Bhakti
(
sanskrit
?????) er eit sentralt omgrep i
hinduismen
som tyder samband, dyrking og kjærleik til
Gud
.
[1]
Det viser til eit personleg gudstilhøve prega av kjærleiksfylt dyrking fra tilbedaren si side. Bhakti er idag det dominerande elementet innan hinduismen, ikkje først og fremst i form av spesielle
sekter
, men som ei utbreidd religiøs haldning mellom vanlege folk.
[2]
Bhakti kjem til uttrykk i
Bhagavad-gita
, der
bhakti-marga
≪kjærleiksvegen≫, blir omtalt som den høgste vegen til
frelse
. Som rørsle oppstod bhakti i tidsrommet fra 400 til 800 e.Kr. mellom tilbedarar av hovudgudane i hinduismen,
Visjnu
og
Sjiva
, eller dei lokale gudane som vart identifiserte med dei. Samstundes voks ei rik
hymnedikting
fram pa
folkespraket
,
tamil
. Pa 900-talet fekk vishnuittisk bhakti ei klassisk litterær form i sanskrit-verket
Bhagavata Purana
, og ei tid seinare ei
teologisk
utforming av
filosofen
Ramanuja
. Ein reknar med at bhakti spreidde seg til
Nord-India
pa 1000-talet, der den fekk ein rad vidgjetne religiøse og litterære representantar
[3]
, mellom dei
Radjput-prinsessa
Mirabai
.
Bhakti er ein viktig lekk i utviklinga av dei nord-indiske folkespraka til
litteratursprak
, og tydde sannsynlegvis ogsa mykje for hinduismens motstandskraft i møte med
den muslimske hærtakinga av India
.
[4]
Ein trur elles at kontakten med den islamske ideen om underkasting overfor Gud kan ha vore ein paverknad i utviklinga av bhakti heilt fra byrjinga av.
[5]
Litterært sett er
Chaitanya
,
Surdas
og
Tulsidas
viktige representantar for
vishnuittisk
bhakti i Nord-India, medan den
bengalske
poeten
Ramprasad Sen
dikta glødande hymner til
gudinna Kali
pa 1700-talet.
Dei fleste bhakti-retningane var opne for bae kjønn og alle
kastar
. Typiske
riter
inkluderte resiteringar av namnet pa guden eller gudinna, a synge lovprisande hymer om guddomen, a bere eller ga med kjenneteiknande
emblem
pa kleda, og a reise pa
pilgrimsferd
til
heilage stader
knytte til guddomen. Tilbedarane gav ogsa daglege offer, anten i form av dyrekjøt eller vegetariske offer som frukt og blomar. Rituala kunne skje i tempelet eller i heimane til tilbedarane. Etter grupperitual i tempelet delte presten ut bitar av ≪restemat≫ (kalla
prasad
) etter guddomen. A sja eller a bli sett av guddomen var ein sentral del av ritualet.
[5]
Som eit straumdrag innan hinduismen skil bhakti seg radikalt fra ortodoks
yoga
og
offerritualisme
der guddommen spelar lita eller inga rolle. I Bhakti er det derimot den altomfattande kjærleiken til ein personleg guddom som star i sentrum for tilbedinga. Haldninga til guddomen kan variere, og guddomen blir til dømes likna med ein bror (
Rama
), eit barn (
Krisjna
), ei mor (Kali), eller ein elskar (Krisjna). Samstundes deler dei fleste bhakti-retningane malet om frigjering fra atterfødinga,
moksha
.
Bhakti-tilhengjarar utfører vanlegvis gudsteneste (
puja
≪oppvartning≫) av guddomen i
tempel
og i heimane sine, men sume bhakti-inspirerte retningar har vendt ryggen til all tempelkult og tilbeding av underordna guddomar. Mellom desse kan ein nemne shivaittar i
Karnataka
, sa vel som
sikh
-
guruen
Nanak
og diktaren
Kabir
.
Bhajan
-synging er ei form for tilbeding som er særmerkt for bhakti.
[2]
Sjølv om tilhøvet til ein religiøs lærar (
guru
) ofte er prega av underkasting i bhakti (stundom blir guruen rekna som ein tilsynekomst av guden), er det vanlegvis (i prinsippet) likskap mellom medlemane av ei bhakti-retning utan omsyn til
det indiske kastesystemet
. Samstundes gjeld dette først og fremst i religiøse og kultiske samanhengar, og bhakti har ikkje malbore ei sosial protestrørsle i India.
[2]
- Bhakti. (1992). I Kværne, P., Vogt, K.,
Kunnskapsforlagets religionsleksikon
(s. 43-44). Oslo: Universitetsforlaget.
- Wendy Doniger (2015), ≪Bhakti≫,
Encyclopædia Britannica
.
- ↑
≪?????≫
i
Wiktionary
- ↑
2,0
2,1
2,2
Kværne, P., Vogt, K., (1992), s. 44.
- ↑
Kværne, P., Vogt, K., (1992), s. 43.
- ↑
Kværne, P., Vogt, K., (1992), s. 43-44.
- ↑
5,0
5,1
Doniger., W., (2015).