The Stooges
|
The Stooges i Austin i Texas (2007)
|
|
Alias
| Iggy and The Stooges
Iggy Pop and The Stooges
The Psychedelic Stooges
|
---|
Opphav
| Ann Arbor
i
Michigan
i
USA
|
---|
Aktiv
| 1967–1971, 1972–1974, 2003 til i dag
|
---|
Sjanger
| Garage rock
,
hardrock
,
protopunk
,
punkblues
,
punkrock
|
---|
Tilknytte artistar
| Iggy Pop
,
The Iguanas
,
Minutemen
,
Sonic's Rendezvous Band
,
Destroy All Monsters
|
---|
Plateselskap
| Elektra
,
Columbia
,
Virgin
|
---|
Medlemmer
| Iggy Pop
Scott Asheton
Steve Mackay
James Williamson
Mike Watt
|
---|
Tidlegare medlemmer
| Ron Asheton
Dave Alexander
Billy Cheatham
Zeke Zettner
Jimmy Recca
Bob Sheff
Tornado Turner
Scott Thurston
|
---|
Prisar
| Rock and Roll Hall of Fame
|
The Stooges
(og kjend som
Iggy and The Stooges
) er eit
amerikansk
rockeband
fra
Ann Arbor
i
Michigan
. Dei var først aktive fra 1967 til 1974 og igjen fra 2003 og fram til i dag. Sjølv om dei selde a plater da dei heldt pa og ofte spelte føre likegyldige og fiendtlege publikum, vert the Stooges i stor grad rekna som særs viktige for opphavet til
punkrock
, i tillegg til at dei paverka
alternativ rock
,
heavy metal
og rockemusikk generelt.
[1]
[2]
The Stooges vart innlemma i
Rock and Roll Hall of Fame
i 2010.
[3]
Iggy Pop
(fødd James Newell Osterberg) spelte i fleire band i Ann Arbor-omradet som tenaring, mellom andre
The Iguanas
og seinare
The Prime Movers
. The Prime Movers gav Osterberg kallenamnet ≪Iggy≫, som ein referanse til det tidlegare bandet hans.
[4]
Osterberg vart først inspirert til a starte the Stooges etter a ha møtt
bluestrommeslagaren
Sam Lay under eit besøk i
Chicago
. Han reiste attende til
Detroit
med ideen om at det ikkje var nok a berre kopiere etablerte bluesartistar - han ønskte a skape ein ny form for blues. Brørne
Ron
(gitar) og
Scott Asheton
(trommer) og venen deira
Dave Alexander
(bassgitar) utgjorde resten av bandet, med Osterberg pa vokal. Osterberg møtte Ron Asheton etter a ha sett han spele i eit coverband, The Chosen Few, og meinte at ≪eg har aldri møtt ein overbevisande musikar som ikkje pa ein mate sag sjuk eller skitten ut, og Ron hadde alt det!≫
[5]
Dei tre gav Osterberg kallenamnet ≪Pop≫ etter ein lokal person som dei meinte han likna pa.
[6]
Kort tid etter at han sag ein
MC5
-konsert i Ann Arbor, byrja Osterberg a nytte scenenamnet
Iggy Pop
, eit namn han har nytta sidan.
Debuten til bandet var ein
Halloween
-konserten ved huset deira i State Street i 1967. Dei heldt ikkje konsertar att før januar 1968.
[7]
I denne tidlege perioden kalla bandet seg opphavleg ≪Psychedelic Stooges≫ ved
Grande Ballroom
i
Detroit
, og andre stader, der dei spelte i lag med
MC5
og andre. Pa ein av dei tidlege Grande Ballroom-konsertane deira, braut halsen av gitaren til Asheton under opningssongen ≪
I Wanna Be Your Dog
≫, og dei matte gje seg for kvelden.
Den tidlege musikken til bandet var ganske annleis musikken dei seinare spelte, som kritikar Edwin Pouncey skreiv:
≪
|
Dei første musikalske eksperimenta til The Stooges var meir avantgarde enn punkrock, og Pop nytta hushaldningslekamar som
støvsugar
og eit
blandeapparat
over ein intens mur av feedback, som ein lyttar skildra som lyden av ≪eit fly som var i ferd med a lande i rommet≫. Heimelaga instrument vart og nytta. 'Jim-a-phone' gjekk ut pa a presse feedback gjennom eit traktforma apprat som vart heva og senka for a fa den beste effekten. Det var og ein billig
Hawaii-gitar
som Pop og gitarist Ron Asheton bytta pa a klimpre pa for a produsere ein
sitar
-liknande lyd, medan trommeslagaren Scott Asheton dundra laus pa oljetønner med ein kulehammar.
