Thiva
(
gresk
Θ?βα) er ein by og ein kommune i
periferieininga
Viotia
i
periferien
Sentral-Hellas
i
Hellas
. Han ligg nord for fjellkjeda
Kitheronas
, som skil Viotia fra
Attiki
, og pa den sørlege kanten av den viotiske sletta.
Den
antikke
byen blir til vanleg omtalt som
Theben
, og kalla
Thivai
eller
Thebes
. Dette var den største byen i regionen Viotia (Boiotia). Det antikke citadellet,
Kadmeaen
, ligg i dag i den moderne byen Thiva.
Historia om dei tidlegaste dagane til Theben (Thiva) var tatt vare pa av grekarane blant ei mengd legender som er rivaliserande med mytane om
Troja
. Ein kan kjenne igjen fem hovudsyklusar:
Det er vanskeleg a trekke ut noko som helst historiske fakta ut av denne massen av myter. Dei forskjellige gruppene kan ikkje vere fullt ut koordinerte, og ein annan ting som gjer det enno vanskelegare er at Theben ikkje er nemnd i dikta til
Homer
. Pa den andre sida kan ikkje desse mytane fullstendig forkastast, som vart vist av utgravingar i 1909 av ≪huset Kadmus≫, som legenda seier vart fødd i
Tyr
og lærte bokstavar til grekarane. Det vart funne ei samling av
mesopotamiske
sylinder-segl, inkludert eit som refererte til en
kassittisk
konge som herska mellom 1381 og 1354 f.Kr. Vidare arkeologiske utgravingar i og rundt Theben har avslørt graver datert til
mykensk
tid som inneheldt vapen,
elfenbein
og tavler skrive i
linear B
. Det verkar klart a tru at det var ei av dei første greske samfunna som trekte saman i ein festningsby. Som ein festningsby trekte han til seg merksemd fra dei invaderande
dorianarane
og det at dei til slutt erobra Theben ligg bak forteljingane om dei etterfølgjande legendariske ataka mot byen.
Theben
Den sentrale posisjonen og militære tryggleiken til byen hadde naturlegvis ein tendens til a heve han til ein kommanderande posisjon hos boiotianarane, og fra tidlege tider var innbyggjarane i stand til a etablere total kontroll over stammefolka deira i dei ytre landsbyane. Ingen detaljar om den tidlege historia til Theben er tatt vare pa, utanom at han vart styrt av eit landeigande
aristokrati
som støtta opp om makta si gjennom harde statuttar om eigarskap av eigedom og eigarbyte.
Seint pa 500-talet fvt. kom thebanarane for første gong i fiendtleg kontakt med
atenarane
, som hjelpte dei sma landsbyane pa plataet til a fasthalde sitt sjølvstende mot dei, og i 506 f.Kr. slo dei tilbake eit inntog inn i Attika. Aversjonen mot atenarane forklarar den upatriotiske haldninga som Theben viste under den store
persarkrigen
. Sjølv om ein kontingent pa 700 vart send til
Thermopylae
og vart der med
Leonidas I
helt til slutten, slo det styrande aristokratiet seg saman med fienden med stor innsats og kjempa intenst pa hans vegner i
slaget om Plataea
i 479 f.Kr. Dei sigrande grekarane straffa Theben etterpa ved a ta fra dei leiarskapen over
Det boiotiske forbundet
, og eit forsøk av spartanarane pa a utvise dei fra det
delfiske
amfiktyoniet
vart berre hindra av mellomstyret i Aten. I 457 gjekk
Sparta
, som trong ei motvekt mot Aten i det sentrale Hellas, tilbake pa sin politikk og gjeninnsette Theben som den dominerande makta i Viotia. Den store citadellet i Kamea tente dette formalet godt ved a halde ut som ein base for motstand da atenarane køyrte over og okkuperte resten av landet (457 f.Kr.–447 f.Kr.). I
peloponnesarkrigen
var thebanarane, som var bitre pa støtta som Aten gav dei mindre boiotiske landsbyane, og særleg til Plataea som dei forsøkte a redusere i 431 f.Kr., stødige allierte med
Sparta
som hjelpte dei i a omleire Plataea og let dei øydelegge landsbyen etter at han vart erobraet i 427 f.Kr. I 424 f.Kr. paførte dei, i spissen for dei boiotiske innrullerte, eit kraftig nederlag pa ein invaderande atensk styrke i
slaget om Delium
, og for første gong viste dei effekten av den faste militære organisasjonen som etter kvart ville heve dei til ei dominerande makt i Hellas.
