Niels Griis Alstrup Dahl
(
14. mars
1778
–
4. august
1852
) var ein norsk
prost
,
stortingsrepresentant
,
ordførar
og folkeopplysar. Han fekk mykje a seia for folket i
Gulen kommune
i
Sogn og Fjordane
, der han var busett store delar av livet sitt.
Henrik Dahl
var soneson hans.
Dahl vart fødd i
Uskedalen
i
Kvinnherad
som den nest eldste av tolv sysken i ein velstaande familie. Faren var offiser. Han gjekk pa katedralskulen i Bergen, vart student i 1796 og
cand.theol.
ved
Universitetet i København
ar 1800.
I ara som kom var han medhjelpar hja den kjende presten
Niels Hertzberg
i
Kvinnherad
. 1804 vart han tilsett som
kapellan
i
Eivindvik prestegjeld
i
Gulen
og vart i 1807
sokneprest
der. Fra 1823 til 1847 var han ogsa prost i
Ytre Sogn prosti
.
Han gifte seg med Hylleborg Hertzberg i 1805. Dei hadde ikkje born sjølve, men hadde fleire til oppfostring.
For a syna bøndene i Gulen godt jordbruk, dyrka han pa eigen kostnad opp den usle prestegarden til eit storarta mønsterbruk ved hjelp av moderne metodar. Biskop
Jacob Neumann
meinte Dahl hadde
≪trodset Naturen≫
med arbeidet sitt. Dahl var ogsa leiar for eit stort
jordskiftearbeid
i Gulen. Fra 1817 til 1840 vart om lag 200 bruk skifte ut or
teigblandinga
. Avlinga vart dobla pa mange bruk pa grunn av dette. Dahl fekk ogsa bøndene til a ta i bruk ein byggjeskikk som trong mindre vedlikehald, ved a nytta
grastein
til uthus og grunnmurar.
Dahl satsa pa gode lærarar som han sjølv lærte opp i prestegarden, der han husa dei gratis, og betalte ogsa vidareutdanninga for somme. Ein annan prost meldte i 1820 at
≪I intet af de andre Præstegjeld (i Sogn) haves sa gode Skoleholdere som i Eivindvig≫
. Dahl oppretta to faste skular i 1825; lenge før det var vanleg med faste skular pa distrikta. I 1829 skipa han ei lokal folkeboksamling. Dahl skreiv sjølv fleire artiklar om historiske emne, t.d. om dei to
steinkrossane i Eivindvik
. Han skreiv ogsa om det gamle
Gulatinget
og samla informasjon om prestehistoria i
Bergen stift
.
Fra 1806 til 1808
vaksinerte
han eigenhendig dei om lag 3500 innbyggjarane i Eivindvik prestegjeld mot
koppar
. Ingen fekk konfirmera seg utan a leggja fram vaksinasjonsprov mot koppar. Da det nokre ar seinare braut ut kopparepidemi i omradet, slapp prestegjeldet svært godt ifra det; berre to menneske vart lettare angripne. Dahl sag ogsa til at det vart tilsett
jordmor
i distriktet fra 1828,
Ingeborg Marianne Svabø
fra
Sygnefest
. For a koma
alkoholmisbruket
til livs kjøpte Dahl ogsa opp to skjenkjestader i Gulen i 1827 og 1840. Dessutan stod han bak eit stort vegbyggingsprosjekt i Gulen for a knyta bygdene saman.
Hausten 1814 representerte han
Nordre Bergenhus amt
(
Sogn og Fjordane
) pa
Stortinget
. Der vart han ein av dei fem representantane som stemte mot
unionen mellom Noreg og Sverige
. Han sat ogsa pa
Stortinget
i ara 1827, 1828 og 1830. Pa desse tre tingsamlingane var han medlem av
Lagtinget
. I 1827 var han elles medlem av kyrkjekomiteen, i 1828 av reglementskomiteen og i 1830 av valkomiteen, kyrkjekomiteen og matrikkelkomiteen.
Same aret som
formannskapslovene
vart innført, i 1837, vart Dahl gjort til den fyrste
ordføraren
i Gulen og vart sitjande til 1848. Han var ogsa den fyrste
fylkesordføraren
i Nordre Bergenhus amt, da han vart vald til ≪oppmann≫ pa det første amtstinget i 1838.
For den store innsatsen sin i Eivindvik prestegjeld vart han tildelt
Medaljen for borgardad
i 1825 og vart medlem av
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
fra 1829.
Dei siste ti leveara hans var prega av sjukdom. Han døydde i prestegarden i 1854 og er gravlagd ved
Gulen kyrkje
i
Eivindvik
.
Henrik Wergeland
heidra Dahl i diktet
Eivindvig
(1833):
≪Brød af Steen og Aand af Strile Dahl i Eivindvigen tvang≫
. I Eivindvik kan ein ogsa sja ei minnestøtte over Dahl, laga av
Elisabeth Steen
.