Tekstilindustri
er industriell produksjon av
trad
,
garn
, tøy eller
klede
i stor skala. Tekstilindustrien har arhundrelange røter som hushaldsindustri og handverk, men oppstod som
maskinell
produksjon i
England
pa slutten av
1700-talet
.
Tekstilindustrien er inndelt i nisjar etter produksjon og ravarebruk:
- Produksjonen
skjer gjennom ei verdikjede med spinneri, veveri, konfeksjonsfabrikkar (sying) og
trikotasjefabrikkar
(strikking).
- Ravarene
er naturlege materialar som
bomull
, ull,
lin
og
silke
, og syntetiske stoff som til dømes
nylon
, fleece og gore-tex. Dei syntetiske stoffa kom saman med raolje-revolusjonen tidleg pa
1900-talet
.
Produksjonsprosessen for tekstilar og klede gar gjennom ein rekkje prosessar, og nokre blir gjentekne meir enn ein gong: vasking, karding, kjemming, toving, bleiking, farging, spinning, tvinning, veving eller strikking, og sying. I løpet av den industrielle revolusjonen vart stadig fleire av desse prosessane mekaniserte. Den utviklinga starta i 1760-ara og skaut fart med nye prosessinnovasjonar gjennom heile
1800-talet
.
Tekstilproduksjonen starta som
handverksproduksjon
av
trad
,
garn
og stoff i familieføretak i
Italia
og
Flandern
pa
1300-talet
, i eit manufaktur-system der produksjonen i stor grad gjekk føre seg i private heimar (difor namnet manufaktur, eller ≪handproduksjon≫). I den italienske byen
Lucca
vaks det fram ein stor
silkeproduksjon
allereie fra
1200-talet
. Eit anna viktig behov var seglduk for den veksande skipsfarten. Produksjonen la grunnlag for rikdom hos mellommennene til
handelen
, men det vart ikkje sett i gang reell
industriell
masseproduksjon i seinmellomalderen. Det var tilgangen pa ravarer som avgjorde kvar denne proto-industrien vart lokalisert. I
Tyskland
kunne dei midtre høglandsomrada by pa bade lin- og ullproduksjon i høgareliggande omrade i det som i dag er
Hessen
,
Baden-Wurttemberg
og det nordlege
Bayern
.
Fra
1400-talet
var bade
Spania
og England enno ravareeksportørar av
ull
, medan ferdigvarer som
tekstilar
og ulike industrivarer vart importerte fra kontinentet, spesielt
Nederland
, Flandern, Italia, og
Frankrike
.
[1]
Fargarane var ein viktig handverksstand med høg prestisje, og særleg i
renessansen
vart det lagt stor vekt pa fargen pa kleda.
[2]
Henrik VII av England sag velstanden som følgde av tekstilproduksjonen i Burgund, og starta i
1485
ein industrialiseringspolitikk med
toll
pa eksport av ra ull til kontinentet, og skattefridom og tidsavgrensa monopol til entreprenørar som starta spinneri og veveri i England. Dette tiltrekte seg handverkarar fra
Italia
og
Nederland
. Eksporttollen auka ravarekostnadene for spinneria pa kontinentet, og hjalp difor industrialiseringa i England.
[3]
Denne politikken fekk seinare namnet
Tudorplanen
, og vart vidareført av etterfølgjarane hans som eit av verdas første forsøk innan merkantilistisk politikk. Den førte til at blant anna
Firenze
vart utkonkurrert som tekstilsentrum og gjekk inn i ein økonomisk nedgangsperiode. Ein kan sja grunnlaget for den engelske industrielle revolusjonen som kom seinare i denne politikken.
[4]
Ra ull fra Spania var eit alternativ for tekstilindustrien pa kontinentet, og utover heile 1500-talet var denne faren med pa a trekkje England inn i eit bittert motsetnadsforhold til
Spania
, i allianse med
Portugal
.
