Diklordifenyltrikloretan ( DDT ) er eit fargelaust, krystallinsk , smaklaust og nesten luktfritt organoklorid som er nært uløyseleg i vatn , men godt løyseleg i feitt . Bruk av DDT er no forbode i fleire land.

Historie [ endre | endre wikiteksten ]

DDT vart først laga i 1873 . Sveitsaren Paul Hermann Muller oppdaga at det eigna seg som insektmiddel i 1939 .

Bruk [ endre | endre wikiteksten ]

DDT er eit effektivt insektmiddel . Relativt sma mengder av stoffet gjev god effekt. Dessutan er det lite giftig for menneske , samanlikna med andre insektmiddel. Det har vore brukt mot mygg som spreier malaria og andre sjukdomar , noko som førte til færre tilfelle av sjukdomane.

Stoffet har og vore nytta i landbruket .

DDT i naturen [ endre | endre wikiteksten ]

Rovfuglar som har fatt i seg DDT legg egg med sa tynne skal at dei ikkje toler ruging . Sjølv om stoffet aldri har blitt brukt i nærleiken av Nordpolen, har det blitt funne svært store mengder av gifta i isbjørnar. Dette viser at nar gifta først har kome inn i næringskjeda vil det fa store konsekvensar, særskild for dei store rovdyra vare.

I elvar har stoffet ei halveringstid pa 26 dagar, men det vert verande lenge i jord . DDE og DDD er nedbrytingsprodukt.

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

Commons har multimedium som gjeld: Diklordifenyltrikloretan

Denne kjemiartikkelen er ei spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han .