Tarjei Vesaas
(
20. august
1897
–
15. mars
1970
) var ein
norsk
forfattar
fødd i
Vinje
i
Telemark
. Forfattarskapen omfatta for det meste
romanar
, men i tillegg kom fleire
diktsamlingar
,
noveller
og
skodespel
. Han vann
Nordisk rads litteraturpris
for romanen
Is-slottet
(1963).
Det er vanleg a dele forfattarskapen til Tarjei Vesaas opp i to ulike periodar. Den første perioden omfattar verka fra mellomkrigstida. Desse verka er i hovudsak bygde- og utviklingsromanar skrivne i
realistisk
form, men med ein del eksperimentelle og psykologiske trekk. Dette var vanleg i norsk litteratur pa denne tida, som til dømes i verka til
Olav Duun
eller
Kristoffer Uppdal
. Blant høgepunkta i Vesaas sin tidlege forfattarskap finn vi Klas Dyregodt-trilogien med romanane
Fars reise
(1930),
Sigrid Stallbrokk
(1931) og
Dei ukjende mennene
(1932), samt
Det store spelet
(1934), som ein gjerne ser pa som ein av dei beste i forfattarskapen hans.
Den andre perioden i Vesaas sin forfattarskap er vanleg a plassere i to kategoriar:
symbolske
/
allgoriske
romanar, og
realistiske
romanar med underliggjande tematikk og symbolikk. Av symbolske/allegoriske romanar som Vesaas skreiv kan nemnast
Huset i mørkret
,
Signalet
,
Brannen
og
Baten om kvelden
, medan
Kimen
,
Varnatt
,
Fuglane
,
Is-slottet
og
Bruene
er realistiske/symbolske romanar.
Bleikeplassen
og
Tarnet
er ein stad i mellom.
Det er vanleg a seie at romanen
Kimen
(1940), som er tolka som ein
allegori
pa krigsstemninga og okkupasjonen, markerer starten pa Vesaas sin seinare forfattarskap. Vesaas, som mange andre, ga ikkje ut nokon verk medan Noreg var okkupert av
Nazi-Tyskland
. Etter krigen hadde han derimot ein stor produksjon. Han ga for første gong ut fleire diktsamlingar og sine beste romanar
Fuglane
(1957) og
Is-slottet
(1963)
. Blant dei mest kjente dikta finn vi
Snø og granskog
fra
Kjeldene
(1946),
Regn i Hiroshima
fra
Leiken og lynet
(1947) og
Det ror og ror
fra
Lykke for ferdesmenn
(1949), som alle er høgdepunkt i norsk lyrikk.
Vesaas henta dei fleste av sine
metaforar
og
symbol
fra
naturen
. Naturen fungerer som resonansbotn for kjenslene og driftene til dei oppdikta personane. Oppbyggjelege element finst nesten alltid i Vesaas sine bøker. Opp mot dei mørke kreftene, livs- og dødsangsten, framandkjensla og sjølvdestruktive krefter vert det stilt opp lysare livskrefter. I kaoset er det alltid ein impuls til orden. Sjølv om Vesaas let mange av romanpersonane ga til grunne, finst det alltid eit hap for dei overlevande. Grunnverdiane kjem fram i
komposisjon
,
tematikk
og symbol.
Tarjei Vesaas var fødd i
Vinje
og var eldste son av bonden Olav Vesaas og Signe f. Øygarden. Gjennom mora var han skyldt bergsætta pa Rauland, og var tremenning av
Eivind Groven
,
Aslaug Vaa
og
Dyre Vaa
. Han var fra
1934
gift med
Halldis Moren Vesaas
, som og var forfattar. Dei budde pa garden Midtbø i Særensgrend i Vinje, ein gard Vesaas kjøpte av farbroren sin, Øystein Vesaas i 1930. Tarjei og Halldis fekk to born:
Olav
og
Guri
.
I
1964
vann Tarjei Vesaas
Nordisk rads litteraturpris
for boka
Is-slottet
. For pengane oppretta han eit
legat
som kvart ar skal gje ein pris til den beste unge skjønnlitterære debutanten —
Tarjei Vesaas' debutantpris
.
Karl Ove Knausgard
skriv litt provoserande i romanen
Min Kamp 2
at
Fuglane
er den eine av to norske romanar skrivne etter krigen som er god. Den andre er
Fyr og flamme
(1980) av
Kjartan Fløgstad
.
Nobelprisvinnaren
Doris Lessing
sa om
Is-slottet: 'How simple this novel is. How subtle. How strong. How unlike any other. It is unique. It is unforgettable. It is extraordinary'
da romanen blei gjeven ut pa nytt pa
Penguin Modern Classics
.
[1]
Fuglane er blitt gjort til film to gonger. Fyrste gong i 1968 av den polske regissøren Witold Leszczy?ski med tittelen
?ywot Mateusza.
I 2019 fekk romanen sin første norske filmversjonen med manus av Hilde Susan Jægtnes og Anders T. Andersen, som og hadde regi og hovudrolle.
I 1987 kom det ein filmvutgave av
Is-slottet
med regi og manus av Per Blom.
- Menneskebonn
(1923)
- Sendemann Huskuld
(1924)
- Grindegard (Morgonen)
(1925)
- Grindekveld eller Den gode engelen
(1926)
- Dei svarte hestane
(1928)
- Sigrid Stallbrokk
(1931)
- Dei ukjende mennene
(1932)
- Sandeltreet
(1933)
- Det store spelet
(1934)
- Kvinnor ropar heim
(1935)
- Hjarta høyrer sine heimlandstonar
(1938)
- Kimen
(1940)
- Huset i mørkret
(1945)
- Bleikeplassen
(1946)
- Tarnet
(1948)
- Signalet
(1950)
- Varnatt
(1954)
- Fuglane
(1957)
- Brannen
(1961)
- Is-slottet
(1963)
- Bruene
(1966)
- Baten om kvelden
(1968)
- Klokka i haugen
(1929)
- Leiret og hjulet
(1936)
- Vindane
(1953)
- Ein vakker dag
(1959)
- Guds bustader
(1925)
- Ultimatum
(1934)
- Morgonvinden (1947)
- Bleikeplassen
(1953) (dramatisering av romanen fra 1946)
- 21 ar (1953)
- Avskil med treet (1953)
- Kjeldene
(1946)
- Leiken og lynet
(1947)
- Lykka for ferdesmenn
(1949)
- Løynde eldars land
(1953)
- Ver ny, var draum
(1956)
- Liv ved straumen
(1970)
- Huset og fuglen
(1971, posthumt) tekstar og bilete, redigert av Walter Baumgartner
- ↑
Vesaas, Tarjei,
≪The Ice Palace≫
,
www.penguin.co.uk
(pa engelsk)
, henta 7. juli 2020