Sjantarøyane
(
russisk
Острова Шантарские;
Ostrova Sjantarskije
) er ei gruppe pa femten øyar i
Udabukta
sørvest i
Okhotskhavet
i
Khabarovsk kraj
i
Russland
. Øyane ligg utanfor kysten av
Sibir
. Dei fleste øyane er kuperte klipper og det høgaste punktet i øygruppa er 720 meter over havet.
Den største øyane i Sjantarøyane er
Bolsjoj Sjantar
(1 790
km²
). Ho er 72 km lang og 49 km brei. Her ligg ein stor
brakkvassjø
(Bolsjojesjøen) i nord som er knytt til resten av havet via eit smalt sund. Det finst
nors
i denne sjøen.
[1]
Andre øyar i øygruppa er
Feklistovaøya
(372 km²), Maly Sjantar, (100 km²), Prokofjeva, Sakharnaja Golova, Belitsjij, Kusova, Ptitsjij, Utitsjij, Juzjnyj og Medvezjij, som ligg like utanfor kysten.
Det er ingen permanente busetnader pa Sjantarøyane, men dei vert ofte vitja av kommersielle fiskarar som nyttar dei som base. Andre økonomiske føretak pa øya er pelsjakting, i tillegg til tømmerhogst, som tidlegare ofte vart utført ulovleg.
[2]
Det er
granskogar
pa dei største øyane.
[3]
Andre tre i
taigaen
pa øyane er
sibirsk furu
og
fjellfuru
.
Sjølv om det er fa spor etter menneskeleg paverknad er økosystemet pa Sjantarøyane truga. Det er mange utryddingstruga dyreartar pa øyane, inkludert
nordfiskeugle
,
fiskeørn
,
svartstork
,
grastrupedykkar
,
jaktfalk
,
eremittsnipe
,
stellerhavørn
og
sibirrype
.
[4]
Brunbjørn
,
sobel
og
mar
er vanlege pa Sjantarøyane.
[5]
Havomradet rundt øyane er isdekt om lag atte manader av aret, sa dei er landfaste det meste av tida.
Storkobbe
,
grønlandskval
og
grakval
er vanlege i farvatnet utanfor øyane.
Den største trugselen til miljøet pa Sjantarøyane er eit foreslatt
tidvasskraftverk
, som ein for tida ikkje har god nok økonomi for a byggje.
[4]
Den første dokumenterte utforskinga av Sjantarøyane var i april 1640 da den russiske utforskaren
Ivan Moskvitin
visstnok segla til munningen av elva
Amur
med ei gruppe
kosakkar
og fekk auge pa Sjantarøyane pa veg tilbake. Moskvitin rapporterte oppdaginga til fyrst Sjtsjerbatov, ein
voivode
fra
Moskva
i
Tomsk
. Basert pa nedteikningane til Ivan Moskvitin vart det første russiske kartet av Det fjerne austen teikna i mars 1642.
Sjantarøyane vart utforska av russarar mellom 1711 og 1725.
[6]
Det er planar om a erklære Sjantarøyane
nasjonalpark
i 2010.
[4]
55°00′N
137°36′E
/
55.000°N 137.600°E
/
55.000; 137.600