Konsul ( latin consul ) var det høgaste embetet i den romerske republikken , og blei halde av to menn for eitt ar om gongen. I følgje tradisjonen avløyste konsulordninga monarkiet i 510 f.Kr..

Romarane viste til ar ved hjelp av namna til dei som var konsular det aret, noko som viste kor viktig embetet var. Til dømes ville dei omtala aret 59 f.Kr. som ≪konsulatet til Cæsar og Bibulus≫, ettersom dei to konsulane det aret var Julius Cæsar og Marcus Calpurnius Bibulus . Fordi konsullistene er tekne vare pa er det derfor mogleg a datera mange hendingar i romersk historie mykje meir sikkert enn det ein kan for andre oldtidsrike.

Konsular blei vald mot slutten av aret, og embetsperioden tok til 1. januar. Under republikken var minimumsalderen for a bli vald til konsul 40 ar for patrisiarar og 42 ar for plebeiarar .

Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon . Du kan forbetra artikkelen ved a leggja inn referansar til palitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang a markera dei setningane/pastandane som treng kjeldebelegg ved a tilføya {{ tr }} etter pastanden.

Denne historieartikkelen er ei spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han .