Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Alzheimers sjukdom
,
Alzheimers demens
eller berre
Alzheimer(s)
er ein
hjernesjukdom
som er blant dei vanlegaste grunnane til utvikling av
demens
. Sjukdommen medfører at
nerveceller
i
hjernebarken
og djupare delar av
hjernen
endrar seg og døyr. Dette fører til
hjerneatrofri
, at hjernen blir mindre, og pasienten vil gradvis fa stadig meir nedsett
kognisjon
, til dømes sviktande
minne
og andre kognitive evner, som tap av gjenkjenningseven, rørsleevne eller sprak. Demens kan ha ulike arsaker, men ved Alzheimer vil sjukdomsforløpet medføra ei gradvis forverring.
Sjukdomsforløpet tek fleire ar, men vil til slutt føra til at pasienten blir pleietrengande og til sist døyr. Typisk vil ein pasient leva 4-10 ar fra ein stiller
diagnosen
, men dette kan variera.
Ein har større sjanse for a utvikla Alzheimer med alderen, men sjukdommen kan ogsa debutera tidleg i livet. Alzheimers sjukdom raker rundt 3 % av alle over 65 ar, og 12?15 % av alle som er over 80.
Medisinen har ikkje funne solide førebyggjande tiltak eller behandlingsmatar for Alzheimers sjukdom.
Diabetes
,
høgt blodtrykk
,
høgt blodkolesterol
og
røyking
er knytt til høgare risiko for a utvikla sjukdommen, medan ein livsstil som er sunn for hjarte og blodkar er knytt til lagare risiko. Bruk av hjernen til intellektuelle oppgaver som
lesing
,
brettspel
,
kryssord
, sosial omgang eller a spela musikkinstrument medfører ogsa lagare risiko. Ogsa nokre medikament, som
betennelsesdempande middel
og
østrogentilskot
for kvinner, kan redusera risikoen, men truleg berre ved a utsetja utviklinga av han.
Visse medikament kan redusera symptom pa sjukdommen. Ved a hemma nedbrytinga av
acetylkolin
blir meir av dette stoffet tilgjengeleg for pasienten, og funksjonar som bruker denne transmittoren kan betrast. Tilstanden kan ogsa betrast ved ulike tiltak i dagleglivet og gjennom a la pasientar fa variert stimulering.
≪Alzheimers sykdom≫
i
Store norske leksikon
, snl.no.