Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Karlheinz Stockhausen
|
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/24/Stockhausen_March_2004_excerpt.jpg/220px-Stockhausen_March_2004_excerpt.jpg) |
|
Fødd
| 22. august
1928
|
---|
Fødestad
| Modrath
,
Burg Modrath
,
Kerpen
|
---|
Død
| 5. desember
2007
(79 ar)
|
---|
Dødsstad
| Kurten
|
---|
Opphav
| Tyskland
|
---|
Aktiv
| 1951–2007
|
---|
Sjanger
| opera
,
elektronisk musikk
,
eksperimentell musikk
,
serialisme
,
Aleatorisk musikk
,
Neue Musik
,
kammermusikk
,
konkret musikk
|
---|
Instrument
| piano
,
fiolin
|
---|
Plateselskap
| Deutsche Grammophon
|
---|
Verka som
| komponist
,
musikkforskar
,
musikkpedagog
,
musikkteoretikar
,
universitetslærar
,
musikar
|
---|
Mor
| Gertrud Stockhausen
|
---|
Far
| Simon Stockhausen
|
---|
Gift med
| Doris Stockhausen
,
Mary Bauermeister
|
---|
Born
| Suja Stockhausen
,
Christel Stockhausen
,
Markus Stockhausen
,
Majella Stockhausen
,
Julika Stockhausen
,
Simon Stockhausen
|
---|
Prisar
| Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland
,
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen
,
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg
,
Ernst von Siemens’ musikkpris
,
kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
|
Karlheinz Stockhausen
(
22. august
1928
–
5. desember
2007
) var ein tysk komponist. Han blir rekna som ein av dei viktigaste komponistane i etterkrigstida pa 1900-talet.
[1]
Han er særleg kjend som ein pioner innan
elektronisk musikk
, eller
elektronische Musik
, og gav ut over 300 verk. Han var og aktiv som dirigent. I 1986 fekk han
Ernst von Siemens' musikkpris
.
Stockhausen studerte
musikkteori
,
musikkpedagogikk
og
klaver
ved Musikhochschule Koln fra 1947 til 1951, og dessutan musikkvitskap, germanistikk og filosofi ved
Universitat zu Koln
. Fra 1950 verka han som komponist. Han blei sterkt paverka av eit verk av
Olivier Messiaen
,
Mode de valeurs et d’intensites
, som han fekk høyra i 1951. Han fekk ei innføring i dei serielle prinsippa som lag bak komposisjonen av
Karel Goeyvaerts
, som hadde studert under Messiaen. Aret etter drog Stockhausen til Paris for a studera under Messiaen og
Darius Milhaud
. Her blei han kjend med
Pierre Boulez
, som ogsa studerte under Messiaen.
[1]
Eit av dei viktigaste verka innanfor
electronische Musik
er Stockhausen sin komposisjon Studie I (1954). Her har Stockhausen laga klokke- eller bjølleliknande lydar ved a la kvar lyd besta av fem sinustonar. Han har rekna ut frekvenstilhøvet mellom kvar sinustone ved a la avstanden vera konstant, n * 25√5 Hz. Deretter blei lydsløyfene med desse
sinustonane
spelte i eit
klangkammer
med ei
etterklangstid
pa ca. 10 sek. Sjølve lydsløyfa blei sa klipt bort, slik at berre etterklangen blei brukt, i original eller reversert versjon.
[2]
Gesang der Junglinge
(1955?56) er eit av dei sentrale verka til Stockhausen, og inneheld overgangar mellom elektronisk lyd (elektronisk genererte sinustonar) og stemmelyd (ein gutesopran). Denne blandinga av elektroniske signal og akustiske opptak inneber ei blanding av dei to stilartene
elektronische musik
og
musique concrete
.
Serialismen
er markant i dette stykket og det er serielt strukturert i dei fleste parametrar, som til dømes i tonehøgd og varigheit.
[3]
Stockhausen var tidleg ute med
spatialisering
da han urframførte stykket i fem kanalar (men kanoniserte det i fire).
[4]
Dei elektroniske stykka hans (ogsa versjon med instrumentsspelarar)
Kontakte
er ambient kvadrafonisk lyd, der lydane rører seg omkring i lydpanoramaet og endrar klangfargane sine.
Bade innan
elektronische Musik
og
musique concrete
er den metriske takta fra tradisjonell musikk heilt fraverande.
[5]
Stockhausen paverka bade
samtidsmusikk
i den klassiske tradisjonen, og populærmusikken i samtida si.
[1]
- ↑
1,0
1,1
1,2
Smørgrav, Ivar (20. september 2019).
≪Karlheinz Stockhausen≫
.
Store norske leksikon
(pa norsk bokmal).
- ↑
Bergsland, A. (2009). Leksjon 6 i Musikkteknologi i et historisk lys, NTNU: Elektronisk musikk.pdf s:7-9
- ↑
Bergsland, A. (2009). Leksjon 6 i Musikkteknologi i et historisk lys, NTNU: Elektronisk musikk.pdf s:12
- ↑
Bergsland, A. (2009). Leksjon 6 i Musikkteknologi i et historisk lys, NTNU: Elektronisk musikk.pdf s:10
- ↑
Bergsland, A. (2009). Leksjon 6 i Musikkteknologi i et historisk lys, NTNU: Elektronisk musikk.pdf s:16