Ull var den dominerande ravara i tekstilindustrien i tidleg moderne tid. Heimeindustri basert pa spinning og strikking eller veving i private heimar oppstod pa 1500-talet pa det sentrale
Jylland
, og da særleg rundt byane Herning og Ikast, der produksjonen vart mekanisert tidleg pa
1880-talet
. Lintøy-produksjonen ved Køng fabrik pa
Sjælland
fra
1781
var og basert pa spinning for heimeproduksjon (manufaktur) i mange tiar. I seinmellomlalderen byrja ein og a importere
bomull
til Europa ? ei ravare det var vanskeleg for nordeuropearar a forsta opphavet til.
Fabrikkproduksjon i større skala var avhengig av vasstilførsel til skylling, og kraft til maskinene. I starten vart vasskrafta brukt direkte via vasshjul. Tekstilindustrien var, saman med gruvene, den første industrien i
England
som vart mekanisert med
dampkraft
. Viktige nyvinningar som James Hargreaves si spinnemaskin,
Spinning Jenny
(1764), Samuel Crompton sin modell Spinning Mule (1779) og Edmund Cartwright sine mekaniske
vevstolar
(1785) skapte ein effektivitetsvekst i produksjonen som la grunnlag for stor rikdom og re-investering. No vart det vanleg a produsere stoff i stor skala i staden for a veve i private heimar, sjølv om mange fabrikkar enno dreiv rein tradproduksjon til heimesaum. I tekstilindustrien oppstod for første gong i historia ein maskinell produksjon i ein skala som skapte stordriftsfordelar og dermed reell økonomisk vekst. I England vart det pa 1700-talet lagt
kanalar
til a frakte ull til fabrikkane og ferdig stoff for sal innanlands og utanlands.
Napoleons
blokade av engelsk eksport under Kontinentalsperren 1806-14 vart avløyst av ein sterk vekstperiode for britisk tekstileksport.
Byar som
Manchester
og
Leeds
vart viktige sentrum for engelsk tekstilindustri. I løpet av
1800-talet
vart stadig fleire delar av produksjonsprosessen mekaniserte, og det som kanskje var den fremste oppfinninga vart den holkortet-styrte vevmaskina, som Joseph Marie Jacquard fann opp i
1805
? ei sakalla ≪jacquardmaskin≫. Lenge vart fossekraft brukt direkte, som ved Kreenholmi Valduse ved
Narvaelven
aust i
Estland
, ein bomullsvarefabrikk etablert i
1857
, som rundt arhundreskiftet hadde 10 000 tilsette, og var blant dei største i verda. Seinare pa 1800-talet overtok
elektrisitet
for kol og mekanisk vasskraft som energi. Ein importerte og
bomull
fra koloniane i
Egypt
og
India
, og dette utkonkurrerte mange europeiske føretak som hadde basert seg pa lin eller ull, m.a i Tyskland, der det vart stor sosial uro og
hungersnaud
. I
Schlesien
førte dette til ein ≪vevaroppstand≫ i
1844
, der lin-vevarane i den tradisjonelle tekstilindustrien gjorde opprør mot import- og mekaniseringstrendane.
Storstilt etablering av tekstilindustri i India, Russland og ei rekkje andre land seint pa 1800-talet og tidleg pa
1900-talet
kunne sjeldan a konkurrere med den effektive engelske produksjonen, som var leiande innan arbeidsproduktivitet.
[5]
Tabellen under viser korleis tekstilindustrien utvikla seg under den industrielle revolusjonen i nokre utvalde land: Kolonne 1 viser aret da det første bomullsspinneriet vart etablert.
[6]
Kolonne 2-3 viser kor mange ringspinnemaskiner fra engelske Platt & Co som vart tinga i tjuearsperiodar før og etter den første verdskrigen. Kolonne 4 viser fraktkostnaden for eksportert bomullstøy fra England. Kolonne 5-7 viser handelsbalansen med fabrikkerte bomullsprodukt i 1910. Kolonne 8 viser det relative kostnadsnivaet for produksjonen i bomullsindustrien, justert for mengda arbeidstimar som gjekk med til ei lik produksjonsmengd.
[7]
Tabellen viser tydeleg den britiske dominansen i tekstilhandelen, og korleis industriland som Frankrike og Tyskland knapt var sjølvforsynte. Sjølv land med lage produksjonskostnader, som India og Kina, hadde stor import fra England.
- Tekstilindustrien 1910 (utvalde land)
Land
|
Første
mekaniske
bomulls-
spinneri
|
Sett
ringspinne-
maskiner tinga fra
Platt & Co.
