Honore Daumier
(
26. februar
1808
–
10. februar
1879
) var ein
fransk
malar, grafikar, bilethoggar og karikaturteiknar. Han var ein pioner innan kunstretninga
realismen
kring midten av 1800-talet.
Daumier var fødd i
Marseille
. Han skaffa seg kunnskapar om
litografisk
teknikk og starta med a lage klisjear til musikkforleggjarar og reklameillustrasjonar. Etterkvart leverte han ogsa bokillustrasjonar.
Han vart lagt merke til og fekk i 1831 plass i staben til humorbladet
La Caricature
, leia av Charles Philipon. I dette bladet starta han med beisk
satire
a synleggjere eit gradig borgarskap, samt korrupte og udugelege aktørar i alle lag av samfunnet med juridisk og politisk makt.
Daumier sin karikatur av kongen som
Gargantua
førte til at Daumier sat fengsla i seks manader i 1832.
La Caricature
slutta kome ut 1835, men før det var Philipon ute med eit nytt blad,
Le Charivari
. Der heldt Daumier fram med a latterleggjere borgarskapet og tok i bruk sekvensar, slik at ei teikning i ei utgave bygde opp under teikninga som kom i den neste, nær opp til dagens seriestriper. I alt omfattar oversikta over desse litografia 3 958 plater.
Ara 1862-65 konsentrerte Daumier seg om malarkunsten. Stilen i maleria hans var han mykje annleis enn teiknekunsten. Maleria er haldne i mørke, dystre fargetonar. Bilete som
Kristus og apostlane hans
,
Den gode samaritan
,
Don Quixote og Sancho Panza
,
Kristus vert spotta
,
Den innbilt sjuke
,
Det første bad
og
Vaskekona
viser ulike sider ved ein malar som var oppteken av rett og gale.
Daumier dreiv ogsa som skulptør pa sine eldre dagar. Statuetten
Ratapoil
, ein karikatur av
Napolen III
, er den mest kjende.
Malaren Daumier vart lite paakta før han døydde. Rett nok samla
galleristen
M. Durand Ruel ei utstilling i 1880 som viste at Daumier var pa høgde med dei fremste malarane i samtida. Daumier var da vorten blind og budde i eit lite hus i
Valmondois
, som
Camille Corot
hadde stilt til radvelde for han. Der døydde Daumier.
Verkeleg ry som malar fekk han ikkje før ved verdsutstillinga i
Paris
i 1900.
- Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon