Jean Nicolas Arthur Rimbaud
(
20. oktober
1854
–
10. november
1891
) var ein fransk poet som vart fødd i
Charleville
i
Ardennes
, nordaust i landet. Han vart fødd som det andre barnet i familien, og fekk sidan tre smasysken. Faren var infanterikaptein, og var berre heime hja familien nar han hadde permisjon. Slik gjekk han glipp av bade barnefødslene og dapsseremoniane til borna. Fra og med 1860 slutta faren med a koma heim pa perm. Paret skilde seg aldri, men mora kalla seg heretter ≪enkjefru Rimbaud≫ og faren presenterte seg som enkjemann.
Arthur Rimbaud fekk ei katolsk oppseding, og gjekk til
nattverd
fyrste gongen elleve ar gamal. Same aret vart han send til College de Charleville, der han gjorde det svært bra i alle fag bortsett fra matematikk og naturfaga. Han vann atte fyrstepremiar for skulearbeidet sitt i 1869 og sju til i 1870. Mora skaffa no privatlærar til guten; fader Ariste Lheritier som støtta opp om dei diktariske evnene hans, bade pa fransk og latin. Rimbaud fekk sett sitt fyrste dikt pa trykk i 1870, det var
"Les Etrennes des orphelins"
- ≪Nyarsgavene til dei foreldrelause≫. I 1870 vart Georges Izambard tilsett som ny retorikklærar ved College de Charleville. Izambard fekk mykje a seia som litterær mentor for den unge Rimbaud.
Da
den fransk-prøyssiske krigen
braut ut same aret, vart College de Charleville omgjort til militærsjukehus. Arthur Rimbaud kjende seg rastlaus og hoppa pa toget til
Paris
utan a ha pengar til billetten. Da toget kom fram, vart han arrestert og sett i fengsel. Rimbaud skreiv no eit brev til Izambard der han trygla om hjelp, og Izambard ordna det slik at guten vart lauslaten og overgitt i hans varetekt. Izambard tok Rimbaud tilbake til mor si, men det gjekk ikkje meir enn ti dagar før han flykta heimefra pa ny. Seint i 1870 hadde oppførselen hans vorte opprørsk; han drakk, stal bøker og sparte til langt har. I 1871 forsøkte Rimbaud a skriva til fleire franske poetar, og skreiv til slutt til
symbolisten
Paul Verlaine
, som han sende fleire av dikta sine, inkludert det hypnotiske
"Le Dormeur du Val"
- ≪Den sovande i dalen≫. Verlaine svara med a ynskja Rimbaud velkomen og betalte billetten hans til Paris.
Verlaine var pa denne tida gift og venta barn med den 17 ar gamle kona si, men hadde nyleg slutta i jobben og teke til a drikka mykje. Han og Rimbaud førte eit vilt og stormfullt liv i byen samtidig som Rimbaud skreiv slaande god poesi. Verlaine forlet til slutt familien sin og drog til
London
med Rimbaud i 1872. Her levde dei i fattigdom, men fekk noko pengar fra mor til Verlaine og tente litt pa undervisning. Rimbaud sat mykje i
Reading Room
i
British Museum
, der det var ≪gratis varme, lys, pennar og blekk≫. Rimbaud angra seinare pa tida i London.
Det utvikla seg ein stadig bitrare tone mellom Verlaine og Rimbaud, og i juni 1873 drog Verlaine aleine tilbake til Paris. Allereie 8. juli telegraferte han til Rimbaud og bad om a møtast pa Hotel Liege i
Brussel
. Rimbaud kom, men diktarane krangla konstant og Verlaine drakk mykje. Den 10. juli gjekk han til innkjøp av ein revolver og ammunisjon, og rundt kl. 16 den dagen fyrte han av to skot mot Rimbaud, sterkt paverka av alkohol. Ei av kulene trefte Rimbaud i handleddet. Fyrst klaga Rimbaud Verlaine for drapsforsøk, men han trekte seinare klagen attende, slik at Verlaine berre vart dømt til to ar i fengsel for a ha skadd Rimbaud med skytevapen. Arthur Rimbaud reiste no heim til Charleville, der han fullførte prosaverket
Une Saison en Enfer
- ≪Ei arstid i helvete≫. Verket inneheld klare referansar til forholdet til Verlaine.
