한국   대만   중국   일본 
Sjabbat ? Wikipedia Hopp til innhald

Sjabbat

Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Jødedommen
Skrifter
Tanakh
Tora · Nebiim · Ketubim  )
medrasj · Mekhilta
Haggada · siddur
Talmud
Misjna · Jerusjalmi
Babli · Tosefta
Emunot vede‘ot
Misjne Tora
More nebukhim
Sjul?an ‘arukh · Mappa
Me‘am lo‘ez
S. jesira · Bahir · Zohar
Gudsteneste og bøn
Tempelet i Jerusalem
synagoge · minjan
sja?arit · musaf
min?a · ne‘ila · ?arbit
Mode ani · Sjema‘
toralesing
kaddisj · ‘amida
prestesigninga
‘alenu
kiddusj · hammosi
b. hammazon
habdala
Merkedagar
det jødiske aret
pesah · ‘omer · sjabu‘ot
tisj‘a beab · seli?ot
rosj hasjana · kippur
sukkot · sjemini ‘aseret
simhat Tora · hanukka
tu bisjbat · purim
Livssyklus
berit mila
pidjon habben
zebed habbat
bar mi?va · bat mi?va
bryllaup
Rituelle yrke
rabbinar · ?azzan
dajan · gabbaj
sofer · sjo?et
Daglegliv
halakha · bet din
mat · kasjrut   sje?ita
mikve · tebila · sjabbat
tallet · tefillin
Kulturell inndeling
sefardisk · askenasisk
mizrahisk · jemenittisk
italkisk · romaniotisk
Beta Esrael · Bene Israel
cochini · b. Menasje
Teologisk inndeling
samaritansk
karaittisk
rabbanittisk
ortodoks · ?asidisk
konservativ · reform
rekonstruksjonistisk
renewal · humanistisk
 
Abrahamittiske rel.
Jødedom   kristendom
islam   baha’i   sikhisme

Sjabbat ( hebraisk ??????? ?abb?t ) eller s a bbat (gjennom gresk σαββ?των), og kalla sj a bbes (fra jiddisch ?????? , shabbes ), er namnet pa den sjuande dagen i den jødiske veka. Sjabbaten, som byrjar ved solnedgang pa fredagskvelden og varar til etter solnedgang pa laurdagskvelden , er den jødiske kviledagen. I kristendommen blir ordet sabbat bruka anten i same tyding som den jødiske sjabbaten eller i tydinga søndag . Ordet vart i samband med heksejakta fra 1500-talet av bruka som symbol pa anti-kristen religion, og denne førestillinga er vidareført i uttrykket heksesabbat .

Sjabbat i jødedommen [ endre | endre wikiteksten ]

≪Der Samstug≫ (Laurdagen), ca. 1800 ? gravering basert pa eit maleri av Frederich Campe . Vi ser tyske askenasim utanfor synagogen pa sjabbat. Mennene har typiske sjabbatklede for sørvest-tyske askenasim fram til tidleg pa 1800-talet .

Den jødiske sjabbaten byrjar ved solnedgang pa fredagskvelden og varar til etter solnedgang pa laurdagskvelden . I dette tidsrommet er det etter halakha , eller jødisk religiøs lov, ikkje lov a gjera opp eld, koke nye matrettar, reise utanom bygda/byen der ein var ved solnedgang pa fredagskvelden, drive handel eller utføre noko slags handarbeid eller handverk.

Laurdagsmorgongudstenesta [ endre | endre wikiteksten ]

Under laurdagsmorgongudstenesta blir tradisjonelt heile parasjaen (vekeavsnittet av Toraen ) med tilhøyrande haftara (vekeavsnitt fra Nebiim ( Profetane ) lesen i synagogen. Sjølve toraavsnittet blir pa sjabbaten delt inn i sju delar som blir lesne til kvar sin alija (oppkalling til Toraen ). Denne morgongudstenesta blir etterfølgd direkte av musaf ? ei kort tilleggsgudsteneste for visse helge- og merkedagar. Morgongudstenesta pa sjabbat er, saman med kveldsgudstenesta pa fredagskvelden, av dei gudstenestene som blir haldne mest i hevd blant jødar av alle vanlege retningar.

Utgangen av sjabbat [ endre | endre wikiteksten ]

Tidspunkt [ endre | endre wikiteksten ]

Det finst fleire ulike syn pa kva tid sjabbaten er over. Tre hovudsyn er:

  1. Nar ein kan sja tre ulike stjerner pa himmelen.
  2. Sa lenge etter solnedgang som ein tjuefiredel av tida sola var oppe den dagen.
  3. 25 timar etter at sjabbaten begynte.
Habdala. ( Sefardisk illustrasjon fra Spania pa 1300-talet )

Habdala [ endre | endre wikiteksten ]

Hovudartikkel: habdala .

Utgangen av sjabbaten blir tradisjonelt markert ved habdala -ritualet: Ein tenner eit lys ? gjerne eit fletta eller tvinna lys med fleire veikar ?, fyller eit glas kasjer vin eller druejus , tek fram ein krydderboks og les sa signingar over vinen, krydderet og det levande lyset. Ein avsluttar sa med ei signing av skilnaden mellom helg og kvardag og drikk opp vinen.


Sja og [ endre | endre wikiteksten ]