Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Den Kongelege Norske St. Olavs Ordenen
er ein
fortenesteorden
innstifta av kong
Oscar I
den
21. august
1847
og kalla opp etter
Olav den heilage
. Han blir tildelt som ≪belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten≫. Med unnatak av
kongelege
og
statsoverhovud
blir ordenen berre gjeven til
nordmenn
.
St. Olavs Orden er inndelt i fem grader:
- Storkross
- Kommandør med stjerne
- Kommandør
- Riddar av 1. klasse
- Riddar
Kongen av Noreg
er
stormeister
av ordenen. Dekorasjonane som høyrer til ordenen er kongen sin eigedom, og ma leverast tilbake til han nar mottakaren døyr.
Ordensteiknet
er ein
maltesarkross
i
kvitemaljert
gull
, som i midten framme og bak har ein høgraud glob med ein bla og dobbel kvit ring rundt. Pa framsida er globen utstyrt med
løva fra riksvapenet
i gull, pa baksida har han
valspraket
til kong Oscar I, ≪Ret og Sanhed≫. Mellom dei fire krossarmane er det ein krona
O
i gull skriven med
gotisk skrift
. Som kommandør- og riddarkross har ordensteiknet ei gyllen kongekrone over krossen.
Til ordenen høyrer det ogsa eit kjede som kongen kan gje innehavarar av Storkorset.