Ord er ei kjede av spraklydar eller bokstavar som er berar av ei tyding, og som har eit visst sjølvstende. Dette viser seg ved at det ofte er mogleg a føya inn andre kjeder mellom orda. ^[1]

I lingvistikken blir ord kalla ordformer . Ordformer er kombinasjonar av spraklydar som kan skiljast ut i tale av innfødde sprakbrukarar ved hjelp av ulike grensesignal. Den første setninga i denne artikkelen inneheld t.d. ti ordformer. Ordform er den minste delane av ei ytring som kan sta aleine og framleis ha meining. I mange skriftsystem er det vanleg a skilja ord fra kvarandre ved hjelp av mellomrom. Ein del ordformer høyrer nærare saman enn andre, t.d. høyrer ordformene ord og ordet saman pa ein mate som blir og i ikkje gjer. I ei ordbok vil vi ikkje finne alle formene ord , ordet og orda . Vi vil finne ordforma bruke , men ikkje brukte eller brukt . Vi skal seie at dei ulike ordformene som høyrer saman, alle representerer eitt og same leksem . Ordforma brukt er berre ei av fem ulike ordformer som blir brukt til a representere leksemet bruke , dei andre er , bruke, bruker, brukte . Endeleg har vi omgrepet grammatisk ord , som vi bruker til a skilje dei to tydinga av t.d. ordforma ord . Denne ordforma kan uttrykke ubestemt eintal av leksemet ord , som i eit ord er nok , eller ho han uttrykke ubestemt eintal av leksemet ord , som i eit bilete seier meir enn tusen ord . Grammatiske ord er abstrakte omgrep, dei blir alltid realisert av ordformer.

Sja og [ endre | endre wikiteksten ]

• Fonologisk ord

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

1. ↑ ≪ord≫ i Store norske leksikon , snl.no.