Internasjonalen er den kanskje mest kjende arbeidarsongen i verda, fordi han finst pa mesta alle sprak, og blir bruka av sosialistar , anarkistar og kommunistar i alle land.

Historie [ endre | endre wikiteksten ]

Originalteksten er fransk, og skriven av Eugene Pottier . Pottier tok del i Pariskommunen i 1871, og matte flykte fra Frankrike da denne blei slatt ned med vald av den borgarlege regjeringa. Etter amnestiet i 1880 kunne han fare tilbake til heimlandet, der han straks melde seg inn i det nydanna sosialistpartiet. Pottier skreiv dikt , ogsa politiske dikt. I ei samling av dei politiske dikta hans gitt ut i 1887, etter han døydde, finn vi den opphavlege teksten til Internasjonalen under tittelen ≪Chant du depart≫, 'Oppbrotssongen'.

Det som gjorde dette diktet til ein song, var at det fekk ein melodi, komponert av Pierre Degeyter , opphavleg fra Belgia . Han budde i den nordfranske byen Lille og var der medlem i eit arbeidarsongkor. Han blei oppfordra om a setje melodi til nokre av dikta i Pottier si diktsamling, og festa seg særleg ved 'Oppbrotssongen'. Natta til den 17. juni 1888 blei melodien skapt. Han blei urframført alt neste dag, pa den folkelege kafeen ≪Liberte≫ (Fridom) i Lille. Sa øvde arbeidarkoret inn songen og framførte han pa ei større tilstelning, og sosialistpartiet i Lille prenta han som flygeblad, som sa blei spreidd over heile landet. Oppbrotssongen var ein ≪hit≫.

Pa kongressen til den Andre Internasjonalen i Paris i 1900 blei Internasjonalen som songen no blei kalla sungen offisielt for første gongen. Før kongressen i København i 1910 hadde teksten blitt omsett til mange sprak og fatt stor symbolverdi i heile den internasjonale arbeidar- og sosialistrørsla.

Fra 1922 til 1944 var ≪Internasjonalen≫ elles bruka som ≪ nasjonalsong ≫ for Sovjetunionen .

Norske omsetjingar [ endre | endre wikiteksten ]

≪Internasjonalen≫ blei omsett til norsk bokmal i 1904, av Olav Kringen , den gongen redaktør i ≪ Social-Demokraten ≫, hovudorganet til Det norske Arbeidarpartiet . Han hadde vore utsending ved den Andre Internasjonalen sine kongressar i Paris i 1900 og Amsterdam i 1904, og hadde høyrt songen begge plassar. Den nynorske omsetjinga er av Ola Martinus Høgasen .

Det er Kringen si omsetjing som mesta uendra blir bruka mest i Noreg den dag i dag, som oftast desse to versa:

Men ≪Internasjonalen≫ finst og i nynorsk versjon, omsett av Ola Martinus Høgasen :

Etter han var omsett til norsk er Internasjonalen blitt sungen ved mange av arrangementa til arbeidarrørsla her i landet, særleg Første mai og ved landsmøta til dei sosialistiske partia og til fagforbunda i LO . Etter andre verdskrigen har likevel bruken av Internasjonalen variert noko i norsk arbeidarrørsle. Arbeidarpartiet bruka han ikkje pa landsmøta sine i 1949 og 1953, og pa LO-kongressane kom han ikkje tilbake før i 1973. Fleire av forbunda i LO har likevel bruka songen heile tida, og det same har Sosialistisk Folkeparti og etterkommaren Sosialistisk Venstreparti .

Sja og [ endre | endre wikiteksten ]

• Første Internasjonalen
• Andre Internasjonalen
• Tredje Internasjonalen
• Fjerde Internasjonalen
• Sosialistiske Internasjonalen

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

Originaltekst av Internasjonalen ved Wikisource   (fr) .

• Internasjonalen pa nynorsk