1890-1914
|
Sett
ringspinne-
maskiner tinga fra
Platt & Co.
1915-1936
|
Kostnad i £,
frakt 40 fot³
bomullstøy
fra
England
1907
|
Handels-
balanse mill. $
Bomullstrad
1910
|
Handels-
balanse mill. $
Gratt bom.tøy
1910
|
Handels-
balanse mill. $
Farga bom.tøy
1910
|
Kostnader i
bomulls-
industrien
England=100
1910
|
England
|
1771
|
110
|
74
|
..
|
83
|
100
|
270
|
100
|
Frankrike
|
1778
|
41
|
31
|
..
|
-3
|
4
|
22
|
95
|
Tyskland
|
1784
|
47
|
6
|
..
|
-11
|
-3
|
29
|
100
|
USA (aust)
|
1791
|
2
|
0
|
..
|
..
|
..
|
..
|
159
|
Russland
|
1793
|
131
|
23
|
..
|
..
|
..
|
..
|
91
|
Sveits
|
1794
|
3
|
0
|
..
|
..
|
..
|
..
|
115
|
Belgia
|
1799
|
24
|
17
|
..
|
..
|
..
|
..
|
..
|
Austerrike
|
1801
|
4
|
4
|
..
|
..
|
..
|
..
|
85
|
Italia
|
?
|
69
|
29
|
..
|
..
|
..
|
..
|
81
|
Polen
|
?
|
41
|
8
|
..
|
..
|
..
|
..
|
..
|
India
|
1817
|
66
|
132
|
0,93
|
18
|
-53
|
-65
|
61
|
Tyrkia
|
?
|
0
|
6
|
..
|
-1
|
-7
|
-11
|
..
|
Sentral-Amerika
|
?
|
3
|
1
|
2,38
|
..
|
..
|
..
|
..
|
Mexico
|
1835
|
75
|
7
|
..
|
..
|
..
|
..
|
94
|
Brasil
|
1846
|
95
|
43
|
3,25
|
-2
|
0
|
-9
|
..
|
Argentina
|
?
|
..
|
..
|
1,75
|
-3
|
-1
|
-25
|
..
|
Japan
|
?
|
66
|
117
|
1,66
|
22
|
5
|
-1
|
73
|
Kina
|
?
|
5
|
64
|
1,66
|
-41
|
-11
|
-30
|
53
|
Australia
|
?
|
..
|
..
|
1,78
|
-2
|
-1
|
-22
|
..
|
Egypt
|
?
|
0
|
5
|
|
-1
|
-17
|
..
|
..
|
Sjølvstendekampen til
Mahatma Gandhi
i India fekk næring fra arbeidarkampane som oppstod da billege, britiske tekstilar stadig utkonkurrerte indiske produkt prismessig. Etter
den andre verdskrigen
har derimot tekstilindustrien i stor grad blitt flytta fra Europa til
Asia
, grunna god tilgang pa billeg arbeidskraft.
Kina
,
India
og
Pakistan
vert rekna som nokre av dei største produsentane.
Norsk tekstilindustri oppstod i industriell skala ved fossane dei øvre delane av
Akerselva
i
Oslo
midt pa 1800-talet, og i resten av landet fra
1870-talet
, basert pa norsk
ull
og
vasskraft
. Ein tok i bruk mekanisk vasskraft (vasshjul) i starten, men seint pa 1800-talet overtok elektrisiteten. Det har og vore nisjeproduksjon basert pa
kokos
(Mandal Kokosveveri),
jute
og
lin
.
Produksjonen trong og rikelig reint
ferskvatn
til vasking og skylling, og difor vart fabrikkane gjerne lagt til stadar ved sma elver der det var god tilgang pa kraft. Ein brukte først vassmøller, og seinare elektrisitet som energikjelde i fabrikkane. I Noreg lag ullvarefabrikkane spreidde rundt om i landet med eit oppland av lokale bønder som leverte ull direkte til oppkjøparane til fabrikken ? tidvis i direkte byte mot ullstoff og pledd.
