Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
| Debian
|
|
|
|
| Utviklar(ar)
| The Debian Project
|
|---|
| Utgjeve
| 16. august 1993
|
|---|
| Nyaste versjon
| 12.5
(10. februar 2024)
[1]
|
|---|
| Plattform
| x86_64
,
ARM
,
MIPS
,
System/390
,
ppc64
,
ARMv8-A
,
x86
|
|---|
| Bygger pa
| GNU
,
Linux-kjernen
|
|---|
| Oppdateringsmetode
| dpkg
|
|---|
| Avleidde system
| MX Linux
,
Proxmox VE
,
Ubuntu
,
Kali Linux
,
PureOS
,
Astra Linux
,
SteamOS
,
Raspberry Pi OS
,
The Amnesic Incognito Live System
,
AntiX
,
Bharat Operating System Solutions
,
Deepin
,
Devuan
,
gNewSense
,
HandyLinux
,
Knoppix
,
Parrot Security OS
,
SparkyLinux
,
SolydXK
,
Unity Operating System
,
Linux mint
,
Q4OS
|
|---|
| Lisens
| GNU General Public License
|
|---|
| Nettstad
| https://www.debian.org/
|
|---|
Debian
er ein mykje brukt distribusjon av
fri programvare
og er utvikla av friviljuge fra heile
verda. Den mest kjende varianten av Debian er Debian
GNU
/
Linux
som er basert pa
linuxkjernen
og med
mange av dei grunnleggjande verktøya i eit operativsystem fra
GNU
prosjektet.
Debian vart stifta i
1993
av
Ian Murdoc
som var student ved
Purdue University
pa den tida. Han skreiv
Debian Manifesto
der han oppfordra til a utvikle ein
linuxdistribusjon
som skulle bli vedlikehelde pa eit
ope vis, i and av Linux og GNU. Han laga namnet ved a kombinere den fyrste delen av namnet til kjærasten sin Debra (no kona hans) med sitt eige førenamn ≪Ian≫.
Sidan lanseringa av dei fyrste versjonane i
1994
og
1995
har Debian vokse voldsomt. I den nyaste versjonen inneheld Debian over 8500 programpakkar og er tilpassa elleve ulike
datamaskinarkitekturar
.
Det er ogsa utvikla versjonar basert pa
operativsystemkjernene
GNU Hurd
,
FreeBSD
og
NetBSD
.
