Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Karl Popper
|
|
|
Fødd
| Karl Raimund Popper
28. juli
1902
Wien
|
---|
Død
| 17. september
1994
Kenley
|
---|
Nasjonalitet
| Cisleithania, Austerrike, Storbritannia, Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland
|
---|
Omrade
| filosofi
,
epistemologi
,
rasjonalitet
,
vitskapsteori
,
logikk
,
politisk filosofi
,
sosialfilosofi
,
abiogenese
,
kvantemekanikk
|
---|
Yrke
| filosof
,
vitenskapsteoretiker
,
skribent
,
universitetslærar
,
sosiolog
|
---|
Institusjonar
| University of Canterbury
London School of Economics
King’s College London
University of London
|
---|
Alma mater
| Universitetet i Wien
University of Cambridge
Universitetet i Wien
|
---|
Doktorgradsrettleiar
| Karl Buhler
Moritz Schlick
|
---|
Ektefelle
| Josefine Anna Henninger
|
---|
Medlem
| Royal Society
British Academy
American Academy of Arts and Sciences
Accademia Nazionale dei Lincei
Mont Pelerin Society
Academie internationale d’histoire des sciences
National Academy of Sciences
|
Karl Raimund Popper
(
28. juli
1902
–
17. september
1994
) var ein
austerriksk
filosof
og
vitskapsteoretikar
.
Popper vart fødd i
Wien
i
Austerrike
som son av ein advokat av jødisk opphav, og tok doktorgraden i filosofi ved
Universitat Wien
i
1928
. Han arbeidde først i
Tyskland
, hovudsakleg som filosof, med vitskapsteori som spesialitet. Etter
Anschluss
emigrerte han til
New Zealand
og seinare til
Storbritannia
. Karl Popper blir rekna som den mest innflytelsesrike vitskapsfilosofen pa
1900-talet
.
Et viktig tema hos Popper var forskjellen mellom det han skildra som genuint
testbare teoriar
og teoriar som riktig nok stod fram som vitskapelege, men som ikkje var testbare og derfor var
pseudovitskap
. Teoriar for eksempel fra
Adlers
og
Freuds
arena var av denne ikkje-testbare mytiske typen. Dei var, slik Popper sag det, fascinerande nok, men stod fram som grunnleggande upalitelege. Som eksempel pa ein dristig teori av eit anna vitskapeleg kaliber trekte han fram Einsteins
relativitetsteori
. Relativitetsteorien medførte at det var mogeleg a forutseie konsekvensar som var testbare. Pa den maten var den eit svært dristig vitskapeleg teori samtidig som han, i tilfelle han viste seg a overleve denne testen, hadde ein annan substans av palitelegheit.
- Logik der Forschung
,
1934
- The Open Society and its Enemies
,
1946
- The Poverty of Historicism
,
1961
- Conjectures and Refutations: The Growth of Scientific Knowledge
,
1963
- Objective Knowledge: An Evolutionary Approach
,
1972
- Unended Quest; An Intellectual Autobiography
,
1976
- The Self and Its Brain: An Argument for Interactionism
(med John C. Eccles),
1977
- The Open Universe: An Argument for Indeterminism
,
1982
- Realism and the Aim of Science
,
1982
- Die Zukunft ist Offen
(med Konrad Lorenz),
1985
- The Myth of the Framework: In Defence of Science and Rationality
,
1994
- Knowledge and the Mind-Body Problem: In Defence of Interactionism
,
1994
- In Search of a Better World