Maurya var eit geografisk omfattande og mektig rike og dynasti i den indiske oldtida, fra rundt 320 til 185 f.Kr. Pa sitt største omfattar riket størsteparten av det indiske subkontinentet , fra Himalaya i nord til Nord- Kerala og Andhra Pradesh i sør og fra Assam i aust til Pakistan , Balochistan og delar av Afghanistan i vest. Asjoka den store høyrde til Mauryadynastiet, som blei grunnlagd av Tsjandragupta Maurya .

Riket blei oppretta med utganspunkt i kongeriket Magadha som dekte dagens Bihar , austre Uttar Pradesh og Bengal aust i India, som hadde Pataliputra , dagens Patna , som hovudstad. Det blei grunnlagd i 322 f.Kr. av Tsjandragupta , som styrta det styrande Nandadynastiet og raskt skaffa seg kontrollen over vestliggande omrade i sentrale og vestlege India der lokale herskarar var blitt svekka av hæren til Aleksander den store . I 320 f.Kr. hadde riket erobra hele nordvestlege India etter a ha sigra over dei gresk-persiske satrapane Aleksander hadde plassert der. Riket byrja ga tilbake 60 ar etter at Asjoka døydde. Det blei til slutt oppløyst i 185 f.Kr. da Sungariket blei oppretta i Magadha.

Under Mauryaherredømet opplevde India sosiale og religiøse endringar. Tsjandragupta vigde seg til djainismen medan Asjoka gjekk over til buddhismen , som med hans støtte kunne spreia seg over eit stort omrade. Asjokaedikta vitner om eit forsøk pa a spreia buddhistisk lære over eit vidt omrade.

Arthasjastra skriven av Tsjandragupta sin minister Kautilya og Asjoka-innskriftene er dei viktigaste skriftlege primærkjeldene til Mauryatida. Tida er sett pa som ei av dei viktigaste periodane i indisk historie . Det indiske statsvapenet byggjer pa ein løveskulptur oppa ein av asjokasøylene reiste under Asjoka, og i det indiske flagget finn ein asjokahjulet, eit stilisert hjul som blei brukt i mange av innskriftene hans.

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

• ≪Maurya≫ i Store norske leksikon , snl.no.

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

Commons har multimedium som gjeld: Maurya