Filologi (fra gresk φιλολογ?α, philologia , 'kjærleik til ord, tale') er vitskapen om spraket og litteraturen til eit folk, til dømes klassisk filologi og germansk filologi. Sprakstudiet i seg sjølv, lingvistikken , er ein av fleire vitskapar som har basis i filologien.

Opphavleg vart ordet brukt einstydande med klassisk filologi , vitskapen om spraket, litteraturen og kulturen til dei gamle grekarane og romarane . I dag bruker ein ordet om sprakstudium som heile, om hermeneutikk (fortolking), om oldtidskunnskap og om historiske studie av litteratur.

Ein filolog arbeider ofte ved undervisings- og forskningsinstitusjonar, pa bibliotek , i media , forlag , museum eller i offentleg administrasjon.

Fagomrade innan filologi [ endre | endre wikiteksten ]

• Indoeuropeistikk

• Klassisk filologi
  • Bysantinistikk
  • Gresk filologi
  • Latinsk filologi

• Moderne filologi
  • Anglistikk
  • Baltistikk
  • Fennistikk
  • Germanistikk (germansk filologi)
  • Hungarologi
  • Keltologi
  • Romanistikk (romansk filologi)
  • Skandinavistikk
  • Slavistikk (slavisk filologi)

• Orientalistikk (orientalsk filologi) og Afrikakunnskap
  • Afrikanistikk
  • Altaistikk
  • Arabistikk
  • Armensk filologi
  • Assyriologi
  • Egyptologi
  • Etiopistikk
  • Hettittologi
  • Indoiranistikk
    • Indologi
    • Iranistikk (iranologi)
  • Judaistikk
  • Koptologi
  • Kurdologi
  • Sumerologi
  • Turkologi

• Japanologi
• Sinologi
• Tibetologi

• Samanliknande sprakvitskap

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

≪filologi≫ i Store norske leksikon , snl.no.

• ≪filologi≫ i Nynorskordboka .
• ≪Filolog≫ ved utdanning.no