Etter fallet til Aten pa slutten av peloponnesarkrigen braut thebanarane alliansen etter at dei fann ut at Sparta hadde tenkt a verne dei statane dei ønska a annektere. I 404 f.Kr. hadde dei bønfalle om a fa øydelegge Aten, likevel støtta dei i løyndom i 403 f.Kr. gjenopprettinga av demokratiet der for a finne ein motpol mot Sparta. Nokre fa ar seinare, kanskje ved hjelp av persisk gull, danna dei kjernen i forbundet mot Sparta. I slaga om
Haliartus
(395 f.Kr.) og
Koronea
(394 f.Kr.) viste dei igjen sin stigande militære kapasitet ved a bli staande mot spartanarane. Resultatet av krigen var særleg katastrofal for Theben, da den generelle avtalen i 387 f.Kr. stipulerte komplett autonomi for alle greske landsbyar og dermed trekte dei andre boiotarane seg fra deira politiske kontroll. Makta til byen vart vidare kutta ned i 382 f.Kr. da ein spartansk styrke okkuperte sitadellen i eit forræderisk kupp. Tre ar seinare var den spartanske garnisonen utvist, og ein demokratisk konstitusjon vart sett solid fast i staden for det tradisjonelle
oligarkiet
. I dei følgjande krigane med Sparta viste den thebanske armeen, trent og leia av
Epaminondas
og
Pelopidas
, seg som den beste i Hellas. Nokre ar med usamanhengande kampar der Theben etablerte sin kontroll over hele Viotia, kulminerte i
371 f.Kr.
i ei viktig siger over dei beste spartanarane i
slaget om Leuktra
. Vinnarane vart hylla i heile Hellas som sigerherrane til dei undertrykka. Dei bar vapna sine inn i
Peloponnes
og i spissen for ein stor koalisjon knuste dei makta til Sparta. Liknande ekspedisjonar vart sende til
Thessalia
og
Makedonia
for a regulere styret av desse regionane.
Men dominansen til Theben var kortvarig. Statane som han verna nekta a underlegge seg pa permanent basis og den fornya rivalen Aten, som hadde slutta seg saman med Theben i 395 i felles frykt for Sparta, hadde sidan 371 heldt ut for a oppretthalde maktbalansen mot deira allierte og hindra danninga av eit thebansk imperium. Med
Epaminondas
ved
Mantinea
i 362 f.Kr. sokk byen igjen til posisjonen som ein sekundær maktfaktor. I ein krig med nabostaten
Fokida
(356 f.Kr.–346 f.Kr.) kunne han ikkje ein gong oppretthalde dominansen sin i det sentrale Hellas, og ved a invitere
Filip II av Makedonia
til a knuse fokarane, utvida byen monarken si makt farleg nær sine egne grenser. Ei kraftig endring i haldningane mot Filip vart fullført i 338 av talaren
Demostenes
som overtalte Theben til a slutte seg til Aten i eit siste forsøk pa a stoppe Filip si framrykking gjennom Attika. Den thebanske kontingenten tapte det avgjerande
slaget om Kheronia
og med det alt hap om a fa tilbake kontrollen over Hellas. Filip var fast bestemt pa a ta fra Theben dominans byen hadde over Viotia. Men eit mislykka opprør i 335 f.Kr. mot sonen hans
Aleksander
vart straffa av
Makedonia
og andre greske statar i den kraftige øydelegginga av byen.
Byen vart restaurert av
Kassander
i 315 f.Kr., men den spelte aldri igjen ei viktig rolle i gresk politikk. Han lei under grunnlegginga av
Khalkis (Khalkida)
som hovudfestninga i Sentral-Hellas, og vart alvorleg handtert av dei
romerske
erobrarane
Mummius
og
Sulla
.
Strabo
skildrar han knapt som ein landsby og pa
Pausanias
si tid (midten av det 1. hundrearet) var det berre sitadellen som var busett. Under den
austromerske
perioden tente han som tilfluktsstad mot utanlandske invaderarar, og fra 900-talet vart han eit sentrum for den nye
silkehandelen
. Han vart kraftig plyndra av
normannarane
i 1146, men heldt fram a bløme og vart vald av det frankiske dynastiet
de la Roche
som sin hovudstad. I 1311 vart han erobra av det
katalanske kompaniet
.
I dag er byen Thiva ein mellomstor distriksby i Hellas med fa minne fra stordomstida.
Den tidlegare kommunen Thiva, no kommunaleininga Thiva
Kommunen vart danna i 2011 ved at ein slo saman dei tidlegare kommunane
Dei fire tidlegare kommunane er no
kommunaleiningar
.
[2]
Ved folketeljinga i 2021 hadde kommunen 32 410 innbyggjarar, medan kommunaleininga Thiva hadde 23 930 og tettstaden med same namn 21 545 innbyggjarar.
[1]
Dei største byane og tettstadene i kommunen er: