Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Ei klimatisk
snøgrense
er ei høgdegrense for omrade som vert snø- og isfrie i løpet sommaren. Den faktiske snøgrensa kan gjennom aret vere langt lagare.
Vekselverknaden mellom
høgde
og
breiddegrad
paverkar korleis snøgrensa endrar seg fra omrade til omradet. Ved eller nær
ekvator
er han typisk pa kring 4500 meter over havet. Nar ein flyttar seg mot dei tørrare omrada nær
vendekrinsane
vert snøgrensa høgare. I
Himalaya
kan den permanente snøgrensa vere sa høg som 5700 meter over havet. Utanfor tropane vert snøgrensa gradvis lagare med høgare breiddegrad, til like under 3000 meter over havet i
Alpane
og heilt ned til
det permanente isdekket
nær
polane
.
I tillegg vil nærleiken til kysten paverke snøgrensa. Omrade nær kysten har som regel lagare snøgrense enn andre omrade pa same breiddegrad i innlandet, fordi dei far meir nedbør om vinteren, og fordi temperaturen om sommaren gjerne er høgare i innlandet. I Noreg er derfor snøgrensa lagare pa Vestlandet (pa
Alfotbreen
kring 1200 moh) enn pa Austlandet (i Aust-
Jotunheimen
kring 2100 moh). Han fell og nordover (pa
Seiland
kring 900 moh). Pa austkysten av
Svalbard
gar han ned til 200?300 moh.
Forskjellige snøgrenser:
- Denne artikkelen bygger pa ≪
Snow line
≫ fra
Wikipedia pa engelsk
, den 10. september 2011.
- Charlesworth J.K. (1957). The quaternary era. With special reference to its glaciation, vol. I. London, Edward Arnold (publishers) Ltd, 700 pp.
- Flint, R. F. (1957). Glacial and Pleistocene geology. John Wiley & Sons, Inc., New York, xiii+553+555 pp.
- Kalesnik, S.V. (1939). Obshchaya glyatsiologiya [General glaciology]. Uchpedgiz, Leningrad, 328 pp. (in Russian)
- Tronov, M.V. (1956). Voprosy svyazi mezhdu klimatom i oledeneniem [The problems of the connection between climate and glaciation]. Izdatel'stvo Tomskogo Universiteta, Tomsk, 202 pp. (in Russian)
- Wilhelm, F. (1975). Schnee- und Gletscherkunde [Snow- and glaciers study], De Gruyter, Berlin, 414 pp. (in German)