Paristraktaten
,
Parisfreden
eller
Freden i Paris
, var ein
fredsavtale
som enda
sjuarskrigen
.
[1]
Han vart underteikna 10. februar
1763
av
Storbritannia
,
Frankrike
og
Spania
, i lag med
Portugal
. Avtalen markerte byrjinga pa ein lang periode med britisk dominans utanfor Europa.
[2]
Avtalen omfatta ikkje
Preussen
eller
Austerrike
som signerte den separate
Hubertusburg-traktaten
.
Det meste av dei erobra landomrada vart gjevne tilbake til eigarane fra før krigen, men britane fekk store oversjøiske omrade fra Frankrike, og til ein viss grad fra Spania.
[3]
Frankrike ønskte a fa ha
Guadeloupe
og gav derfor opp
Canada
og alle krav pa omrada aust for
Mississippielva
til Storbritannia.
[4]
Spania avstod
Florida
til Storbritannia, men fekk seinare
New Orleans
og
Fransk Louisiana
fra britane.
Manila
og
Cuba
vart gjevne attende til Spania. Frankrike fekk behalde
Saint Pierre og Miquelon
og fekk attende
Guadeloupe
,
Martinique
og
Saint Lucia
i byte for
Dominica
,
Grenada
,
Saint Vincent og Grenadinane
og
Tobago
som gjekk til britane. I
India
tapte franskmennene i forhold til britane, og fekk til bake ≪fabrikkane≫ (handelsplassane), men matte avtale a støtte dei britiske klientstyra, returnere
Sumatra
og avtale a ikkje ha stasjonere soldatar i
Bengal
. Øya
Menorca
i
Middelhavet
vart overført til britane etter at
ho vart erobra
fra franskmennene i starten av krigen.
Storbritannia gav tilbake
slavestasjonen
pa øya
Goree
til franskmennene, men fekk
Senegalelva
og busetnadane her som hadde vorte
erobra i 1758
. Storbritannia gjekk med pa a øydeleggje festningsverka i
Britisk Honduras
(
Belize
), men fekk løyve av Spania til a behalde ein koloni for skoghogst der. Storbritannia stadfesta i avtalen at innbyggjarane i dei nye landomrada deira skulle fa ha retten til a utøve katolisisme
[5]
og fekk stadfesta den britiske kongen sin rett gjennom
Huset Hannover
til a vere
kurfyrste
i
Det tysk-romerske riket
.
Det vert stundom hevda at den britiske kong
George III
i denne avtalen sa fra seg
kravet om a verte konge av Frankrike
. Dette er derimot ei historisk segn og dette finst ikkje i avtaleteksten i det heile. George III heldt fram a kalle seg ≪Konge av Frankrike≫ og nytte
den franske lilja
som ein del av vapenskjoldet sitt fram til 1801, da Storbritannia og Irland vart samla.
Paris-traktaten vert ofte omtalt som hendinga da Frankrike gav Louisiana til Spania. Men overføringa skjedde faktisk i
Fontainebleau-traktaten i 1762
, som ikkje vart offentleg annonsert før 1764.
Med Paris-traktaten fekk Storbritannia austsida av Mississippi (inkludert
Baton Rouge
som var meint som ein del av det britiske territoriet
Vest-Florida
). New Orleans pa austsida av verande pa franske hender mellombels. Korridoren langs Mississippielva i dagens Louisiana vart samla med resten av Louisiana med
Louisiana-kjøpet
i 1803 og
Adams-Onis-avtalen
i 1819.
Punkt 4 i avtalen gav franskmennene vern i Canada og har vorte rekna som grunnlaget for at
Quebec
ofte har sine eigne lover som skil seg fra resten av Canada.
Punktet gjorde det og klart at franskmennene kunne forlate Canada uhindra dei neste 18 manadane. Som følgje av dette flytta mange innbyggjarar, kalla
cajunar
til Louisiana i regionen som i dag heiter
Acadiana
. Dei trudde at dette kom til a vere franske omrade, men da dei kom fram oppdaga dei at Spania hadde teke over.
Da
John Stuart
, 3. jarl av Bute var statsminister i 1762, pressa han pa for a fa til ei løysing pa krigen med Frankrike og Spania, og frykta at Storbritannia ikkje ville klare a styre dei nyerobra omrada. I det som
Winston Churchill
seinare kalla ein fredeleggjeringspolitikk, gav Bute tilbake fleire av dei franske og spanske koloniane. Trass i ønsket om fred, var mange britiske parlamentsmedlemmer imot a gje tilbake desse omrada dei hade kjempa sa hardt for. Ein av dei største motstandarane var tidlegare statsminister
William Pitt
, 1. jarl av Chatham, som atvar om at avtalevilkara berre ville føre til meir konflikt sa snart Frankrike og Spania hadde kome seg pa fote att. Parlamentsmedlemmer som var imot avtalen vart sagt opp fra embetet fram til avtalen var sikra. Da avtalen vart godkjend i Storbritannia stemnde 319 for og 65 imot.
Paristraktaten tok ikkje omsyn til den forslatte allierte til Storbritannia,
Fredrik II av Preussen
. Fredrik matte forhandle fram sin eigen fredsavtale med Hubertusburgtraktaten. I fleire tiar etter sjuarskrigen sag Fredrik II pa Paristraktaten som eit svik fra britane.