Papegøyefamilien
(Psittacidae) er ein av fire
familiar
i ordenen
papegøyefuglar
(Psittaciformes). Familien inkluderer totalt ca. 36 slekter og ca. 180 artar, mange av dei nemnde ≪parakittar≫ pa norsk. Gruppa inkluderer alle papegøyar i
Sør-
og
Mellom-Amerika
, sa vel som to
jakoar
i
Afrika
og dei 10 afrikanske papegøyane i slekta
Poicephalus
. Fram til rundt 2014 var ogsa alle andre afrikanske papegøyar og papegøyane i
Asia
og
Australia
klassifiserte i denne familien. Basert pa genetiske data vart papegøyane fra ≪den gamle verda≫ skilt ut fra Psittacidae og utgjer per 2023 ein eigen familie
Psittaculidae
, parakittfamilien.
[1]
[2]
Som andre papegøyar har dei eit sterkt, bua nebb, som ikkje berre blir brukt til a ete, men ogsa som klatrehjelp,
zygodaktyle
føtter, og dei viser ofte ein slaande fargerik fjørdrakt, med grøne nyansar som dominerer hos mange artar. Dei varierer veldig i storleik, med
hyasintara
(
Anodorhynchus hyacinthinus
) pa ca. 100 cm som den største arten og
sporvepapegøyane
(
Forpus
), ca. 12-13 cm er dei minste. Som alle papegøyar har dei eit komplekst sosialt system. Vokaliseringa deira er høg, ikkje-melodisk og skrikjande.
[3]
Desse fuglane lever generelt i
skog
, pa
savannar
eller andre
grassletter
med meir eller mindre tett
trebestand
, dei fleste i
tropane
og
subtropane
, nokre fa ogsa i
tempererte klimasoner
. Dei fleste vanlege papegøyar lever av frø og frukt. Dei held den ofte harde maten fast med ein fot og opnar han med det sterke, bua nebbet.
[3]
Medlemane i papegøyefamilien er monogame og begge foreldra tar omsut for ungane. Nesten alle i denne familien hekkar i ein eller annan type holrom, mest vanleg i eit holt tre. Viss ikkje eit tre er tilgjengeleg, kan reiret ogsa byggjast i eit hol i bakken eller i eit holrom i ein termitthaug. Det einaste unntaket er
munkeparakitt
(
Myiopsitta monachus
), som byggjer store reir av sma greiner og kvistar i tre. Eksisterande trehol blir ofte gjenbrukte, men dei fleste artar grev sjølv ut hola ved a fjerne rotnande treverk fra trestammar. Kulla bestar av eitt til maksimalt elleve egg, som blir ruga i 14 til 28 dagar. Ruginga startar straks det første egget er lagt, noko som betyr at det gar ei viss tid mellom klekkinga av kvar unge og at dei dermed varierer i storleik. Kullstorleiken avheng av storleiken pa hoa og stabiliteten til miljøet. Vanlegvis er det berre hoa som rugar, og hannen kjem med mat til henne i løpet av denne perioden. Hoa held fram med a varme ungane etter klekking og matast av hannen til dei første dunfjørene har vakse ut. Etter det vil begge foreldra mate ungane. Etter at ungfuglane er flygeferdige, er ungane til sporvepapegøyane (
Forpus
) omgaande fullstendig sjølvstendige, medan mange unge
araer
kan bli mata av foreldra i opptil eit ar etter at dei har floge ut av reiret.
[3]
- Sja og
Papegøyefamilien/Kladogram
.
Slekter i papegøyefamilien etter
IOC World Bird List
V13.1, 2023.
[4]
Artsnamn er etter
Norske navn pa verdens fugler
.
