Den heilage
Pius X
(
2. juni
1835
–
20. august
1914
) var
pave
fra
1903
til han døydde i
1914
. Han var den første paven som blei
kanonisert
sidan
Pius V
. Som pave er han kjend for ei konservativ haldning som var kritisk til
teologisk modernisme
, men ogsa ein padrivar for personleg gudstru og nærleik til vanlege katolikkar. Pius X var den første som gav ut ein kodifikasjon av
kanonisk rett
,
Codex juris canonici
.
Paven blei fødd som Giuseppe Melchiorre Sarto i
Riese
i
Veneto
-provinsen. Foreldra hans var Giovanni Battista Sarto, ein postmann, og Margarita. Sarto blei prestevigd i 1858, og som ung prest studerte han bade
Thomas Aquinas
og
kanonisk rett
. I 1884 blei han biskop av
Mantua
, og i juni 1893 blei han utnemnd til
kardinal
. I 1896 blei han utnemnd til
patriark av Venezia
, noko dei italienske styresmaktene protesterte mot ettersom dei hevda a ha retten til a nominera kandidatar fra tida da Venezia var del av Austerrike. Det italienske hoffet og
den romerske kurien
var allereie i konflikt etter
samlinga av Italia
, men til slutt gav den italienske staten opp, og kardinalen kunne tiltre embetet.
Etter at
pave Leo XIII
døydde blei Sarto vald til pave av
konklavet
den 4. august 1903, truleg med 55 av 60 stemmer. Ved dette konklavet blei det austerrikske
vetoet
brukt for siste gong, mot kardinalstatssekretæren
Mariano Rampollo
. Pius X avskaffa seinare denne vetoretten. Pius blei krona til pave søndag 9. august 1903.
Pius X var kjend for sin konservative teologi, og fordømte det han kalla ≪modernistar≫ og ≪relativistar≫. I 1907 gav han ut dekretet
Lamentabili
, der han gjekk ut mot modernistiske syn pa inspirasjonen for Bibelen, læra til Jesus og apostlane, dogme, sakrament og stilliga til paven. Encyklikaen
Pascendi dominici gregis
fra september same aret, er vidkjend for a ha innført omgrepet ≪modernisme≫ innan teologi, og atvara mot dette synet. Encyclikaen la ned reglar for a hindra spreiinga av doktrinen, mellom anna innføringa av eit eige organ som sensurerte bøker og ein ≪vaktkomite≫. I 1910 kravde han at alle katolske geistlege skulle avleggja ein antimodernist-eid. Han skipa ogsa eit bibelinstitutt i Roma for a samla studiar av Bibelen der.
Under Pius braut Portugal og ei tid ogsa Spania sambandet med pavestolen, og kyrkja hadde ein stor konflikt med Frankrike som enda med brot pa diplomatisk samband mellom Vatikanet og Frankrike. Paven fordømte at den franske presidenten
Emile Loubet
vitja kong
Viktor Emmanuel II av Italia
, som hadde annektert
Pavestaten
, og nekta a møta han. I 1905 vedtok Frankrike eit
skilje mellom kyrkje og stat
. Pius forbaud franske biskopar fra a godta vilkara staten hadde sett for at dei skulle behalda kyrkjebygningane; dei heldt fram med a bruka bygningane i eit svært spent forhold mellom stat og kyrkje. To franske biskopar blei fratekne stillinga si fordi dei godtok
den tredje republikken
. Frankrike utviste
jesuittar
fra riket.
Pius innførte liturgiske reformer og fremja tradisjonell
kyrkjemusikk
. I 1903 gav han ordre om at autentisk
gregoriansk song
skulle brukast overalt. Han gjekk inn for eit nært forhold mellom kyrkja og truande, mellom anna meinte han at alle burde ta imot
nattverd
ofte, gjerne dagleg. Han fremja religiøs undervising for barn og vaksne, og reformerte presteundervising. Under han blei ein ny
katekisme
laga for Roma. Han endra namnet pa den offisielle meldingsbulletinen fra
Acta Sanctae Sedis
til
Acta Apostolicae Sedis
.
Paven engasjerte seg sterkt for a hjelpa dei som leid naud. Tidleg i karrieren lærte han gatebarn om katekismen og gav dei godteri. Seinare samla han inn pengar og hjelpte offer for jordskjelv i Calabria, Vesuv-utbrotet og andre ulukker i til dømes Portugal og Irland.
Han blei kanonisert av
pave Pius XII
i 1954. Fødebyen Riese endra namnet til
Riese Pio X
som ei oppkalling etter paven i 1952.
- ≪Pius 10≫
(14. februar 2009),
Store norske leksikon
. Fri artikkel henta 6. juli 2014.
- Pope Pius X
,
Catholic Encyclopedia
, newadvent.org.