Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Songhairiket rundt 1500.
Songhai-
eller
Songhayriket
var eit stort vestafrikansk handelsrike pa 1400- og 1500-talet, grunnlagd av muslimske
songhaiar
. Riket dekte store delar av omrade rundt
Nigerelva
med tyngdepunkt ved den store bøyen i elva som ligg i dagens
Niger
og
Burkina Faso
, nadde ogsa
Atlanterhavet
og dekte delar av det moderne
Mali
. Songhai erstatta i stor grad det tidlegare
Maliriket
.
Riket blei danna rundt elvebyen
Gao
, der songhaiane skal ha busett seg rundt 800. Byen blei først gjort til hovudstad ved byrjinga av 1000-talet, under herskaren Kossoi.
Under krigarkongen
Sonni Ali
pa 1400-talet nadde Songhairiket si største utstrekking. Ali nedkjempa
mossiar
,
tuaregar
,
dogonar
og
fulaniar
som blei sett pa som trugsmal mot riket, og utførte ei rekkje erobringar over det sviktande
Maliriket
. Under han fekk Songhairiket den største utstrekkinga noko afrikansk rike har hatt. Medan Sonni Ali er blitt skildra som ein tyrann pa grunn av brutal framferd da han tok
Timbuktu
, er han og kjend for a ha harmonisert dei muslimske interessene til bybuarane i riket med dei tradisjonelle afrikanske religionane pa landsbygda.
Sonen Sonni Baru, som derimot tok parti med landsbybuarane, blei avsett av
Mohamma Ture
, kjend som
Askia
('tronrøvar'). Askia Mohammad sameinte riket politisk. Han innførte eit velorganisert byrakrati, bygde skular og moskear og inviterte lærde og diktarar fra heile den muslimske verda til hoffet sitt. Men ogsa han førte fleire hærtog mot tilgrensande folk.
Riket fall da viktige delar av det blei erobra av
Marokko
fra midten av 1500-talet. Ved hjelp av
skytevapen
kunne dei marokkanske styrkane ta Tondibi, Timbuktu og Gao. Geriljakriging fra landsbysonghaiane si side lukkast ikkje i a ta tilbake byane, som blei verande under marokkansk styre til dei braut ut i fleire mindre kongedøme.