Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Saltvatn
er
vatn
med ein større mengd oppløyste
salt
. Ein reknar vatn med ein
salinitet
pa 35
promille
salt eller meir som saltvatn. Saltvatn finst hovudsakleg i
hava
, men ein finn det ogsa i
innsjøar
med lite tilsig, som
Dødehavet
eller
Kaspihavet
. Det finst og
meromiktiske
innsjøar med saltvatn nær botn, til dømes
Rørholtfjorden
(ein arm av
innsjøen Tokke
).
I snitt har hava eit saltinnhald pa 3,5 %, det vil seie at ein finn 35
gram
salt i ein
liter
havvatn. Det er likevel forskjell mellom ulike hav; austre delen av
Finskebukta
og nordenden av
Botnvika
, begge i
Austersjøen
, er dei minst salthaldige delane av verdshava, medan
Raudehavet
har høgast innhald av salt.
Det salte vatnet kan berre brukast som
drikkevatn
etter a ha blitt
avsalta
. Kroppen vil nemleg matte bruka meir vatn pa a skilja ut minerala i vatnet gjennom
urinen
enn det han far i seg ved a drikka det.
Menneska har ofte undra seg over kvifor det finst sa mykje salt i havet, og forteljinga om ei
kvern
som star og mel salt pa havbotnen har vore utbreidd over store delar av verda.
Den vitskaplege forklaringa, først føreslatt av
Edmond Halley
i 1715, er at
elvar
fører med seg store mengder
mineral
til havet etter at dei er blitt vaska ut av grunnen av
regn
. I tillegg har ein seinare funne at ein stor del
natrium
lak ut fra havbotnen da verdshava blei til.