Opprydding : Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding . Sja korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp.

Det russiske forsvaret eller Dei væpna styrkane til den russiske føderasjonen (russisk Вооружённые си?лы Росси?йской Федера?ции ) er militærvesenet i Russland , sist etablert etter oppløysinga av Sovjetunionen . Den 7. mai 1992 etablerte Boris Jeltsin det russiske forsvarsdepartementet og plasserte alle styrkar i dei tidlegare sovjetiske væpna styrkane i Russiske SFSR under russisk kontroll. ^[1]

Øvstkommanderande er den russiske presidenten , for tida Vladimir Putin . Regjeringa er ansvarleg for at styrkene er i nødvendig beredskap. Det russiske parlamentet ( Statsdumaen ) utøver lovgjevande makt gjennom regjeringa. Administrasjonen av militærvesenet er styrt av forsvarsdepartementet , medan generalstaben har operative oppgaver.

Historie [ endre | endre wikiteksten ]

7. mai 1992 signerte Boris Jeltsin dokumentet som etablerte Russlands væpna styrkar, ein prosess som starta nar russiske soldatar utstasjonert i dei tidlegare sovjetrepublikkane og andre land (slik som Gruppa av sovjetiske stridkrefter i Aust-Tyskland , der dei fleste var) vart trekt tilbake til russisk territorium.

Omtrent 30 divisjonar med infanteri , stridsvogner og luftbarne styrkar, over 50 brigadar med artilleri og luftvern og over 60 regiment med luftstridkreftar vart returnert tilbake til Russland i dei pafølgjande to ara. Over 45 000 einingar med tyngre vapen og nesten fire millionar tonn strategiske reserver vart og trekt attende. Dette vart den største militære omdisponeringen i historia.

Heilt sidan Sovjetunionen hadde brote saman hadde russiske leiarar diskutert korleis dei skulle fa til eit einskapleg og truverdig forsvar ut av restane av dei tidlegare sovjetiske styrkane. Den nye russiske doktrinen kravde eit mindre, lettare og meir mobilt forsvar, med høgare grad av verva og større evner til a raskt mobilisera.

Den svake russiske økonomien pa 1990-talet gjorde reformer og modernisering vanskeleg. Forsvarsbudsjettet var lagt, noko som førte til kutt i trening, reduksjonar i løn og bustadmangel for militært personell. Dette gjekk hardt utover moralen og effektiviteten i forsvaret, men auka budsjett dei siste ara har gjort lite for a betra situasjonen.

Da Putin tok over presidentskapet i 2000 var tilstanden til det russiske forsvaret omtrent det same som nar Sovjetunionen kollapsa. Mykje av utstyret var minst eit tiar gammalt, og berre delar av dette kunne framleis kallast effektivt. Korrupsjon var og eit problem, og den første Tsjetsjeniakrigen tappa reservar og utstyr fra forsvaret. Putin sjølv karakteriserte militærvesenet pa den tida som ≪eit tungrodd og ekstragavant militærapparat≫. Militær- og politivesenet pa den tida brukte over ein tredjedel av budsjettet til nasjonen. I Putins første term vart forsvaret omorganisert, og redusert i storleik med opp til 30 %.

Planen for reduksjon av talet pa militære einingar under reforma som byrja i 2008 var slik: ^[2]

Sja og [ endre | endre wikiteksten ]

• Den keisarlege russiske hæren , hærstyrkane i Det russiske keisarriket 1721-1917
• Den raude armeen , hærstyrkane i Sovjetunionen 1918-1945
• Sovjethæren , hærstyrkane i Sovjetunionen 1946-1991

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

Commons har multimedium som gjeld: Det russiske forsvaret

• Nettstaden til det russiske forsvarsdepartementet Arkivert 2016-11-25 ved Wayback Machine . (russisk, engelsk)