Bosnisk bosanski
Klassifisering	Indoeuropeisk   Slavisk    Sørslavisk    Sørvestslavisk      Bosnisk
Bruk
Tala i	Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Kroatia, Slovenia, Makedonia, Kosovo, Albania, Tyrkia
Bosnisktalande i alt	4 000 000 [1]
Skriftsystem	Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt sprak i	Bosnia-Hercegovina   Montenegro
Sprakkodar
ISO 639-1	bs
ISO 639-2	bos
ISO 639-3	bos
Wikipedia pa bosnisk

Bosnisk er eit sørslavisk sprak tala i Bosnia-Hercegovina , der det er offisielt sprak , og av utvandra bosnjakar . Det blei offisielt skild ut fra serbokroatisk pa midten av 1990-talet. Spraka som i dag er kjend som serbisk , kroatisk og montenegrinsk er gjensidig forstaelege med bosnisk, men det finst forskjellar. Mellom anna kan nemnast færre ulike spraklydar og fleire lanord fra tyrkisk , persisk og arabisk .

Bosnisk har tjuefem konsonantar og fem vokalar som kan vera lange eller korte. Det er eit tonesprak som kan ha stigande eller fallande tone pa den trykksterke stavinga i eit ord. Det er eit SVO-sprak , det vil seie at den vanlege setningsstrukturen har rekkjefølgja subjekt, verbal og objekt.

Substantiv har tre kjønn (hannkjønn, hokjønn og inkjekjønn) og blir bøygde i eintal og fleirtal. Spraket har sju kasus : Nominativ , akkusativ , genitiv , lokativ , dativ , vokativ og instrumentalis . Adjektiv blir bøygde i høve til kjønn, tal og kasuset til substantivet dei tilhøyrer medan hovudverb og partisipp blir bøygde i høve til subjektet i setnngen i høve til kjønn, tal og person. Bøyingane i lokativ og dativ er i dag tilnærma like og fa substantiv har dativform.

Av dei tre sørslaviske dialektgruppene tilhøyrer bosnisk sjtokavisk , og inann denne er ijekaviske dialektar utbreidde i Bosnia-Hercegovina. Denne siste typen dialektar dannar utgangspunkt for skriftspraket, som i kroatisk (men ikkje serbisk).

Sidan 1700-talet har ein skrive bosnisk med latinske bokstavar . Før dette brukte ein ei bosnisk form for kyrillisk , bosan?ica , som først er kjend fra 1000-talet. Dei aller eldste innskriftene, fra 900- og 1000-talet, brukte det eldgamle slaviske glagolittiske alfabetet . Elles har bosnjakisk adel brukt skriftsystemet begovica og arabisk skrift tilpassa slavisk, arebica , under ottomansk paverknad.

Bosnisk skriftsprak blei først normert da omradet kom under austerriksk-ungarsk i 1878, og den første bosniske grammatikken kom ut i 1890. Omgrepet ≪ serbokroatisk ≫ blei brukt av austerrikarane fra 1907. Under kongedømet Jugoslavia i mellomkrigstida blei den serbokroatiske skriftnorma innført i Bosnia-Hercegovina, noko som fortsette i Jugoslavia under Tito . Etter at Jugoslavia braut saman byrja ein dyrka dei ulike spraka att. Den første bosniske ordboka kom ut i 1996 og ein ny bosnisk grammatikk kom ut i 2000.

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

Bakgrunnsstoff [ endre | endre wikiteksten ]

• Bosniske ord og frasar ved surfacelanguages.com

Denne sprakartikkelen er ei spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han .