Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Srinivasa Aiyangar Ramanujan
(
22. desember
1887
–
26. april
1920
), pa
tamil
????????? ???????? ?????????
, var ein sjølvlært,
genierklært
matematikar
fra den noverande delstaten
Tamil Nadu
i
India
. Han arbeidde særleg med
analytisk talteori
.
Ramanujan var fødd i
Erode
. Han utvikla svært kompliserte
teorem
, fleire som ingen andre indiske matematikarar kunne forsta. I
1913
sende han eit brev til
G.H. Hardy
ved
Trinity College
i
Cambridge
der han lista opp ei lang rekke slike teorem. Etter noko nøling inviterte Hardy Ramanujan til England. Indaren pa si side matte overtyda mora si om at reisa var viktig; ho var redd for at han ville mista
kasta
si om han forlet India.
I England gjorde Ramanujan stor suksess. Han blei ein
Fellow
ved
Trinity
og i
Royal Society
, det engelske kongelege selskapet, som var den høgaste æra innan naturvitskap i
det britiske imperiet
. Opphaldet verka derimot darleg inn pa helsa hans, kanskje grunna
stress
og darleg tilgang pa
vegetarmat
under
den første verdskrigen
. Ramanujan fekk diagnosen
tuberkulose
og sterk
vitaminmangel
, men nyare forsking tyder pa at han kan ha hatt
hepatitt
.
Ramanujan drog tilbake til India, der han døydde i
Kumbakonam
i 1920. Han etterlet seg ei kone,
Srinivasa
Janaki
Ammal
, som budde utanfor
Chennai
fram til ho døydde i
1994
. Dei to var blitt formelt gifte da ho var ni ar gammal, ein noksa vanleg skikk i India pa denne tida.
Matematikaren
John Edensor Littlewood
sa om Ramanujan at ≪kvart positive heiltal er ein av Ramanujans personlege vener≫. I ei kjend historie kunne indaren pa staande fot fortelja
Hardy
kvifor
talet 1729
var sa interessant.
Som matematisk arv etterlet Ramanujan seg fleire hundre ark med teorem pa, utan prov. Han hadde truleg gjort sjølve utrekninga pa ei stein
tavle
for a spara dyrt
papir
. Fleire matematikarar har arbeidd for a prova teorema hans, mellom anna
G. H. Hardy
,
G. N. Watson
,
B. M. Wilson
og
Bruce Berndt
.
Ramanujan meinte sjølv at evnene hans kom fra
Gudinna
.