Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Taslima Nasrin
(
fødd
25. august
1962
) er ein
bangladeshisk
forfattar
som har levt i
eksil
sidan
1994
.
Taslima Nasrin blei fødd i
Mymensingh
nord i Bangladesh og er utdanna
lege
. Bøkene hennar tek særleg opp vanskane til
kvinner
i Bangladesh, men ogsa dei vanskeleg tilhøva til
hindu
minoriteten
i landet, og ho har vore kritisk til
islam
og særleg
muslimsk fundamentalisme
.
Sidan ho debuterte med romanen
Lajja
i 1994 har Nasrin vore forfølgd for det ho skriv. I Bangladesh blei ho drapstruga og flykta fra landet. Ho fekk
opphald
og heldt fleire ar til i
Sverige
, men drog sidan til
Kolkata
i den indiske delstaten
Vest-Bengal
, der ein snakkar morsmalet hennar,
bengali
.
Utgjevinga av
sjølvbiografiske
Dwikhondito
skapte oppstyr pa grunn av utsegner om
profeten Muhammed
og konene hans, og boka blei forboden i Vest-Bengal. Ved lanseringa av romanen
Shodh
i
Hyderabad
i 2007 blei ho fysisk angripen av folk som truga med a drepa henne, og store demonstrasjonar i Kolkata førte seinare til at dei indiske styresmaktene flytta henne til andre delstatar, før ho til slutt i praksis blei sett i
husarrest
i
Delhi
. Ho kunngjorde i mars 2008 at ho ville forlata India pa grunn av dei vanskelege tilhøva ho levde under der.
[1]