[8]
|
≫
|
Kommersiell kamp, debutalbumet og
Fun House
(1968–1971)
[
endre
|
endre wikiteksten
]
The Stooges vart raskt kjend for dei ville og primitive konsertane sine. Pop vart særleg kjend for den skandaløse framferda si pa scenen—han smurte det nakne brystet sitt med hamburgarkjøt og peanøttsmør, kutta seg sjølv opp med glasbitar og synte kjønnsorganet sitt til publikum. Pop vert stundom og rekna som opphavet til
stage diving
.
I 1968 signerte the Stooges ein platekontrakt med
Elektra Records
, som hadde sendt speidaren
Danny Fields
for a sja MC5. Han signerte begge banda. Aret etter gav bandet ut debutalbumet sitt,
The Stooges
, men det selde ikkje særleg godt, og vart heller ikkje særleg godt motteke av kritikarane pa den tida. I følgje segnet vart halvparten av albumet skriven kvelden før dei gjekk i studio. Produsenten for albumet var den tidlegare
Velvet Underground
-bassisten
John Cale
.
Det andre albumet,
Fun House
, kom ut i 1970, der dei hadde fatt med seg saksofonisten
Steve Mackay
i tillegg. Den 13. juni dette aret vart bandet synt pa fjernsyn under
Cincinnati
Pop Festival. Medan dei framførte songane ≪T.V. Eye≫ og ≪1970≫ hoppa Pop ut i publikum, der han vart heist opp pa hendene deira, og smurte sa peanøttsmør utover brystet sitt. I eit radiointervju i Evanston i 1984 stadfesta
Stiv Bators
fra
the Lords of the New Church
og
the Dead Boys
at det var han som hadde gjeve han peanøttsmøret. Det har sidan vorte eit ikonisk rockebilete.
Fun House
, som debutalbumet, selde darleg og fekk lunken kritikk. Alexander fekk sparken fra bandet i august 1970 etter a ha møtt opp for full til a kunne spele pa
Goose Lake International Music Festival
.
[9]
Han vart erstatta av fleire nye bassistar: først
Zeke Zettner
[10]
og
James Recca
. Pa denne tida vart bandet og utvida med ein andre gitarist, roadien
Billy Cheatham
,
[4]
som raskt vart erstatta av
James Williamson
.
Pa dette tidspunktet hadde alle i bandet, utanom Ron Asheton,
[4]
[11]
vorte alvorlege
heroinmisbrukarar
. Dopet vart innført i bandet av den nye manageren John Adams.
[4]
Konsertane deira vart stadig meir ureknelege og Pop hadde ofte problem med a sta oppreist pa grunn av det ekstreme dopmisbruket. Elektra droppa raskt the Stooges fra stallen, og bandet gjekk ut i ein pause som varte i fleire manader. Den siste besetninga da var Pop, Asheton-brørne, Recca og Williamson.
[4]
Medan bandet hadde pause, møtte Pop
David Bowie
i september 1971,
[11]
og dei vart gode vener. Bowie, som sa var pa høgda av populariteten med
Ziggy Stardust
, førte Pop og Williamson til Storbritannia og skaffa dei ein platekontrakt med
Columbia Records
. Paret prøvde a starte the Stooges pa ny med britiske musikarar, men fann ingen som passa, sa dei førte Asheton-brørne attende i bandet. At han var andrevalet, og i tillegg vart flytta fra gitar til bass, gnaga pa Ron Asheton. Denne besetninga, kalla Iggy & The Stooges, spelte inn det tredje albumet sitt, det viktige
Raw Power
(1973), som Bowie miksa pa noko kontroversielt vis (i 1997 vart
Raw Power
miksa pa ny av Iggy Pop og gjeve ut pa ny).
Raw Power
vart ein av hjørnesteinane i tidleg
punkrock
, sjølv om albumet selde darleg og vart rekna som kommersielt mislukka da det kom ut.
The Stooges tok inn ein pianist (for ein kort periode
Bob Sheff
og sa
Scott Thurston
[4]
) og turnerte sa i fleire manader, fra februar 1973. Pa denne tida gjorde dei og fleire innspelingar som vart kjend som
Detroit Rehearsal Tapes
, inkludert fleire nye songar som kunne ha kome pa eit fjerde album om dei ikkje hadde vorte droppa fra Columbia kort tid etter utgjevinga av
Raw Power
. Tidleg i 1973 vart James Williamson ein kort periode sparka pa grunn av press fra managementet i bandet. Gitarist
Tornado Turner
erstatta han pa ein enkelt konsert, men Williamson var raskt attende i gruppa.
