Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Medverkande i Kyotoaprotokollen 2009.:
-
- Grønt
: Skrive under og ratifisert
- Gult
: Skrive under, men ventar med a ratifisere
- Gratt
: Verken underskrive eller ratifisert
- Blatt
: Skrive under, men vil ikkje ratifisere
Kyotoprotokollen
(eller Kyotoavtalen) er ei oppfølging av
Klimakonvensjonen
. Protokollen fastset bindande og talfesta rammer for utslepp av
klimagassar
for landa som i konvensjonen er kalla vedlegg-1-partar, dvs
industriland
og land med overgangsøkonomi.
Kyotoprotokollen vart vedtatt 11. desember 1997 og trødde i kraft 16. februar 2005.
Hovudelement i Kyotoprotokollen er:
- Plikt for industrilanda til a halde utsleppa pa eit niva som er talfesta for kvar part. Malet er a redusere dei samla utsleppa av klimagassar fra industrilanda med minst 5 prosent i forhold til 1990-nivaet i perioden 2008-2012.
- Utsleppa av klimagassar gjeld dei seks viktigaste klimagassane:
karbondioksid
(CO
2
),
metan
(CH
4
),
lystgass
(N
2
O),
hydrofluorkarbon
(HFK),
perfluorkarbon
(PFK) og
svovelheksafluorid
(SF
6
).
- Protokollen reknar og med opptak av klimagassar, slik at netto bindingseffektar pa areal med skogreising, nyplanting og avskoging utført etter 1990 skal reknast med som ein del av reduksjonen i utsleppa.
- Handel med utsleppskvotar mellom industriland
- Prosjektsamarbeid mellom industriland og
utviklingsland
Noreg er etter Kyotoprotokollen forplikta til a sørgje for at dei totale klimagassutsleppa i perioden 2008-2012 ikkje er meir enn 1 prosent høgre enn i 1990, da utsleppa var 52,0 millionar tonn CO
2
-ekvivalentar.
| Denne artikkelen
treng fleire
referansar
for verifikasjon
.
Du kan
forbetra denne artikkelen
ved a leggja inn referansar til palitelege kjelder. Kven som helst kan fjerna kjeldelaust materiale utan forvarsel, men den føretrekte tilnærminga er i første omgang a markera dei setningene/pastandene som treng kjeldebelegg ved a tilføya
{{
tr
}}
etter pastanden.
Malen blei sett inn 2021
|