- Norske tekstilfabrikkar
I tabellen nedanfor star fabrikkar som enno er i drift i
feit
skrift:
[8]
Namn
|
Kommune
|
Fylke
|
Grunnlagd
|
Nedlagd
|
Produkt
|
Haldens Bomuldspinderi & Væveri
|
Halden
|
Østfold
|
1815
|
|
Trad, stoff
|
Drammens Bomuldspinneri,
seinare
Solberg Spinderi
|
Drammen,
Eker (Nedre Eiker)
|
Buskerud
|
1818
|
|
Bomull- og linvarer
|
Nydalens Compagnie
, seinare Tefas
|
Nydalen
|
Oslo
|
1845
|
1954
|
Stoff
|
Ellendalens Spinderi
|
Nydalen
|
Oslo
|
1846
|
|
|
Arne Fabrikker
|
Arna
|
Hordaland
|
1846
|
1998
|
Ullvarer, bomullsvarer
|
Nedre Vøiens Bomuldsspinderi
|
Sagene
|
Oslo
|
1846
|
|
|
Høie Fabrikker
|
Kristiansand
|
Vest-Agder
|
1850
|
|
Sengetøy
|
Joh. Petersen Aktieselskab
|
Bergen
|
Hordaland
|
1852
|
|
Dekketøy
|
Christiania Seildugsfabrik
|
Grunerløkka
|
Oslo
|
1855
|
|
Seilduk
|
Hjula Veveri
|
Sagene
|
Oslo
|
1855
|
1957
|
Stoff
|
Fuglesangs Sønner AS /
Ajungilak
|
Sagene
|
Oslo
|
1855
|
|
Vatt, soveposar
|
Salhus Tricotagefabrik
|
Bergen
|
Hordaland
|
1859
|
1989
|
Trikotasje
|
DFU
Grorud Tekstilfabrik
|
Grorud
|
Oslo
|
1867
|
1962
|
|
DFU
Aalgaards Uldvarefabrikker
|
Gjesdal, Figgjo, Aasen
|
Rogaland
|
1870
|
|
Ullvarer
|
Helly Hansen
|
Moss, Oslo
|
Østfold
|
1877
|
|
Trikotasje
|
C. N. Lauritsens trikotfabrik
|
Oslo
|
Oslo
|
1878
|
|
Fritidsklede
|
Dale Fabrikker
|
Vaksdal
|
Hordaland
|
1879
|
2014
|
Trikotasje
|
Berger og Fossekleven fabrikker
|
Svelvik
|
Vestfold
|
1880
|
2003
|
Stoffer, Ullvarer
|
N. Sørensens trikotfabrik
|
Oslo
|
Oslo
|
1883
|
|
Trikotasje
|
Brænne, Bernhard AS
|
Trondheim
|
Sør-Trøndelag
|
1883
|
|
Ullvarer
|
Gudbrandsdalens Uldspinderi
|
Lillehammer
|
Oppland
|
1887
|
|
Trad
|
Gudbrandsdalens Uldvarefabrik
|
|
|
1887
|
|
Stoff
|
Sognefjorden Uldvarefabrik
|
Sogndal
|
Sogn & Fj
|
1887
|
1972
|
|
Sandnes Uldvarefabrik
|
Sandnes
|
Rogaland
|
1888
|
|
Ullvarer
|
H. Meyers Trikotasjefabrikk
|
Oslo
|
Oslo
|
1888
|
|
Sportsklede
|
Holm Hansen & Co konfeksjonsfabrikk
|
Oslo
|
Oslo
|
1889
|
|
Herreklede
|
Indvik Uldvarefabrik
|
Innvik
|
Sogn & Fj
|
1890
|
|
|
Christiania Corsetfabrik / Okko
|
Oslo
|
Oslo
|
1892
|
|
Dameklede
|
Oslo Baand & Lidsefabrik
|
Oslo
|
Oslo
|
1893
|
1970
|
Band
|
Sjølingstad Uldvarefabrik
|
Lindesnes
|
Vest-Agder
|
1894
|
1984
|
Stoff, pledd
|
Salhus Væverier
|
Bergen
|
Hordaland
|
1894
|
1977
|
Stoff
|
Espelandfos Spinderi & Tricotagefabrik
/
Janus
|
Arna
|
Hordaland
|
1895
|
|
Undertøy
|
Troldefos Uldvarefabrikk
|
Holmedal
|
Sogn & Fj
|
1895
|
|
Ullvarer
|
DFU
Fredfoss Uldvarefabrik
|
