Antikkens Makedonia
Makedonia
(
gresk
Μακεδον?α) var namnet pa eit
kongedøme
i
antikken
i dei nordlegaste omrada av
Hellas
, som grensa til
Ipiros
i vest og
Thrakia
i aust.
[1]
I ein kort periode var staten den mektigaste i det antikke
nære Orienten
etter
Aleksander den store
erobra det meste av den kjende verda.
Verginasola
, eit symbol assosiert med det makedonske kongedømet.
Den første makedonske staten oppstod pa
700-talet fvt.
eller tidleg pa
600-talet fvt.
under
Argead-dynastiet
da makedonarane skal ha kome til omradet fra vest. Deira første konge skal ha vore
Perdikkas I
. Rundt tida til
Aleksander I av Makedonia
starta makedonarane a utvide omrada sine inn i
Eordaia
,
Bottiaea
,
Pieria
,
Mygdonia
og
Almopia
. Nær den moderne byen
Veria
bygde
Perdikkas I
(eller meir sannsynleg son hans
Argaevs I
) hovudstaden sin, Aigai (i dag
Vergina
).
Etter ein kort periode under
Persarriket
og
Darios Hystaspes
fekk staten sjølvstende sitt under kong
Alexander I
(
495
–
450 fvt.
). Før
300-talet fvt.
dekte kongedømet om lag same omradet som
Gresk Makedonia
i det moderne Hellas. Omradet vart stadig hellenisert i denne perioden, sjølv om framstaande grekarar skal ha sett pa makedonarane som primitive.
Ein samla makedonsk stat vart etter kvart oppretta av kong
Amyntas III
(
393
–
370 fvt.
), men det var framleis store skilnadar mellom dei kvegrike kystslettene og dei aggressive isolerte stammene lenger inne i landet. Dei kontrollerte fjellovergangane der barbarane invaderte
Illyria
fra. Amyntas hadde tre søner, dei første to
Alexander II
og
Perdikkas III
regjerte berre ei kort tid. Peridikkas III sin arving vart avsett av Amyntas sin tredje son,
Filip II av Makedonia
, som gjorde seg sjølv til konge og skapte ein periode med makedonsk dominans i Hellas.
Filip II
, konge av Makedonia
Under Filip II, (
359
–
336 fvt.
) utvida Makedonia omrada sine inn i omrada til
paionianarane
,
thrakarane
og
illyrarane
. Mellom anna annekterte han
Pelagonia
og det sørlege
Paionia
(desse omrada er i dag om lag distrikta
Monastir
/
Bitola
og
Gevgelija
i
Republikken Makedonia
).
Makedonia vart meir politisk involvert med dei sørlege og sentrale bystatane i
Antikkens Hellas
, men heldt og pa eldre tradisjonar som palasskulturen, først i Aegae (i dag Vergina) sa ved
Pella
, og likna meir pa
den mykenske kulturen
enn den dei greske bystatane. I tillegg hadde dei andre gamle skikkar som fleirkoneri.
Kart over Aleksander den store sitt rike.
Filip sin son,
Aleksander den store
(
356
–
323 fvt.
) klarte ei kort stund a utvide den makedonske makta til ikkje berre dei greske bystatane, men til heile
Persia
, inkludert
Egypt
og land sa lang aust som til utkantane av
India
. Aleksander let dei erobra omrada fa ha sine styresett og spreidde gresk kultur og kunnskap i heile det store riket sitt. Sjølv om riket delte seg opp i fleire hellenske regime kort tid etter hans død, gjorde erobringane hans varige inntrykk, ikkje minst i dei nye gresktalande byane i dei vestlege omrada av Persia.
Trass i at riket vart delt opp i stridande kongedøme styrt av Aleksander sine generalar, vart Makedonia verande eit nøkkelomrade som stadig vart kjempa om.
Antipater
og son hans
Kassander
fekk kontroll over Makedonia, men glei inn i ein lang periode med indre uro etter Kassander sin død i
297 fvt.
. Det vart ei stund styrt av
Demetrios I
(
294
–
288 fvt.
), men gjekk inn i borgarkrig.
Demetrios sin son,
Antigonos II
(
277 fvt.
–
239 fvt.
) klarte a fa i stand ro og velstand, og slo tilbake eit atak fra
Galatia
, men mista kontroll over dei mange tidlegare kontrollerte greske bystatane. Han oppretta eit stabilt monarki framkalte
Antigonid-dynastiet
. Etterfølgjaren hans
Antigonis III
(
239 fvt.
–
221 fvt.
) bygde vidare pa dette og gjenoppretta makedonsk makt i omradet.
Under
Filip V av Makedonia
(
221 fvt.
–
179 fvt.
) og son hans
Persevs av Makedonia
(
179 fvt.
–
168 fvt.
) kom kongedømet i konflikt med den aukande makta til
Den romerske republikken
. Pa
100-talet fvt.
og
1. hundrearet fvt.
kjempa Makedonia i
ei rekkje krigar
. Dei leid to store tap, som til slutt førte til deira nederlag i
197 fvt.
da romarane slo Filip V, og
168 fvt.
da romarane slo Persevs. Dette førte etter kvart til Makedonia sitt nederlag, avsetjinga av Antigonid-dynastiet og opphevinga av det makedonske kongedømet.
Andriskos
klarte ei kort stund a gjenopprette monarkiet i
149 fvt.
, men leid nederlag aret etter da Makedonia vart omorganisert til
den romerske provinsen Makedonia
.
- Denne artikkelen bygger pa ≪
Macedon
≫ fra
Wikipedia pa engelsk
, den 6. september 2007.
- Eugene N. Borza:
Before Alexander: constructing early Macedonia.
Claremont, CA: Regina Books, 1999. Pp. 89.
ISBN 0-941690-97-0
(pb)
- Robin Lane Fox,
Alexander the Great,
Penguin Books, 1973,
ISBN 0-14-008878-4
(pb).
- Nicholas G. L. Hammond,
The Macedonian State
, Oxford University Press, 1989,
ISBN 0-19-814883-6
. Pg. 12-13.
- ↑
≪Macedonia≫ - Britannica 2006