit viktig jødisk senter i Galilea.
I 1720-ara bygde
beduinherskaren
Dhaher al-Omar
, festningsverk i byen og signerte ein avtale med beduinstammer i nærleiken for a hindre plyndring.
[37]
I 1740 var Tiberias sjølvstyrt under Dhaher, og han gav jødiske familiar løyve til a busetje seg i Tiberias.
[38]
Han inviterte
Chaim Abulafia
fra
Smyrna
til a byggje opp att det jødiske samfunnet.
[39]
Synagoga han bygde star framleis.
[40]
[41]
Etter instruksjonar fra styresmaktene, kringsette Suleyman Pasha fra Damaskus Tiberias i 1742 for a fjerne Dhaher. Omleiringa mislukkast. Aret etter prøvde Suleyman seg pa ny med ein større styrke, men han døydde langs vegen.
[42]
I 1775 førte
Ahmed el-Jazzar
≪Slaktaren≫, fred til regionen med jarnhand.
[11]
I 1780 slo mange polske jødar seg ned i byen.
[39]
Seks hundre menneske, mellom anna nesten 500 jødar,
[39]
døydde da byen vart raka av
jordskjelvet i Galilea i 1837
.
[11]
Ein amerikansk ekspedisjon fann Tiberias framleis i ruinar i 1847/1848.
[43]
I 1842 hadde byen kring 4 000 innbyggjarar, kring ein tredjedel jødar, medan resten av tyrkarar og nokre fa kristne.
[44]
I 1850 hadde Tiberias tre synagoger.
I 1912 hadde folketalet auka til 6 500. Dette omfatta 4 500 jødar, 1 600 muslimar og resten kristne.
[45]
I starten var tilhøvet mellom arabarar og jødar i Tiberias bra, med berre nokre fa hendingar under
Nebi Musa-opprøra
og uroa i
Palestina i 1929
.
[11]
Det første moderne badet vart bygd i 1929.
[5]
Landskapet kring den moderne byen vart forma av ein svær flaum den 11. november 1934. Avskoging i fjellsidene oppom byen, kombinert med at byen vart bygd i ei rekkje tettpakka hus og bygningar, som vanlegvis delte murar, gjorde at det gjørmefylte flaumvatnet frakta med seg store steinar inn i gatene og fylte dei med vatn sa raskt at mange ikkje fekk tid til a kome seg bort. Tap av liv og verdiar var store. Byen vart bygd opp at i fjellsida og det britiske styret planta skotsk skog i fjellsida for a betre halde pa jordsmonnet og hindre likande katastrofar fra a skje igjen.
[46]
[47]
I oktober 1938
myrda arabiske militante
20 jødar i Tiberias under
arabararopprøret i Palestina 1936?39
.
[48]
Mellom 8. og 9. april 1948 braut det ut sporadisk skyting mellom jødar og arabarar i bydelar i Tiberias. Den 10. april sette
Haganah
i gang eit bombeatakt som tok livet av fleire arabiske innbyggjarar.
[49]
10.-17. april angreip Haganah byen og nekta a forhandle vapenkvile, medan britne nekta a blande seg inn.
[49]
Nyankomne arabiske flyktningar fra
Nasir ad-Din
fortalte dei sivile at det hadde vore drap, og denne meldinga førte til panikk blant innbyggjarane i Tiberias.
[49]
Den arabiske folkesetnaden (6 000 innbyggjarar eller 47,5 %) vart evakuerte, verna av det britiske militæret den 18. april 1948.
[49]
[50]
Omfattande plyndring av arabiske omrade av den jødiske folkesetnaden matte stoppast med makt av Haganah og jødisk politi, som tok drap og skadde fleire plyndrarar.
[49]
Byen Tiberias har vore nesten utelukkande jødisk sidan 1948. Mange sefardiske og mizrahiske jødar slo seg ned i byen, etter a ha blitt drive ut fra arabiske land seint i 1940-ara, og tidleg i 1950-ara. Styresmaktene bygde hus for a ta i mot den nye folkesetnaden, som dei gjorde i mange
utviklingsbyar
. Byen vart etter kvart eit turistsenter med mange kristne og jødiske pilegrimar.
Tiberias
|
Klimadiagram (
forklaring
)
|
J
| F
| M
| A
| M
| J
| J
| A
| S
| O
| N
| D
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Normal maks. og min. temperatur i °C
|
Total nedbør i mm
| Kjelde: Israelsk meteorologiske institutt
|
|
Tiberias ligg ved breidda av
Genesaretsjøen
, i ei høgd mellom 200 meter under til 200 meter over havniva. Tiberias har eit klima som grensar til varmt
middelhavsklima
og
halvtørt klima
med ein arsmiddelnedbør pa kring 400 mm.