Vestfossen
|
Buskerud
|
1895
|
|
Ullvarer
|
Stenersens Konfeksjonsfabrik
|
Oslo
|
Oslo
|
1897
|
|
Herreklede
|
Herkules Confektionsfabrikker
|
Oslo
|
Oslo
|
1898
|
|
Herreklede
|
Tingvoll Ullvarefabrikk
|
Tingvoll
|
Møre og Romsdal
|
1898
|
1967
|
Ullvarer
|
DFU
Frysja Uldvarefabrik
|
Nydalen
|
Oslo
|
|
1955
|
Ullvarer
|
Oslo Flaggfabrikk
|
Oslo, Høland
|
Oslo
|
1902
|
|
Flagg
|
Oslo Plisse-Fabrik
|
Oslo
|
Oslo
|
1902
|
|
Band, faner, knappar
|
Bergens Tekstilfabrikk
|
Bergen
|
Bergen
|
1903
|
1959
|
Herreklede, vattolin
|
Blystad Fabrikker
|
Sagene
|
Oslo
|
1906
|
|
Band, belte
|
Viking Gummivarefabrikk
|
Asker
|
Akershus
|
1906
|
1913
|
Kalosjar
|
Viking Gummivarefabrikk
|
Askim
|
Østfold
|
1921
|
|
Kalosjar m.m.
|
Sandnes Kamgarn Spinneri
|
Sandnes
|
Rogaland
|
1906
|
1986
|
Garn
|
Evebøfoss Fabrikker
|
Sandane
|
Sogn & Fj
|
1910
|
|
Ullvarer
|
Gustav Skogsfjord AS
|
Oslo
|
Oslo
|
1910
|
|
Fritidsklede
|
Sygna Uldvarefabrik
|
Leikanger
|
Sogn & Fj
|
1910
|
1982
|
Ullvarer
|
Bergans Meis & Ryggsekk AS
|
Oslo
|
Oslo
|
1911
|
|
Sportsutstyr
|
Joh. Aass & Co.
|
Oslo
|
Oslo
|
1913
|
|
Trikotasje
|
Pelly's Konfeksjonsfabrikk
|
Oslo
|
Oslo
|
1914
|
|
Arbeidsklede
|
De Forenede Ullvarefabrikker
|
Algard-Aasen-Fredfos-Frysja-Grorud
|
|
1916
|
1990
|
|
Mandal Veveri
|
Mandal
|
Vest-Agder
|
1918
|
|
Bunadstoff
|
Bredesen & Jørgensen AS
|
Oslo
|
Oslo
|
1918
|
|
Sportsutstyr
|
Norske Konfektionsfabriker Herrekonfektion AS
|
Oslo
|
Oslo
|
1918
|
|
Herreklede
|
Norske Konfektionsfabriker Herrekonfektion AS
|
Lillehammer
|
Oppland
|
1946
|
|
Herreklede
|
Kristiania Leggings- & Gamachefabrik
|
Oslo
|
Oslo
|
1919
|
|
Sportsklede
|
Førde Ullvarefabrikk
|
Førde
|
Sogn & Fj
|
1919
|
|
Ullvarer
|
Birkelund Trikotasjefabrikk
|
Salhus
|
Hordaland
|
1920
|
1959
|
Trikotasje
|
Øistein Stokkeland & Co
|
Oslo
|
Oslo
|
1921
|
|
Dameklede
|
DFU
Heggedal Ullvarefabrikk
|
Asker
|
Akershus
|
1921
|
1958
|
Stoff
|
Trondhjems Konfektionsfabrik
|
Trondheim
|
Sør-Trøndelag
|
1923
|
1980
|
Herreklede
|
Leif W. Nielsen AS
|
Oslo
|
Oslo
|
1925
|
|
Linsaum, dameklede
|
Sellgrens Veveri
|
Trondheim, Tingvoll
|
|
1926
|
|
Møbelstoff
|
Rauma Ullvarefabrikk
|
Veblungsnes
|
Møre og Romsdal
|
1927
|
|
Stoff
|
Amorett Konfektionsfabrik
|
Oslo
|
Oslo
|
1927
|
|
Dameklede
|
O. Folkedals Farveri
|
Oslo
|
Oslo
|
1927
|
|
Trikotasje
|
A. Stokstad & Co
|
Oslo
|
Oslo
|
1927
|
|
Dameklede
|
Norrøna Sport
|
Asker
|
Akershus
|
1929
|
|
Sportsutstyr
|
Norsk Kamgarn Industri
|
Oslo
|
Oslo
|
1931
|
|
Garn
|
Norrøna Trikotasjefabrik
