Taiga (fra russisk тайга?) er eit av dei største hovud økosystema eller bioma pa jorda. Det vert og kalla boreal barskog .

Taigalandskapet er kjenneteikna av skogar med eviggrøne naletre . Det dreier seg om subarktiske og fuktige omrade, der plantesamfunna er dominert av til dømes lerk , edelgran , gran og furu . Desse treslaga er godt tilpassa eit kaldt klima. Somme stader fing ein tydelege innslag av bjørk og osp . Myromrade og tilknytte planteartar er og vanleg.

Den gjennomsnittlege temperaturen for juli er i taigaomrada høgare enn 10 °C, men vekstsesongen er kortare enn 100 dagar. Nedbør fell som regn , skodde , rim eller snø , og den er pa mellom 400 og 850 mm pr. ar. Jorda er prega av stort nedbørsoverskot, som gjer at kalk og andre mineral vert vaska ut. I tillegg dannar rotnande naler syrer og andre stoff som hemmar spiring.

Taigaen er den ytste sona før tundraen . Taigalandskapet er typisk for store delar av Sibir , men og for Canada og Alaska .

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon . Du kan forbetra artikkelen ved a leggja inn referansar til palitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang a markera dei setningane/pastandane som treng kjeldebelegg ved a tilføya {{ tr }} etter pastanden. (2021)

Denne biologiartikkelen er ei spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han .