Somrane er i Tiberias er særs varme med ein gjennomsnittleg maksimumstemperatur pa 36 °C og ein minimumstemperatur pa 21 °C i juli og august. Vintrane er milde med temperaturar fra 18 °C til 8 °C. Ekstreme temperaturar er registrert fra 0 °C til 46 °C.
Tiberias har fleire gonger blitt raka av øydeleggjande jordskjelv. Kjende jordskjeelv har skjedd i 30, 33, 115, 306, 363, 419, 447, 631-32 (etterskjelv varte i ein manad), 1033, 1182, 1202, 1546, 1759, 1837, 1927 og 1943.
[51]
Byen ligg over
Daudehavsforkastinga
og er ein av byane i Israel som har høgast risiko for
jordskjelv
(i lag med
Safed
,
Beit She'an
,
Kiryat Shmona
og
Eilat
).
[52]
Hapoel Tiberias
spelte i eliteserien i fotball i fleire sesongar i 1960- og 1980-ara, men rykka etter kvart ned og vart lagt ned pa grunn av økonomiske problem. Ein ny klubb,
Ironi Tiberias
vart grunnlagd, og spelar i dag i
Liga Alef
.
Tiberias maraton
er eit arleg løp langs Genesaretsjøen i Israel. Med ei høgd pa 200 meter under havniva, er løpet det lagastliggande i verda.
Tiberias er venskapsby med:
- ↑
≪Locality File≫
(XLS)
.
Israelsk statistisk sentralbyra
. 2012
. Henta 7. oktober 2014
.
- ↑
2,0
2,1
Josefus,
Antiquities of the Jews
XVIII.2.3
- ↑
The Sunday at home
. Religious Tract Society. 1861. s. 805
. Henta 17. oktober 2014
.
- ↑
Jewish Encyclopedia: Tiberias
- ↑
5,0
5,1
5,2
Health and Wellness Turisme: Spas and Hot Springs, Patricia Erfurt-Cooper and Malcom Cooper
- ↑
6,0
6,1
Jewish Encyclopedia
- ↑
Josva 19:35
- ↑
Babylonian Talmud, Tractate Megillah 5b
- ↑
Josefus, Flavius, The Jewish Wars, translated by William Whiston, Book 4, chapter 1, para 3
- ↑
10,0
10,1
10,2
10,3
10,4
10,5
10,6
Mercer Dictionary of the Bible Edited by Watson E. Mills, Roger Aubrey Bullard, Mercer University Press, (1998)
ISBN 0-86554-373-9
p 917
- ↑
11,00
11,01
11,02
11,03
11,04
11,05
11,06
11,07
11,08
11,09
11,10
11,11
Winter, Dave (1999)
Israel Handbook: With the Palestinian Authority Areas
Footprint Travel Guides,
ISBN 1-900949-48-2
, s. 660-661
- ↑
Crossan, John Dominic (1999) Birth of Christianity: Discovering What Happened in the Years Immediately After the Execution of Christ Continuum International Publishing Group,
ISBN 0-567-08668-2
p 232
- ↑
The Land and the Book: Or, Biblical Illustrations Drawn from the Manners and Customs, the Scenes and Scenery, of the Holy Land By William McClure Thomson Published by Harper & brothers, (1860) p 72
- ↑
Safrai Zeev (1994)
The Economy in Roman Palestine
Routledge,
ISBN 0-415-10243-X
p 199
- ↑
15,0
15,1
15,2
Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels in the Year 1838 By Edward Robinson, Eli Smith Published by Crocker & Brewster, 1841 p 269
- ↑
16,0
16,1
Jewish Encyclopedia: Tiberias
- ↑
Le Strange, Guy:
Palestine under the Moslems.
London, 1890. s. 340
- ↑
18,0
18,1
Nir Hasson,
'In excavation of ancient mosque, volunteers dig up Israeli city's Golden Age,'
at Haaretz, 17. august 2012.
- ↑
Muk. s.161 og 185, sitert i Le Strange, Guy:
Palestine under the Moslems.
London, 1890, s. 334-7
- ↑
Nir Hasson,
'In excavation of ancient mosque, volunteers dig up Israeli city's Golden Age,'
at
Haaretz
, 17. august 2012.
- ↑
Le Strange, Guy:
Palestine under the Moslems.
London, 1890. s. 336-7
- ↑
Richard, Jean (1999)
The Crusades c. 1071-c 1291
, Cambridge University Press,
ISBN 0-521-62369-3
p 71
- ↑
Angeliki E. Laiou; Roy P. Mottahedeh (2001).
The Crusades from the perspective of Byzantium and the Muslim world
. Dumbarton Oaks. s. 63.
ISBN
978-0-88402-277-0
. Henta 17. oktober 2014
.
- ↑
Moshe Gil (1997).
A history of Palestine, 634-1099
. Cambridge University Press. s. 175; ft. 49.
ISBN
978-0-521-59984-9
. Henta 17. oktober 2014
.
- ↑
Wilson, John Francis. (2004) Caesarea Philippi: Banias, the Lost City of Pan I.B.Tauris,
ISBN 1-85043-440-9
p 148
- ↑
Toby Green (2007)
Inquisition; The Reign of Fear
Macmillan Press
ISBN 978-1-4050-8873-2
s. xv-xix
- ↑
Alfassa.com
Arkivert
2007-10-12 ved
Wayback Machine
. sefardiskc Contributions to the Development of the State of Israel, Shelomo Alfassa
- ↑
Schaick, Tzvi.
Who is Dona Gracia?
Arkivert
2011-05-10 ved
Wayback Machine
., The House of Dona Gracia Museum.
- ↑
Naomi E. Pasachoff, Robert J. Littman,
A Concise Historie of the Jewish People
,
Lanham
, Rowman & Littlefield, 2005, s.163
- ↑
30,0
30,1
30,2
Benjamin Lee Gordon,
New Judea: Jewish Life in Modern Palestina and Egypt
,
Manchester, New Hampshire
, Ayer Publishing, 1977, s.209
- ↑
Lewis, Bernard (1954), Studies i Ottoman archives--I,
Bulletin of the School of Oriental and Afrikan Studies, University of London
, Vol. 16, s. 469-501.
- ↑
The Druze of the Levanten
- ↑
Joel Rappel, Historie of Eretz Israel from Prehistory up to 1882 (1980), Vol.2, s.531.
- ↑
Barnay, Y. The Jews in Palestins in the 18th Century: under the patronage of the Istanbul Committee of Officials for Palestine (University of Alabama Press 1992)
ISBN 978-0-8173-0572-7
s. 149
- ↑
Sidney Mendelssohn.
The Jews of Asia: especially in the sixteenth and seventeenth century.
(1920) s.241.
- ↑
Gershom Gerhard Scholem (1976-01-01).
Sabbatai Sevi: The Mystical Messiah, 1626-1676.
Princeton University Press. s. 368.
ISBN 978-0-691-01809-6
.
- ↑
Richard Pococke
:
A General Collection of the Best and Most Interesting Voyages and Travels in All Parts of the World: Many of which are Now First Translated Into English ; Digested on a New Plan
By John Pinkerton by Longman, Hurst, Rees, and Orme, 1811
A Description of the East and Some other Countries
, s. 460
- ↑
Moammar, Tawfiq (1990),
Zahir Al Omar
, Al Hakim Printing Press, Nasaret, s. 70
- ↑
39,0
39,1
39,2
Joseph Schwarz.
Descriptive Geography and Brief Historical Sketch of Palestine
, 1850
- ↑
The Jews in Palestine in the 18th Century: under the patronage of the Istanbul Committee of Officials for Palestina, Y. Barnay, translated by Naomi Goldblum, University of Alabama Press, 1992, s. 15, 16
- ↑
The Jews: their history, culture, and religion, Louis Finkelstein, Edition: 3 Harper, New York, 1960, s. 659
- ↑
Amnon Cohen (1975).
Palestina i 18th Century
. Magnes Press. s. 34?36.
ISBN
1-59045-955-5
.
- ↑
Narrative of the USA' Expedition to the Jordan River and the Dead Sea
av William Francis Lynch, Lee and Blanchard, (1850) s. 154
- ↑
The Penny cyclopædia of the Society for the Diffusion of Useful Knowledge: v. 1-27, Volume 23
, C. Knight, 1842.
- ↑
Catholic Encyclopedia: Tiberias
- ↑
Mandated landscape: British imperial rule in Palestine, 1929-1948, Roza El-Eini, Routledge, 2006p. 250
- ↑
The Changing Land: Between the Jordan and the Sea: Aerial Photographs from 1917 to the Present, Benjamin Z. Kedar, Wayne State University Press, 2000, s. 198
- ↑
≪Dei sameinte nasjonane Information System on the Question of Palestina≫
(.JPG)
.
United Nations Information System on the Question of Palestine
. Henta 17. oktober 2014
.
- ↑
49,0
49,1
49,2
49,3
49,4
Benny Morris (2004) p183-185
- ↑
Harry Levin, 'Jerusalem Embattled - A diary of a city under siege.' Cassel, 1997.
ISBN 0-304-33765-X
. S. 81: (19. april).
- ↑
A crack im the Earth: a journey up Israel's Rift Valley By
Haim Watzman
, Macmillan, 2007, s. 161
- ↑
Experts Warn: Major Earthquake Could Hit Israel Any Time
av Rachel Avraham, staff writer for United With Israel
Date: Oct 22, 2013
- ↑
Choose your family
Arkivert
2008-04-13 ved
Wayback Machine
.,
Haaretz