[12]
The Stooges vart oppløyst i februar 1974 pa grunn av det evigvarande heroinmisbruket til Pop og den ureknelege oppførselen hans.
[7]
Den siste konserten til bandet i denne perioden vart fanga pa lydband og gjeven ut som
Metallic K.O.
Etter a ha gatt gjennom rehabilitering, la Pop ut pa ein suksessrik solokarriere i 1976, som starta med albuma
The Idiot
og
Lust for Life
. Ron Asheton flytta til
Los Angeles
i
California
og starta det kortvarige bandet
The New Order
(ma ikkje forveklast med det britiske bandet
New Order
), med Stooges-medlemmane Recca og Thurston. Ron Asheton vart seinare med i
Destroy All Monsters
. Williamson arbeidde med Pop som produsent og lydteknikar den første tida av solokarrieren hans -
Kill City
og
New Values
- men tok sa ein lang pause fra musikkindustrien i 1980. Scott Asheton spelte med
Sonic's Rendezvous Band
og the Scott Morgan Group. Dave Alexander døydde av
lungeødem
knytt til
pankreatitt
i 1975.
I 1997 vart
Raw Power
miksa pa ny av Pop sjølv og gjeven ut pa ny med ein lang meir aggressiv miks enn den originale utgjevinga. I 1999 gav
Rhino Handmade
ut ein plateboks pa sju plater,
1970: The Complete Fun House Sessions
, som bestod av heile innspelinga til
Fun House
. Det vart trykt 3000 eksemplar som vart utseld pa mindre enn eitt ar.
I 2000 slo indierock-veteranane
J Mascis
(fra
Dinosaur Jr
) og
Mike Watt
(fra
Minutemen
og
fIREHOSE
) seg i lag med Asheton-brørne og byrja a spele Stooges-songar (og andre songar) live. Under namnet Asheton, Asheton, Mascis and Watt, spelte bandet sporadisk før dei fanga merksemda til Pop i 2003.
Gjenforeining,
The Weirdness
og dødsfallet til Ron Asheton (2003–2009)
[
endre
|
endre wikiteksten
]
Pop og Ashetons-brørne vart gjenforeint dette aret da dei spelte pa fire songar pa
Skull Ring
, eit album av Pop med Pop pa vokal, Scott Asheton pa trommer, og Ron Asheton pa bade gitar og bass. Kort tid etter var the Stooges offisielt samla att og dei spelte ei rekkje konsertar i USA og Europa med Watt pa bass,
[13]
og
Fun House
-saksofonisten Steve Mackay. Den første konserten deira i Detroit vart gjeven ut pa DVD som
Live in Detroit
.
Den 16. august 2005 gav
Elektra Records
og
Rhino Records
ut nymastra doble utgaver av dei to første Stooges-albuma, med originalalbumet pa ei plate og andre studioopptak (alternative miksar, singelversjonar osv.) pa den andre plata.
I 2007 gav bandet ut albumet
The Weirdness
til blanda kritikk fra pressa. The Stooges turnerte mykje i ara mellom 2003 og 2008. Den siste konserten til bandet med Ron Asheton var 29. september 2008 i
Ljubljana
i
Slovenia
. Seinare pa aret vart bandet innlemma i Michigan Rock and Roll Legends Hall of Fame.
Den 6. januar 2009 vart Ron Asheton funnen død i heimen sin etter eit hjarteattak fleire dagar tidlegare.
[14]
[15]
Han var 60 ar gammal. I den offisielle meldinga si kalla bandet Asheton for ≪uerstatteleg≫.
[16]
I eit intervju i 2009 annonserte Pop at bandet hadde planar om a halde fram med James Williamson attende som gitarist.
[17]
[18]
Pop sa at ≪sjølv om 'the Stooges' døydde med Ron Asheton, er det framleis 'Iggy and the Stooges'≫.
[19]
Den første konserten deira vart halden 7. november 2009, i
Sao Paulo
i
Brasil
. Bandet spelte da fleire songar fra dei tidlege soloalbuma til Pop i tillegg til Stooges-sognar.
I 2010 vart bandet innlemma i
Rock and Roll Hall of Fame
.
[20]
Bandet hadde da vorte nominert sju gongar utan a verte innlemma.
