Lofoten
er ei øygruppe i
Nordland fylke
, som ligg nord for
polarsirkelen
pa 67. og 68. breiddegrad. Øygruppa strekker seg langs nordsida av
Vestfjorden
fra
Raftsundet
i nordaust, til Skomvær utfor Røst i sørvest. Dei største øyane i Lofoten er fra nordaust
Austvagøy
(526,7 km²),
Gimsøy
(46,4 km²),
Vestvagøy
(411,1 km²),
Flakstadøya
(109,8 km²) og
Moskenesøya
(185,9 km²). I tillegg høyrer ein del mindre, til dels tett busette øyar som
Store Molla
,
Skrova
,
Henningsvær
,
Værøy
og
Røstlandet
til Lofoten. Nord for Lofoten ligg øygruppa
Vesteralen
.
Administrativt utgjer Lofoten eit tingrettsdistrikt som omfattar kommunane
Vagan
,
Vestvagøy
,
Flakstad
,
Moskenes
,
Værøy
og
Røst
. Sørvestspissen av
Hinnøya
høyrer som del av Vagan kommune saleis administrativt til Lofoten, medan den nordaustlege delen av Austvagøy høyrer til
Hadsel kommune
i Vesteralen. Lofoten prosti omfattar dei nemnde kommunane unntatt Værøy og Røst. Tingrettsdistriktet har eit samla flateinnhald pa 1 226 km² med over 25 000 innbyggarar.
[1]
Lofoten er prega av eit alpint fjellandskap og lune viker der busetnaden held til. Bergrunnen her er blant den eldste i Noreg, der dei eldste bergartane er om lag to milliardar ar gamle. Under istidene grov brear seg ned i berget og danna eit alpint landskap med djupe botnar skilde av skarpe kammar og spisse tindar. Høgste toppen i Lofoten er
Higravstindan
(1146 moh.) pa Austvagøy. Ogsa pa Hinnøya og Moskenesøya finst det fjell over 1000 m. Øyane i Lofoten er skorne opp av smale fjordar og er atskilde av til dels trange sund med strie tidvasstraumar, for eksempel
Gimsøystraumen
,
Nappstraumen
og
Moskenesstraumen
. Bade fjordane og sunda gar som regel nord?sør.
Pa avstand ser Lofotøyane ut som ei samanhengande fjellrekke, kalla Lofotveggen. Fjellparti, som utgjer det meste av øyane, er i større eller mindre grad omkransa av ein flat strandbrem, strandflata, og ligg det meste av busetnaden, særleg ut mot Vestfjorden. Busetnaden er stort sett samla i tettstader eller fiskevær. Eit unntak er Vestvagøy, der gode høve for jordbruk, ogsa i de indre delane, har skapt grunnlag for ein meir spreidd busetnad. Kystklimaet i Lofoten gjer vintrane milde og somrane forholdsvis kjølige.
[1]
Sidan øyane først vart busett for omtrent 6 000 ar sidan har fiske vore svært viktig, og er det framleis sjølv om
turisme
ogsa har utvikla seg til ei viktig næring. Lofoten er vorte eit populært turistmal med vakker natur og fiskevær med rorbucamping, og øygruppa er vorte er eit ynda mal for cruise-batar om sommaren. Kvart ar kjem det meir enn 200 000 turistar til Lofoten.
I Lofoten finst ei rekke museum, mellom anna
Lofotmuseet
i Kabelvag,
Lofotakvariet
og
Norsk fiskeværsmuseum
i A der heile fiskeværet er bevart med komplette bygningar. Pa Borg i Vestvagøy ligg vikingmuseet
Lofotr
, ein rekonstruksjon av eit høvdingsete fra vikingtida.
[1]
Kommunikasjonsmessig blir Lofoten delt i to. Værøy og Røst er i hovudsak knytte til
Bodø
, med bat- og helikopterrute dit. Hurtigruta Bergen?Kirkenes stoppar ved
Stamsund
og
Svolvær
. Fra Svolvær gar det bilferje over Vestfjorden til
Skutvik
(
fylkesveg 81
) med vidare samband til
E6
. Mot Vesteralen er det ferje fra
Fiskebøl
til
Melbu
i
Hadsel
(
E10
). Landverts blir Lofoten knytt saman av Kong Olavs veg (E10) fra
A
pa Moskenesøya til Fiskebøl pa Austvagøy. Ein ferjefri trase for E10 fra Fiskebøl til Gullesfjordbotn i Kvæfjord opna i 2007. Lofoten er knytt til flynettet med kortbaneflyplassar ved Svolvær, Leknes og pa Røst.
[1]
Namnet
Lofoten
er forsøkt forklart pa fleire matar. Den eine er at
lo
skulle vere fra gamalsvensk for
gaupe
og opphavleg vere namnet pa Vestvagøya som med ein viss fantasi kan likne pa ein gaupefot. Den andre fortolkinga er
lo
som i slette, dvs same tyding som
lo
i Oslo. Namnet skulle da tyde
slette ved foten (av fjellet)
og kan da stamme fra
Buksnesomradet
. Seinare er namnet brukt pa heile omradet.