Halakha

Halakha ( hebraisk ??????? h?l?kh? ) er jødisk religiøs lov etter rabbanittisk-jødisk tradisjon. Grunnlaget for halakhaen er Toraen (dei fem mosebøkene) med sine 613 bod og fortolkinga av desse i Misjna . Etter rabbanittisk tradisjon er det 613 bod i Toraen. Nokre av desse boda er retta utelukkande eller hovudsakleg mot menn eller kvinner; nokre berre til kohanim (kohanittar, prestefamiliar) og leviim (levittar, tempeltenarfamiliar); nokre berre til dei som driv landbruk innanfor landet Israel ; og mange galdt berre da Tempelet i Jerusalem stod. Slik er det under 300 av dei 613 boda som faktisk er bindande i dag.

Mens ein del jødiske og andre israelittiske grupper har hevda at den skriftleg overleverte Toraen er den einaste autoritative kjelda til jødisk lov (slik som sadukkearane og karaittane , og og samaritanarane ), held den største gruppa av jødar, dei rabbanittiske jødane, pa trua om at det og finst ein autoritativ munnleg lov . Desse munnlege tradisjonane vart traderte av farisearane under tida at det andre Tempelet stod og vart seinare skrivne ned i Misjna og kommentert, kritisert og utvida av seinare generasjonar av jødiske lærde.

Rabbanittisk jødedom har alltid halde pa at bøkene i Tanakh &mdash' og kalla ≪den skriftlege Toraen≫ ? alltid har vorte tradert saman med ≪ den munnlege Toraen ≫. I forsvar for denne tolkinga peikar tradisjonelle rabbanittiske jødar gjerne pa at det i sjølve torateksten er mange udefinerte ord og mange nemnde prosedyrar som ikkje har forklaring eller framgangsmate i grunnteksten. Dette, argumenterer dei, tyder at lesaren er venta a kjenne desse detaljane fra den andre, munnlege versjonen. Denne parallelle tradisjonen var opphavleg berre munnleg tradert og kom dermed til a bli kjend som ≪ den munnlege Toraen ≫.

Ved rebbi Jehuda hannassi (kring 200 evt.) si tid, etter Jerusalems øydelegging, vart mykje av dette materialet skrive ned og redigert saman i det som kom til a bli kjent som Misjna . Over dei neste fire arhundra kom denne nedskrivne lovkoden til a bli diskutert, debattert og kommentert i bae hovudsentera for jødedommen pa den tida ? Israel og Babylon (det noverande Irak ), og kommentarane til Misjna fra desse to samfunna kom til a bli redigerte saman i kvar si skriftsamling ? Talmud jerusjalmi og Talmud babli . Desse att har vorte utlagt med kommentarar fra mange toralærde gjennom arhundra.

Rabbinsk halakha, eller det tradisjonelle rammeverket for rabbanittisk-jødisk liv, er altsa basert pa ein kombinasjon av studium av den skriftlege Toraen pa den eine sida og den munnlege Toraen , det vil seie Misjna , halakhisk medrasj og Talmud med sine kommentarar, pa den andre. Halakhaen har utvikla seg sakte, gjennom eit presedensbasert system. Litteraturen av spørsmal til toralærde og dei nøye overveide svara deira blir kalla responsa (pa hebraisk ????????? ???????????? [??’?l?t ut???ot]). Over tid, etter som praksisane utvikla seg, vart nye kodifiseringar av jødisk lov som baserte seg m.a. pa desse responsaa nedskrivne. Slike kodifiseringar inkluderer Misjne Tora , Arba‘a turim ( Tur ) og Sjul?an ‘arukh . Den sistnemnde blir rekna som den viktigaste i tradisjonell europeisk jødedom og blir sett pa som autoritativ for det meste av tradisjonell askenasisk og sefardisk tradisjonell og ortodoks praksis fram til vare dagar.

Sja og [ endre | endre wikiteksten ]

Kasjrut
Pesah
Sjabbat
Denne jødedomsartikkelen er ei spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han .