|
Oslo
|
Oslo
|
1932
|
|
Undertøy
|
Norena Paraplyfabrikk AS
|
Oslo
|
Oslo
|
1932
|
|
Paraplyar
|
Ihle & Nielsen AS
|
Oslo
|
Oslo
|
1933
|
|
Dameklede
|
Gerners Konfeksjonsfabrikk
|
Oslo
|
Oslo
|
1934
|
|
Dameklede
|
Røros Tweed
|
Røros
|
Sør-Trøndelag
|
1935
|
|
Teppe
|
Sandvika Veveri
|
Bærum
|
Akershus
|
1936
|
|
Stoff
|
Tele Silkeveveri
|
Notodden
|
Telemark
|
1936
|
|
Silketrikot
|
Condor Konfeksjonsfabrikk
|
Haugesund
|
Rogaland
|
1929
|
|
Herreklede
|
Odlo
/ Union Farveri og Silkeveveri
|
|
Akershus
|
1945
|
|
|
Scandia Konfeksjonsfabrikker
|
Ø Toten, Oslo
|
|
1947
|
|
Dameklede
|
Mosjøen Veveri
|
Vefsn
|
Nordland
|
1953
|
|
Stoff
|
Oleana
|
Arna
|
Hordaland
|
1992
|
|
Trikotasje
|
Stormberg
|
Kristiansand
|
Vest-Agder
|
1998
|
|
Sportsklede
|
Bj Sport
|
Oslo
|
Oslo
|
2007
|
|
Sportsklede
|
Fabrikkane merka
DFU
gjekk i
1916
saman i
Dei Forenede Ullvarefabrikkar
for a effektivisere produksjon og omsetnaden. I mellomkrigstida fekk industrien ein oppsving pa
1930-talet
, men etter
den andre verdskrigen
starta nedgangsperioden, og dei siste produksjonane vart nedlagde pa
1970
og
80-talet
, eller omstilte til nisjeproduksjon med masseproduksjonen lagt til utviklingsland eller Aust-Europa.
- ↑
Jan Fagerberg, Bart Verspangen og Nick von Tunzelman,
The Dynamics of Technology, Trade, and Growth
, Aldershot 1994, side 168-197.
- ↑
Amy Butler Greenfield:
A Perfect Red ? Empire, Espionage and the Qest for the Color of Desire
, 2004, s. 9-10.
- ↑
Erik Reinert,
How Rich Countries Got Rich and Why Poor Countries Stay Poor
, Constable 2007, ed 2008, side 79-80.
- ↑
Erik Reinert,
How Rich Countries gor Rich and Why Poor Countries Stay Poor
, Constable 2007, ed 2008, side 80.
- ↑
Gregory Clark,
A Farewell to Alms
, Princeton University Press 2007, side 339-340.
- ↑
Gregory Clark,
A Farewell to Alms
, Princeton University Press 2007, side 304, 310, 314, 316, 340.
- ↑
Gregory Clark:
Why isn't the whole world developed
, Cambridge University Press, tabell side 7.
- ↑
Norsk Industrimuseum
- oversikt over bedrifter. Besøkt 10. mars 2015.
- Litteratur
- Bruland, Kristine:
British technology and European industrialization : The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century
, Cambridge 1989.
- Butler Greenfield, Amy:
A Perfect Red ? Empire, Espionage and the Quest for the Color of Desire
, HarperCollins Publisher, New York 2004,
ISBN 0-06-052275-5
- Gregory Clark:
Why isn't the whole world developed
, Cambridge University Press, hos Georgetown University, 2009.