Eduard Toll
|
|
|
Fødd
| 2. mars
1858
Tallinn
|
---|
Død
| 1902
Aust-Sibir-havet
|
---|
Nasjonalitet
| Det russiske imperiet
|
---|
Omrade
| naturvitenskap
,
zoologi
,
paleontologi
,
geologi
,
Polarforsking
,
polarforskning
|
---|
Yrke
| oppdagar
,
paleontolog
,
zoolog
,
geolog
,
naturvitar
,
polfarer
,
Cartographic author
|
---|
Alma mater
| Det keiserlige universitet i Dorpat
|
Eduard Gustav von Toll
[a]
(
2. mars
1858
–
1902
) var ein
russisk
baron
,
geolog
og
polforskar
. Han vart fødd i 1858 i
Reval
(i dag
Tallinn
i
Estland
) og døydde i 1902 ein ukjend stad i
Nordishavet
. Han vert ofte berre kalla
Baron Von Toll
eller
Eduard V. Toll
og høyrte til ein adelsfamilie av
baltisk
-
tysk
opphav. Han var gift med baronesse Emmy von Toll.
Toll utdanna seg ved
Universitetet i Dorpat
(
Tartu
) som
zoolog
i 1882. Alt medan han var student reiste han til
Middelhavet
for a studere dyre- og planteliv og geologi i
Algerie
og
Balearane
.
- I 1893 leia Toll ein ekspedisjon for Petersburg vitskapsakademi til nordlege delar av
Jaktusk
og utforska dei nedre delane av elvane
Lena
og
Khatanga
. Eduard Toll var den første til a kartlegge
plataet
mellom
Anabarelva
og
Popigaj
og ein fjellrygg mellom
Olenek
og Anabarelva (som han kalla opp etter
Vasilij Prontsjistsjev
). Han gjorde og geologiske undersøkingar rundt elvane
Jana
,
Indigirka
og
Kolyma
. I løpet av eit ar og to dagar tilbake la ekspedisjonen 25 000 km, der 4200 km var opp elvane, og gjorde
geodesiske
malingar langs vegen. For dette harde og vanskelege arbeidet gav Det russiske vitskapsakademiet Eduard V. Toll Den store sølvmedaljen av N.M. Prozjevalskij.
Den russiske polekspedisjonen 1900-1903
[
endre
|
endre wikiteksten
]
I 1900-1902 leia Eduard Toll ein ekspedisjon for Petersburg Vitskapsakademi til Nysibirøyane.
Den russiske polekspedisjonen
pa skipet
≪Zarja≫
(Заря) hadde som mal a finne det segnomsuste
Sannikov Land
. Under denne reisa, og særleg under overvintringa nær nordvestdelen av
Tajmyrhalvøya
og vestlege delar av Kotelnyøya, utførte Eduard Toll omfattande
hydrografiske
, geografiske og geologiske undersøkingar.
Pa grunn av særs harde istilhøve matte ekspedisjonen vere to vintrar i regionen rundt dei forblaste Nysibirøyane. Til slutt reiste Eduard Von Toll til
Bennettøya
med slede og
kajakk
i lag med tre ekspedisjonsmedlemmer.
Skipet ≪Zarja≫ prøvde a na Bennettøya for a evakuere Toll og mannskapet hans, men nadde aldri fram pa grunn av istilhøva. Toll hadde tydelegvis vald a ga sørover mot kontinentet, men det fanst ikkje spor etter dei fire mennene og dei vart aldri funne att.
To leiteekspedisjonar vart sende ut varen 1903. Ein av dei, under ingeniør
M. I. Brusnev
, leita langs Nysibirøyane og den andre, under kommandør
Aleksandr Koltsjak
reiste med kvalbat til Bennetøya. Dei fann ikkje nokon av dei, men fann dagbøker og reiskap fra Zarjaekspedisjonen, som gav noko lys over kva som hadde skjedd med Baron Eduard Von Toll og følgjesveinane hans.
Eduard Von Toll vart innført pa geografiske kart av
Fridtjof Nansen
. Han namngav bukta nordvest pa
Tajmyrhalvøya
etter Eduard Von Toll. I tillegg finst elva
Tollijevaja
, eit nes pa
Tsirkuløya
i
Mininaskjera
, fjell pa
Novaja Zemlja
, det nordlegaste neset pa
Stolbovojøya
, sundet og eit plata ved
Kotelnyjøya
og den sentrale isbreen pa
Bennettøya
.
Innan visse felt, som paleontologi, zoologi og botanikk, finn ein fleire artar av dyr og planter som er kalla opp etter Baron Eduard Von Toll, som til dømes
foraminiferen
Dendrophyra tolli
(Awerinzew, 1911).