- Iggy Pop
?
solovokal
(1967?1971, 1972-1974, 2003?2016)
- Scott Asheton
?
trommer
(1967?1971, 1972-1974, 2003?2014; død 2014)
- Ron Asheton
?
sologitar
(1967?1971, 2003?2009),
bassgitar
(1972?1974; død 2009)
- Dave Alexander
?
bassgitar
(1967?1970; død 1975)
- Steve Mackay
?
saksofon
(1970, 2003?2015; død 2015)
- Bill Cheatham
?
sologitar
(1970; død slutten av 1990-ara)
- Zeke Zettner
?
bassgitar
(1970; død 1973)
- James Williamson
?
sologitar
(1970-1971, 1972?1974, 2009?2016)
- Jimmy Recca
?
bassgitar
(1971)
- Bob Sheff
?
klaverinstrument
(1973)
- Scott Thurston
?
klaverinstrument
(1973?1974; 2010, 2013 som gjesteartist)
- Tornado Turner
?
sologitar
(1973)
- Mike Watt
?
bassgitar
(2003?2016)
- Toby Dammit
?
trommer
,
perkusjon
(2011?2016)
- Live In Detroit
(2003)
- Iggy & The Stooges reunion at Coachella!
(2003)
- Escaped Maniacs
(2007)
- ↑
"The Stooges"
,
Rolling Stone Magazine
(archived 2008)
- ↑
Ratliff, Ben,
"Ron Asheton, Gitarist in the Stooges, Dies at 60"
,
The New York Times
, januar 8, 2009
- ↑
Associated Press.
≪ABBA, Jimmy Cliff, Genesis, the Hollies and the Stooges are headed into the Rock and Roll Hall of Fame≫
. cleveland.com
. Henta 13. oktober 2011
.
- ↑
4,0
4,1
4,2
4,3
4,4
4,5
Cliff Jones & Paul Trynka
Whatever Turns You On
Mojo #29, april 1996
- ↑
≪The Stooges: Iggy Pop Interview | Clash Music Exclusive Interview≫
. Clashmusic.com. 30. mars 2010
. Henta 14. oktober 2011
.
- ↑
Paul Trynka
Meet Ze Monster
Mojo #161, april 2007
- ↑
7,0
7,1
Trynka, Paul (2007), "Open Up and Bleed"
- ↑
Pouncey, Edwin (Juni 1995).
≪Motown City Burning: MC5 meets Sun Ra≫
.
The Wire
(136). Arkivert fra
originalen
7. februar 2008
. Henta 3. februar 2007
.
- ↑
Keith Cameron
Return To The Fun House
Mojo #161, april 2007
- ↑
Jack White
intervjuar Iggy Pop Mojo #199 oktober 2003
- ↑
11,0
11,1
Paul Trynka
Night Of The Iguana
Mojo #78, mai 2000
- ↑
Trynka, Paul (2007), "Open Up and Bleed", s. 152
- ↑
Mike Watt Interview
Clark, Alistair. "Mike Watt Interview",
Crasier Frane
. Retrieved desember 16, 2009
- ↑
By Daniel Kreps (6. januar 2009).
≪The Stooges Gitarist Ron Asheton Found Dead At 60 | Rolling Stone Music≫
. Rollingstone.com
. Henta 14. oktober 2011
.
[
daud lenkje
]
- ↑
≪Kerrang! RIP Ron Asheton (1948-2009)≫
. .kerrang.com. 6. januar 2009. Arkivert fra
originalen
14. februar 2009
. Henta 14. oktober 2011
.
- ↑
Jonze, Tim (January 6, 2009).
≪Stooges gitarist Ron Asheton dies≫
.
The Guardian
(London)
. Henta 14. oktober 2011
.
- ↑
≪Latest News≫
. Arkivert fra
originalen
23. mai 2009
. Henta 13. oktober 2011
.
- ↑
By Andy Greene (3. september 2009).
≪Stooges Reunite With Raw Power Gitarist, Prep ATP Gig and Tour | Rolling Stone Music≫
. Rollingstone.com
. Henta 14. oktober 2011
.
[
daud lenkje
]
- ↑
≪NPR Media Player≫
. Npr.org
. Henta 14. oktober 2011
.
- ↑
≪The Stooges, ABBA Inducted Into Rock and Roll Hall of Fame≫
. Pitchfork
. Henta 14. oktober 2011
.
|
---|
|
Album
| |
---|
Konsertalbum
| |
---|
Andre utgjevingar
| |
---|
|
---|
Album
| |
---|
Konsertalbum
| |
---|
Piratkopialbum
| |
---|
Samlealbum
| |
---|
Tilknytte artiklar
| |
---|