Hugh Redwald Trevor-Roper
(
15. januar
1914
–
26. januar
2003
) var ein framstaande
britisk
historikar og
professor
ved
universitetet i Oxford
. Spesialfelta hans var
tidleg moderne
britisk historie
og historia til
Nazi-Tyskland
.
Trevor-Roper var fødd i Glanton i
Northumberland
i
England
, der faren var lege. Han vart utdanna i Oxford i klassisk og moderne historie. I 1940 fekk han publisert si fyrste bok, eit verk om
William Laud
der han utfordra dei radande oppfatningar kring Laud.
Under 2. verdskrigen jobba Trevor-Roper i
Secret Intelligence Service
, der han ei tid arbeidde med a sikre radiokommunikasjonen, seinare med a dekode meldingar utsende fra den tyske kontraspionasjen,
Abwehr
.
I 1945 fekk Trevor-Roper i oppdrag a undersøke tilhøva kring
Adolf Hitlers
død, og motbevise
Sovjetunionen
sine pastandar om at Hitler var i live og budde einkvan staden hos vestmaktene. Arbeidet sette han i stand til skrive si mest kjende bok,
The Last Days of Hitler
, der han fylgde Hitler i hans ti siste levedagar. Etter utgjevinga mottok Trevor-Roper dødstruslar fra Stern-banden, som meinte Trevor-Roper la for mykje vekt pa Hitlers karisma, og samstundes hadde friteke det tyske folk.
Hovudtemaene i tidleg europeisk historie var for Trevor-Roper intellektuell vitalitet, religionsstridar og avvik mellom protestantiske og katolske statar, der dei sistnemnde var fragatt av fyrstnemnde bade økonomisk, politisk og
konstitusjonelt
. Europeisk oversjøisk ekspansjon var ei av fleire fylgjer av desse prosessane. Ekspansjon var eit hovudelement i tidleg moderne europeisk historie. Her sikta han bade til
kolonibygginga
og den intellektuelle utvidinga med reformasjon, nasjonalistisk tenking og opplysningsideane. Hekseforfylgjingane pa 15-1600-talet sag Trevor-Roper som reaksjon mot den gryande veksten i ulike doktrinar, og som kunne sporast tilbake til striden mellom det fornuftsbaserte verdssynet hevda av
Erasmus fra Rotterdam
og andre
humanistar
, retta mot dei andelege verdiane i
reformasjonen
.
Trevor-Roper uttala at historie ma forstaast som ein
kunst
og ikkje som
vitskap
og hevda at førestillingsevna var den største nøkkelevna hos ein historikar. Historia var full av kontingens og forteljinga om fortida var korkje ei om vedvarande framgang eller om forfall, men utslag av hendingar og særleg av personar sine val pa gjeldande tid. Sjølv om Trevor-Roper erkjende sosiale trendar sin innverknad pa historia, var det individuelle handlingar som utgjorde forskjell. Trevor-Roper føretrekte artikkelen framfor boka som medium. I sine artiklar om sosialhistorie i 1950- og 60-ara var han under auka paverknad fra den franske ≪Annales-skulen≫, særleg
Fernand Braudel
, og gjorde mykje for a introdusere Annales-skulen til engelsksprakleg allmente.
Trevor-Roper fann i disputten mellom puritanar og arminiar den viktigaste grunnen til
den engelske borgarkrigen
. Usemja dreia seg om saker som fri vilje kontra
predestinasjon
, om preiker og betydninga av
sakramenta
, fyrst seinare handla striden om
Church of England
. Puritanarane ynskte ei desentralisert og meir likeverdig kyrkje med vekt pa lekfolket, medan arminiarane ynskte ei ordna kyrkje med eit fast
hierarki
med
biskopar
pa toppen og vektlegging pa guddomleg rett og frelse gjennom den frie viljen.
Som historikar i engelsk historie vart Trevor-Roper særleg berømt for sine disputtar med samtidige historikarar som
Lawrence Stone
og
Christopher Hill
. Deira materialistiske forklaringar til den engelske borgarkrigen angreip han med entusiasme. Trevor-Roper gjekk sterkt i møte med kristensosialisten
Richard Tawney
, Hill og Stone, som la til grunn at den britiske
adelen
var pa veg oppover økonomisk i hundrearet føre den engelske borgarkrigen. For desse historikarane var dette ein viktig grunn til borgarkrigen i 1642. Trevor-Roper hevda at medan folk i embetsposisjon og sakførarar vart rikare, opplevde den lagare landadelen nedgang, og at det var ei arsak til borgarkrigen. Ei tredje gruppe, J. H. Hexter og Geoffrey Elton, hevda borgarkrigen ikkje kom av korkje.
Trevor-Roper angreip historiefilosofar som
Arnold J. Toynbee
, marxistiske
Edward H. Carr
og kollegaen
A.J.P. Taylor
for deira oppfatningar om grunnane til den andre verdskrigen.
I 1979 vart han adla, og valde tittelen
Baron Dacre of Glanton
. Han døydde i Oxford i 2003.
- Hitlers siste dager
, 1948 og 1966
- Om hekser og heksejakt
, 1968
- Johan Scharffenberg:
Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep pa Bernadotte
, 1958
- Archbishop Laud, 1573-1645
, 1940.
- The Last Days of Hitler
, 1947.
- Historical Essays
, 1957.
- "The General Crisis of the Seventeenth Century" pages 31-64 from
Past and Present
, Volume 16, 1959. online
[
daud lenkje
]
- "A. J. P. Taylor, Hitler and the War" sid. 86-96 fran
Encounter
, Volume 17, juli 1961.
- Blitzkrieg to Defeat: Hitler's War Directives, 1939-1945
, 1965, 1964.
- The Rise of Christian Europe
, 1965.
- Hitler's Place In History
, 1965.
- The Crisis of the Seventeenth Century: Religion, the Reformation, and Social Change, and Other Essays
, 1967. full text online
- The Age of Expansion, Europe and the World, 1559-1600
, ed. Hugh Trevor-Roper, 1968.
- The Philby Affair : Espionage, Treason, And Secret Services
, 1968.
- The Romantic Movement And The Study Of History: the John Coffin memorial lecture delivered before the University of London on 17 February 1969
, 1969.
- The Plunder Of The Arts In The Seventeenth Century
, 1970.
- Queen Elizabeth's First Historian: William Camden and the Beginning of English "Civil History",
1971.
- A Hidden Life: The Enigma of Sir Edmund Backhouse
, 1976.
- Princes and Artists: Patronage and Ideology at Four Habsburg Courts, 1517-1633
, 1976.
- History and Imagination: A Valedictory Lecture Delivered before the University of Oxford on 20 May 1980
, 1980.
- Renaissance Essays
, 1985.
- Catholics, Anglicans and Puritans: Seventeenth Century Essays
, 1987.
- From Counter-Reformation to Glorious Revolution
, 1992.
- Letters from Oxford: Hugh Trevor-Roper to Bernard Berenson
. ed. Richard Davenport-Hines. L.: Weidenfeld & Nicolson, 2006 (
ISBN 0-297-85084-9
).