[5]
- Underfamilie
Psittacinae
, Afrika
- Underfamilie
Arinae
, ≪den nye verda≫
- Slekt
Touit
, 8 artar
- Slekt
Psilopsiagon
, 2 artar
- Slekt
Bolborhynchus
, 3 artar
- Slekt
Nannopsittaca
, 2 artar
- Slekt
Myiopsitta
, 2 artar
- Slekt
Brotogeris
, 8 artar
- Slekt
Pionopsitta
, brunøyrepapegøye,
Pionopsitta pileata
- Slekt
Triclaria
, blabukpapegøye,
Triclaria malachitacea
- Slekt
Pyrilia
, 7 artar
- Slekt
Hapalopsittaca
, 4 artar
- Slekt
Pionus
, 8 artar
- Slekt
Graydidascalus
, korthalepapegøye,
Graydidascalus brachyurus
- Slekt
Alipiopsitta
, solpapegøye,
Alipiopsitta xanthops
- Slekt
Amazona
, 33 artar
- Slekt
Forpus
, 9 artar
- Slekt
Pionites
, 2 artar
- Slekt
Deroptyus
, kragepapegøye,
Deroptyus accipitrinus
- Slekt
Pyrrhura
, 24 artar
- Slekt
Enicognathus
, 2 artar
- Slekt
Cyanoliseus
, graveparakitt,
Cyanoliseus patagonus
- Slekt
Anodorhynchus
, 2 artar
- Slekt
Rhynchopsitta
, 2 artar
- Slekt
Eupsittula
, 5 artar
- Slekt
Aratinga
, 6 artar
- Slekt
Cyanopsitta
, brilleara,
Cyanopsitta spixii
- Slekt
Orthopsittaca
, rustbukara,
Orthopsittaca manilatus
- Slekt
Primolius
, 3 artar
- Slekt
Ara
, 8 artar
- Slekt
Leptosittaca
, gulduskparakitt,
Leptosittaca branickii
- Slekt
Ognorhynchus
, guløyreparakitt,
Ognorhynchus icterotis
- Slekt
Guaruba
, gullparakitt,
Guaruba guarouba
, Golden parakeet
- Slekt
Diopsittaca
, dvergara,
Diopsittaca nobilis
- Slekt
Thectocercus
, blahovudparakitt,
Thectocercus acuticaudatus
- Slekt
Psittacara
, 12 artar
Blant 177 artar er 6 kritisk truga (CR), 16 sterkt truga (EN), 27 er sarbare (VU), 21 nær truga (NT) i tillegg til
brilleara
(
Cyanopsitta spixii
) som er utrydda i vill tilstand. Somme artar rekna som kritisk truga har ikkje vore observerte seinare ara.
[6]
[4]
- Referansar
- ↑
Leo Joseph, Alicia Toon, Erin E. Schirtzinger, Timothy F. Wright & Richard Schodde (februar, 2012).
≪A revised nomenclature and classification for family-group taxa of parrots (Psittaciformes)≫
(PDF)
.
Zootaxa
3205
: 26?40.
doi
:
10.11646/zootaxa.3205.1.2
. Arkivert fra
originalen
(
PDF
)
11. desember 2023
. Henta 12. desember 2023
.
- ↑
≪parakittfamilien≫
i
Store norske leksikon
, snl.no.
- ↑
3,0
3,1
3,2
Winkler, D. W., S. M. Billerman, og I. J. Lovette (2020). New World and African Parrots (Psittacidae), version 1.0. I
Birds of the World
(S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.
https://doi.org/10.2173/bow.psitta3.01
- ↑
4,0
4,1
Gill, Frank; Donsker, David; Rasmussen, Pamela, red. (Januar 2023).
≪Parrots≫
.
IOC World Bird List Version 13.1
. International Ornithologists' Union
. Henta 12. desember 2023
.
- ↑
Norsk navnekomite for fugl (NNKF).
≪Norske navn pa verdens fugler≫
.
Birdlife Norge
. Henta 12. desember 2023
.
- ↑
≪HBW and BirdLife Taxonomic Checklist≫
.
BirdLife Data Zone
(7 utg.).
BirdLife International
. Desember 2022
. Henta 6. juli 2023
.