I 1874 budde Rimbaud i London saman med poeten
Germain Nouveau
, der han fullførte
Illuminations
. Han møtte
Paul Verlaine
for siste gong i
Stuttgart
aret etter. Verlaine hadde no sona ferdig og vendt om til katolisismen, men Rimbaud hadde pa denne tida gjeve opp skrivinga. I ara som fylgde, var han mykje pa reise til fots rundt i Europa. Han meldte seg sa til den nederlandske kolonihæren for a fa fri tilgang til øya
Java
i det som da heitte
Nederlandsk Austindia
. Seinare arbeidde han som formann i eit steinbrot i
Larnaka
pa
Kypros
. I 1879 matte han forlata øya og venda heim til Frankrike grunna sjukdom. I Frankrike kunne ein sla fast at han hadde
tyfus
.
Aret etter drog han til hamnebyen
Aden
i
Jemen
for a arbeida for firmaet Bardey. Han fortsette arbeidet for same selskapet i
Harar
i
Etiopia
, men i 1884 slutta han i jobben og slo seg opp som sjølvstendig handelsmann av vapen og kaffi med meir. I
Harar
stifta han ein nær venskap med guvernør
Ras Makonnen
, far til
Haile Selassie
.
I februar 1891 var Rimbaud i Aden, men utvikla stadig sterkare smerter i høgre kneet av det han trudde var
leddgikt
. Den 8. mai reiste han med dampskip tilbake til heimlandet for a fa behandling, ei reise som varte 13 dagar. Vel framme i
Marseille
vart han innlagt pa sjukehus, der beinet vart amputert ei veke seinare. Etter operasjonen vart det diagnostisert med beinkreft. Etter ein manads opphald pa familiegarden i
Roche
(23. juli - 23. august), sette han seg føre a reisa tilbake til
Afrika
. Pa vegen vart helsa hans darlegare, og han matte atter leggjast inn pa same sjukehuset i
Marseille
. Her var han ei tid i store smerter saman med systera Isabelle, før han endeleg døydde av kreft den 10. november 1891, 37 ar gamal. Han ligg gravlagt i
Charleville
.
Arthur Rimbaud vert i dag rekna til
dekadanserørsla
og var ein føregangsmann for
surrealismen
. Nokre av tekstane hans er beint fram uforstaelege, kanskje er meininga at dei ikkje skal ha noka meining.
[1]
Bade det ville kunstnarlivet hans og poesien har inspirert artistar fra mange ulike miljø, m.a.
Pablo Picasso
,
Dylan Thomas
,
Allen Ginsberg
,
Bob Dylan
,
Patti Smith
,
Van Morrison
,
Penny Rimbaud
og
Jim Morrison
. Livet hans har vorte filmatisert fleire gonger, mest kjend er kanskje filmen
Total Eclipse
fra 1995, der
Leonardo DiCaprio
spelar Rimbaud og
David Thewlis
Verlaine. Forholdet mellom poetane vert i filmen skildra som eit turbulent kjærleiksforhold.
[2]
Tekstane etter Rimbaud finst ogsa i norske gjendiktingar:
Spinn etter Rimbaud
(1946) av
Rolf E. Stenersen
,
Illuminasjoner
(1981) av
Arne Kjell Haugen
og
Jan Jakob Tønseth
,
Illuminasjoner
(1994) av
Karin Haugane
samt
Ein bat i rus og andre dikt
(1994) og
Arstid i helvete
(2002), begge pa nynorsk ved
Haakon Dahlen
.
[3]
Doktorgradsavhandlinga til litteraturprofessor
Atle Kittang
tok for seg diktinga til Arthur Rimbaud.
[4]
- Le Soleil Etait Encore Chaud
(1866)
- Poesies
(ca. 1869?1873)
- Soleil et chair
(1870)
- Le bateau ivre
(1871)
- Proses Evangeliques
(1872)
- Une Saison en Enfer
(1873)
- Illuminations
(1874)
- Lettres
(1870?1891)